Hva skal barnet huske deg for?

Det er ettermiddag og vi har en plan. Først må vi style håret. Det er moro. Jeg drar frem en eske med ekstensions som nesten har ligget urørt. Jentungen er ivrig og spent der hun sitter på sofakanten. Føttene hennes tripper. 

juli_TinaModell_13

–Hvor langt vil du ha det?

–Som Rapunzel, svarer hun med de store blå øynene sine. Litt sånn spørrende ser hun på meg. Hun lurer liksom litt på om jeg klarer å lage det så langt på henne. 

juli_TinaModell_14

Jeg fester på henne håret og tenker over hvor moro dette er for oss begge. Jeg får ha den fineste modellen i verden foran linsa mi, mens hun får leke eventyr og bli fotografert. Vi er jo heldige.

juli_TinaModell_16

Fletten har blitt veldig lang og hun vil ha den ennå lengre. Når jeg er ferdig løper hun bort til speilet. Hun ser på seg selv og ler. En latter som triller litt. Hun har det gøy, og det er det viktigste når vi gjør dette.

På kjøkkenet finner jeg frem tatoveringene. Hun elsker å klistre på seg tatoveringer av figurer, men nå er det sølv og gull. Hun er spent. Vi blir enige om hvor de skal være og fester dem på. Så er vi klare.

juli_TinaModell_15

Ut døra uten sko på beina. Jeg bærer med de ekstra skiftene vi skal ha også løper vi ut døra. Mobilen ligger igjen hjemme, det er viktig. Dette skal ikke bare være visuelt vakkert, det skal også være en reise vi to har sammen.

Vi ser oss litt rundt i området. Hun leter etter location med samme fokus som meg.

–Vi skulle kanskje vært en annen plass. Skal vi kjøre til et vann?, spør jeg.

–Ja!

juli_TinaModell_25

Først tok vi noen nydelige bilder ved et vann, for å så kjøre til et annet sted. Hun bladde ivrig gjennom bildene etter hvert som vi tok dem. Sa hva hun likte og kom hele tiden med innspill. Hun skjønner det. At det skal se vakkert ut på bildet altså. Ikke at hun skal være perfekt, men at helheten i bildet skal være fint.

juli_TinaModell_24juli_TinaModell_22juli_TinaModell_21

Kjole fra Ellos her (adlink)


Alt dette gjorde vi fordi hun også ville gjøre som mamma ofte gjør. Nemlig å ta bilder forskjellige plasser i ulike klær. Jeg har kommet frem til at dette kan hun få lov til å være en del av så lenge hun vil. Vi viser frem de fine kjolene og hun skal selv få lønn på kontoen sin fra firmaet til mamma. Da blir det rettferdig bak kulissene også, og vi kan vise frem eventyrene vi skaper.

Husker du noe spesielt fra din barndom? Hva husker du?

Det er disse minnene jeg er opptatt av å gi henne. Minner hvor det ikke finnes mobiler eller andre elementer i nærheten. Stunder som vi husker på. Mens vi tok disse bildene lekte vi. Vi lekte rapunsel, så klart. Og vi rømte fra en heks i skogen. Deretter var vi Elsa og Anna fra Frost. Så lekte vi Kasper og Jesper uten Jonathan.

Å være mamma er så sårt. For meg er det en oppgave som livet har gitt har meg. Jeg gjør mange rare ting. Noen ting er jeg ikke like stolt av som andre, men det gjør at jeg viser ungen min noe som er essensielt og viktig for meg:

At det er lov å være og gjøre hva man selv vil i sitt eget liv.

Hvis ikke jeg lærer henne de grunnleggende verdiene i livet, så er det ingen andre som gjør det heller. De skal ikke komme fra læreren på skolen eller fra andre mennesker. Det er jeg som er hennes trygghet. Hun stoler på meg. Det jeg sier betyr mye for henne, og tiden jeg tilbringer med henne setter hun pris på.

Barna våre vokser fra oss mens vi selv «skal bare» sjekke noe her og der. Ikke glem det. Jeg kommer aldri til å slutte å påpeke dette. Det gjør meg vondt å se barna bli satt til side fordi mobilen og alle dens apper tar tiden til voksne.

Min mamma lekte mye med meg. Hun var et barn med meg og ble med i leken, hele veien. Lekte på ekte. Slike minner vil jeg at jentungen min skal ha fra meg.

Fortell meg om noe vakkert du husker fra du var liten. Noe du gjorde med foreldrene dine som fremdeles sitter godt i minnet. Jeg vil lese om det. 

19 kommentarer

  1. Åh! Dette elsket jeg, tanken, ideen, samspillet og bildene… Kjempe fine bilder, å ekstra fine blir bildene når man vet historien bak dem… Jeg fotograferer selv, å noen ganger klør man seg i hode for å få barna med, dette var en super måte å gjøre det på!! Jeg kommer nok til å ta med meg denne ideen, for den falt jeg for! Tusen takk!! 😀 god sommer!

  2. Fantastisk! Jeg husker vi hadde det kjempegøy på skitur, men dette innlegget ga meg nye idéer til å finne på noe annet med min sønn på 5år! Det blir frem med kameraet og vekk med mobilen når han kommer hjem fra ferie med pappa´n 🙂
    Kikk gjerne innom bloggen min om du får lyst 🙂

  3. Du skriver så ufattelig fine tekster, Anette!
    Familien min har alltid vert glade i natur og eventyr. Vi har aldri vert den type familie som reiser til Malaga hvert år. Vi opplever forskjellige kulturer, og det er noe jeg vet jeg kommer til å sette pris på i framtiden. i skrivende stund er jeg faktisk i Monolittene, som er en fjellkjede i Italia, tror jeg (hehe).
    Jeg husker spesielt en gang da jeg var syk, og ikke fikk sove. Da tok pappa meg med på butikken i bare nattkjolen, sent på kvelden. Dette høres sikkert «rart» ut, men det betyr mye.

  4. Så fine bilder! Tina er nydelig, akkurat som moren.
    Jeg blir så glad når du påpeker slike ting, som legg vekk mobilen og bare «vær» der i øyeblikket. Det er jo så viktig.
    Jeg er 22 år, og husker fortsatt godt at både pappa og mamma alltid var der, til stede og lekte og tøyset med meg under hele barndommen. Et minne jeg husker veldig godt, er fra da et vennepar av mine foreldre gifta seg. Jeg var vel ikke mer enn 5-6 år, og jeg syntes bruden var så fin, og jeg var helt i ekstase av hele settingen. Etter den dagen fridde jeg til mamma og lurte på om ikke hun ville gifte seg med meg, jeg ville jo også ha brudekjole og gå oppover kirkegulvet, såklart! Mamma sa ja, det tok ikke lange stunden før vi satt i gang med å lage brudekjole og slør av noen gamle hvite gardiner og duker. Min farmor var med å sydde og vi koste oss. Ringene laget vi av pærler som vi tredde på snor. Vi inviterte resten av familien på middag, og feiret bryllup <3 Jeg i hjemmelaget «brudekjole» og min mamma kledd som seg selv, mamma. Vi ga løftet om at vi alltid skal stille opp for hverandre og at vi skal være venner for alltid! Det hele foregikk i hagen en fin sommerdag! Jeg var helt i hundre og koste meg så! Dette er et morsomt minne for hele familien og ikke minst for meg. Mamma er fortsatt min bestevenn, samtidlig som hun er en mamma for meg! Jeg er evig takknemlig for at mine foreldre satt meg og min bror først, slik som du gjør med Tina! Det betyr mye, kanskje de små ikke skjønner det der og da, men jeg tror barndommen har mye å si for hvordan livet blir når man blir eldre, og voksenlivet starter!
    All ære til deg Anette, du er gull og jeg digger deg<3 Klem

  5. Alexandra

    Helt ærlig så har jeg ingen gode minner jeg husker fra jeg var liten og jeg er bare 18 år.
    Ikke husker jeg noe hyggelige minner og ikke hadde jeg så mangen heller. Jeg husker en ting og det var at mamma nektet meg kontakt med pappa og at mamma hadde en kjæreste som ikke var snill. Idag har jeg problem med og stole på mennesker. Jeg har ikke 1 person i livet jeg stoler 100% på. Ikke en gang min kjæreste som også er min samboer. Men en ting er sikkert, og deg eg den gangen jeg får barn skal jeg gi de den beste barndommen og moren jeg bare klarer!

  6. Linn Trude

    Fine bilder av den fine jenta di! Da jeg var liten var vi alltid masse på kjøreturer, overalt! Ofte veldig spontane, med overnattinger rundt forbi:) Vi sang «voksensanger» fra kassett spilleren i bilen og dette er sanger som jeg den dag i dag forbinder med gode minner. Vil videreføre dette til sønnen min. Jeg er dessverre ikke noe glad i typisk «gulvlek». Det er litt dumt. Men vi finner på mye annet gøy og er mye ute.

  7. Jeg har veldig aktive foreldre som brukte mye tid utendørs med oss barna.

    Dette innlegget fikk meg likevel til å tenke på et veldig konkret minne. Det er ganske personlig, og etter litt frem og tilbake velger jeg likevel å dele.

    Pappa havnet i rullestol etter en bilulykke da jeg var 8 år gammel. Han knakk nakken og ble lam fra brystet og ned, samt halvt lam i armer/fingre.

    Da jeg var 10 år gammel skulle jeg få to kaniner, mot at jeg selv snekret både inne og utebur til de.
    Denne prosessen er et av de fineste minnene jeg har – mest fordi at til tross for ulykken var pappa fortsatt min pappa. Sammen konstruerte vi burtegninger. På rutepapir med målestokk. Vi bestemte høyde, bredde og lengde, og designet en hule i uteburet (trekantbur) samt et bur med hule og to etasjer for inneburet.

    Sammen dro vi på butikken, kjøpte material, spiker og hønsenetting. Og til slutt stod konstruksjonen.

    Ute i garasjen, med plantegningene foran oss satte vi i gang. Fra rullestolen instruerte pappa meg i bruk av sirkelsag og kappevinkler. Jeg slo inn flere spikre enn jeg trengte – da mange ble bøyd på veien. Under hele prosessen var pappa den smarte, kunnskapsrike, organiserte, kreative og praktiske pappaen jeg alltid har hatt. Men denne gangen måtte jeg være hans fingre og hender. 🙂

    Burene ble ferdigstilte og jeg fikk mine to dvergveddere. Snøpote Hvitøre og Gråøre Gråhale. Når jeg tenker tilbake var faktisk burprosjektene morsommere enn selve kaninene!

    P.s. den dagen du skriver bok så håper jeg du bruker forholdet til deg og Tina som inspirasjon. Jeg blir alltid så utrolig beveget av tekstene du skriver om/til henne <3 kos deg i Dubai!

  8. Meg og mamma danset på kjøkkenet i de tidlige morgenstunder med radioen på! Elsket det

  9. Michelle

    For en inspirasjon du er! Den dag i dag er jeg veldig takknemlig for mye forskjellig, alt fra reiser til nært og fjernt til de små hverdagstingene som at de har stilt opp på dugnad, sport og musikk aktiviteter for å se meg blomstre

  10. Da har du en fantastisk bestemor til dine barn 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *