Baksiden av diett-medaljen

Plutselig blir alt mørkere. Stemningen går fra å være lys og munter, til å bli uforståelig. Ord betyr ingenting og tankene har plutselig blitt infisert av en pessimisme du aldri har opplevd. Ingen lys glimter til, de eksisterer ikke. Det som tidligere virket logisk blir plutselig noe forferdelig. Hjernen kalkulerer hva som helst over til noe vondt.

Du føler deg alene.

Et lite pledd av ensomhet gjør sitt beste for å bre rundt seg. Mens pleddet strekker i alle hjørnene sine for å pakke deg inn, higer du etter luft der det ennå er åpent. Luftrommene blir mindre og mindre og til slutt har ensomhetens pledd erobret kroppen din. Da kjenner du tårene presse på.

Å bevege på seg er nesten umulig, for det er et trykk på innsiden av hodet du prøver å bekjempe. Du prøver holde det i sjakk. Å besvare en kommentar klarer du ikke. Det eneste du kan er å sende et blikk. Et blikk som forteller en annen at du ikke er i stand til å prate. Alt du vil gjøre er å fullføre. Minutter blir til en evighet. Klokken står stille, alt går så sakte.

Det varer helt til det er over. Til du har presset ut det siste som er igjen av vett. Plutselig løsner det. De mørke skyene av pessimisme løsner opp og lyset slipper sakte til. Du kjenner at brystet blir lettere og pusten kommer tilbake. Så skjønner du at dette er en del av det, dette må man tåle når man presser kroppen til det ytterste. Disse psykiske utfordringene må man klare å stå igjennom når de kommer.

Og det klarte jeg. De varer ikke lenge, men det føles slik når man er i det. Nå er det seks dager igjen, det skal jeg klare.

mars_goodforme_2

Shorts her og sports-bh her (adlinks)


Snappefri

Jeg tok meg fri fra snap i dag. Jeg slo av mobilen i går kveld og jeg klarer ikke slå den på igjen. Jeg trenger hodet mitt for meg selv. Skal krype inn i leiligheten min og være alene. Bare surre med ting som får tiden til å gå. Kanskje jeg til og med skal tegne litt, hvem vet.

På torsdag er Joakim med meg, da skal vi snappe masse. Og på lørdag når jeg stiller skal vi prøve å sette snappe-rekord. For deg som ikke følger og vil følge, så heter brukeren min Tingjegliker.

Ønsker deg en fantastisk 1. påskedag, hva enn du gjør. Her blir det en hard treningsøkt både fysisk og psykisk. Rygg, mage og biceps i dag.

6 kommentarer

  1. Savnet snapene dine men synes det er helt riktig av deg å ta pauser fra det! Imponert over deg og viljestyrken din! Lykke til de siste dagene<3

  2. Tusen takk for den første kommentaren 🙂 Jeg tror ikke det blir noen tur senere i høst, men du skulle absolutt ha blitt med oss i juli 🙂 Takk for mange fine ord! Setter pris på det 🙂

  3. Vettu, det skal jeg prøve å få til altså 🙂

  4. Takk, Brigitte 🙂

  5. Addet deg nå på Snapchat. :3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *