Skolestart og nye klær. Dagen vi alltid husker.

Vemodig å se dem vokse så raskt. For bare noen dager siden var hun liten. Barnehagen var over, men hun hadde ikke startet på skolen. Hun var liten, slik jeg gjerne skulle hatt henne for alltid. Men jeg kan ikke hindre henne i å vokse, jeg kan bare hjlepe henne å utvikle seg. Se livet slik jeg ser det, være menneske.

august_outfit_2 kopier

Sommeren har vært en eneste stor reise mot skolestart. Hun så stolt, jeg så redd. Stolt av noe hun ikke helt skjønner, men alt som er større og frem i tid er noe å se frem til. Kan ikke vi lære litt av barnet i oss? Se frem og glede oss, men samtidig bare leve i nuet uten bekymringer. Og det som har skjedd, det betyr plutselig ikke så mye med mindre det gjorde veldig, veldig vondt på innsiden.

Man skulle ikke tro at det var klær på innsiden av pakken så glad som hun ble. Det henger sammen, skolestart og nye ting. Den første skolesekken. Det første penalet. Nye klær, nye sko. Så fikk vi en pakke i posten med klær for vinteren. 

august_sportsmannen_5 kopier2august_sportsmannen_5 kopier

Du får en pakke for kun 599,- som inneholder kjeledress, regntøy (bildet under) og undertøyssett (bildet i midten over) og et par reflekser. Fleecedrakten til 150,- finner du her. Stripete pilédress her til 299,-. Disse to siste inngår ikke i tilbudspakken. Dere finner kanskje gode tilbud å ta nytte av inne på sportmann.no (annonselenke)


Jeg sverger at jeg kunne se at jentungen var høyere da hun kom hjem fra to ukers ferie med pappaen. Hatten hun hadde brukt hele sommeren før hun dro, var plutselig for liten. Den gikk rett og slett ikke ned på hodet slik den har gjort tidligere. Fascinerende!

Vi gikk gjennom skapet hennes og pakket alt som var for lite. Barnehageklær, for små barn. Hun er jo ikke liten nå lenger, for nå er hun stor. Hun klarer alt selv. Det er rart at hun trenger meg mindre. Man blir såret på en helt naturlig og menneskelig måte, men så blir man uendelig stolt. Tårene presser seg på i øyekroken ved den minste anledning. Hun tegner verden og forstår at hun lever – jeg bare gråter. Ikke trist, ikke lei meg, ikke sint. Bare rørt av livet og det faktum at vi faktisk kan lage mennesker som tenker selv.

7 kommentarer

  1. Heisann
    Ville berre sei tusen takk for en herlig fantastisk blogg.
    Jeg liker å lese bloggen din, og følge deg på snapchat.
    Har følgt deg en stund, å du virker som et opprinnelig flott menneske.

    Er veldig enig i mye du skriver.
    Feks det du skriver om, er man blid å fornøgt og sprer glede.
    Får man det samme tilbake.
    Flere burde vert ops på det…
    Jeg føler det virker optimalt

    Lykke til videre

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Aud 🙂 Det er veldig fint å lese at du tar det til deg og at du tenker likt 😀

  2. Toril Kremmervik

    Kjempenydelig innlegg, og kjempefine bilder 🙂 Ja tenk nå er jenta de skolejenta 🙂 Det er da man skjønner hvor fort årene går, for plutselig blir de store, og skal ut i en ny og stor verden <3

    Det er rørende å se hvordan de utvikles til å bli mer og mer selvstendige, og når de kommer i tenårene vil de helst være uavhengig av foreldrene sine.

    Ønsker deg en kjempefin torsdag 🙂

    Hilsen Toril

  3. Tenk at vesla har blitt så stor. Jeg har fulgt deg siden før du ble gravid,og det har vært en fin reise å være med på. Å følge utviklingen til både deg og Tina Odine- det er koselig!

    1. tingjegliker

      Takk for det, Linn. Ja, det går raskt. Veldig raskt. Viktig å ha det gøy på den raske veien 🙂

  4. Kan du lage et innlegg med sminken du bruker? Gjerne en video 🙂

    1. tingjegliker

      Hei, Linda. Det skal jeg gjøre etter hvert 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *