Av.

Rommet hvor døren har vært lukket i en evighet.
Det som føles feil eller det du tror du vet.
Så mørkt, det rommet. Kan sette deg i livsfare.
En evighet er så lenge at man ikke har tid til å forklare.

naken_i_liverpool_28

Skyt meg, roper det. Men du er blind. Fortærer.
Det står stille. Røtter sterke som himmel og jord.
Min preken. Min lærer. Du er ikke annet enn vind.
Moder, se meg vakle langs ditt sinn.

Når du må lukke øynene og nyte den. Så sterk og lys.
Den lille solen skraper meg opp fra innsiden. Slipp meg ut, hvisker den.
Kjenner meg liten, det svarter til. Føler meg kvalt.
Kunne gjort alt for å bytte ut alt som gikk galt.

naken_i_liverpool_27

Du kaller meg fra dypet. Mørke, mørke.
Ta det vekk, langt. Få det til å forsvinne.
Jeg tramper, kontrollerer, styrer fra overflaten.
Du er den sorgen jeg aldri kommer til å overvinne.

Atmosfærer er styrt av din stabile eksistens.
Du sparker meg.
Hvor lenge må jeg sloss, hvor lenge må jeg fekte?
Drømmer og tanker jeg visualiserer og formerer.
Stabber meg i brystet. Det gjør vondt, men det er ekte.

3 kommentarer

  1. Breath.

  2. Aaah… det her e nåkka av det beste æ har lest på længe. Det traff nåkka i mæ…trist, ondt, sårbar(he)t, styrke. Det æ læs…. det røre nåkka i mæ som æ kanskje burde røske oppi, men som æ vandre rundt, pakke bort, arkivere vekk, å ignorere hver gang det stig tell overflata. Deili å læse , men likevel trist.. det va rett å slett Go(n)dt. Takk!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *