Hvordan skal du pushe deg selv

Når kroppen stritter i mot, må man bruke hodet. Når hodet stritter i mot, må man huske på hvor godt det føles når økten er fullført. Når man sprekker må man tilgi seg selv og presse seg litt hardere etterpå.

mars_trening_6

Da jeg startet klarte jeg ikke å ta mer enn et par push-ups uten å sette knærne nedi. For tre uker siden kjørte jeg 10 push-ups ganger tre. Og i forrige uke klarte jeg 20 stykker på rappen. Å kjenne at man er sterkere enn før er utrolig fascinerende. Plutselig kan man gjøre mer enn man trodde med kroppen. Nesten som å ha fått utdelt superkrefter.

Man hater trening hvis man ikke mestrer noen ting. De fleste skjønner ikke at man må ha tålmodighet. Resultatene kommer ikke etter en uke, heller ikke etter to. Men hvis man holder ut litt til, så ser man plutselig at mye har skjedd og at det bare fortsetter i samme retning. Når man har kommet til det stadige har man også fått kjent på gleden av endorfinene. Da begynner man å glede seg til treningen og dørstokkmila er plutselig forsvunnet.

Jeg visste ikke hva jeg ga meg ut på da jeg tok denne utfordringen, eller oppfordringen. Men jeg har drømt om å en gang trene kroppen maksimalt for å se hva den er i stand til å utrette. Og det kommer ikke gratis, jeg har jobbet for det. Selv om det har vært noen sykt moro og spennende månender, så har det også blitt løftet mange kilo. På tre måneder har jeg fått den kroppen jeg ikke trodde at jeg selv kunne ha. Nå er det plutselig bare 10 dager igjen. Det kommer til å bli litt tomt i ettertid når jeg ikke har et fast mål å jobbe mot.

Dere spør om jeg kommer til å fortsette med Snapchat etterpå, og ja, det har jeg tenkt. Hvordan det blir, vet jeg ikke, men jeg skal finne på noe nytt og lurt. Jeg kommer ikke til å slutte å trene, jeg skal faktisk trene resten av mitt liv. Jeg skal holde meg ung og sprek! Nå har jeg bare forstått litt mer og jeg skal ta det med meg i hverdagskosten. Fy søren som jeg gleder meg til å lage masse god mat fremover!

mars_trening_1

(adlinks) Topp her og tighst her.

mars_treningmars_trening_3

Jeg skal ikke late som at det ikke er motiverende med resultater, for det er det. Jeg kan bli stående og fascinere kroppen for forandringen den har tatt over seg. At det var mulig på denne korte tiden fikk jeg fortalt, men jeg klarte aldri å se det for meg.

Så hvorfor burde man teste grensene sine på trening? Fordi at man kommer ikke til å få noen resultater mer enn før, hvis man ikke våger å presse seg selv mentalt og optimalt. Det er snakk om å bli bedre kjent med seg selv og hva man er i stand til å utrette. Trening gir energi og livsglede. Ikke på grunn av resultatene, men på grunn av selvfølelsen man får av å mestre.

Jeg er 28 år. En alder hvor man starter å kjenne på at man skulle ha startet på idrett da man var ungdom, for da kunne man rukket å bli god nok. Det er så mye som er for sent å starte på i denne alderen, tror man.

Det er helt feil. Kanskje man ikke kan bli verdensmester i skihopp, men så gjelder det egentlig bare å sette seg realistiske mål. Når du da når målet ditt, vil du føle deg som en verdensmester. Og det er jo det som betyr noe. Det du selv føler. Og du når målet når det er realistisk. Du må bare jobbe hardt for det. Og hvis du ikke klarer det, så har du ikke jobbet hardt nok.

Jeg har knekt en liten kode for meg selv her. Tidligere ble jeg litt lei meg for at jeg ikke hadde én spesifik ting jeg ble best på. Jeg er for nysgjerrig. Når jeg har mestret noe er det ikke nok driv til å holde meg gående. Plutselig kaster jeg meg over noe nytt, som jeg også vil mestre. Nå har jeg snudd på det. Jeg vil ikke bli best på én ting. Jeg vil mestre mange ting. Lære mest mulig og oppleve mest mulig.

Det å mestre resultater ved trening kan alle. Det ligger i hodet ditt og hvor mye du egentlig ønsker det. Når du slutter å lage unnskyldninger vil du merke at treningen finner plass i hverdagen. Men det skal ikke være en ting du presser mellom alt annet. Det må være omvendt. Treningen må være noe obligatorisk som du prioriterer. Dessuten føles det bedre å gjøre andre ting når treningen er fullført.

Hvordan kan du holde det gående?

Dere spør meg om tips til motivasjon. Trening og kosthold. For det første må du sette deg litt inn i hva som er bra for deg og hva som ikke er det. Å være sunn handler ikke om å knaske salat hele dagen. Du kan spise store, næringsrike måltider som metter magen skikkelig. Du kan føle deg mett og lett på samme tid.

Når du handler må du være målbevisst. Skriv handlelisten før du går i butikken og kjøp ikke med noe annet mens du står i kassa. Bestemt. Tenk på målet ditt hver gang du blir svak og planlegg måltidene. Hvis du alltid ligger tre måltid foran, vil det alltid være mat å spise når suget etter noe å tygge på kommer.

Hvis du ikke har barn du må passe på morgenen, så er det ingen unnskyldning for å ikke starte dagen med en lengre gåtur. Begynner du tidlig på jobb? Stå opp tidligere. Gå rett ut av senga uten å gjøre noe annet. Du kan tisse om du må, thats it. Du sier ikke et ord. Du tar på deg klær, jakke og sko. Så går du rett ut døra. Gå i en time med morgenradioen eller musikk på ørene om du vil. Ikke subbing. Gå raskt, målbevisst. Jogg om du vil. Vær litt streng mot deg selv. Det er kjipt å komme seg ut, men straks du er ute har du sikret deg en fantastisk dag.

(Du kan dokumentere det på Instagram om du vil, og bruke hashtag #ikkesnakk. Den tagen dedikerer jeg til alle følgerne mine som går cardio før de sier et ord på morgenen. Jeg pleier få ti-talls slike bilder, med hånden foran munnen ute i finværet, hver morgen på Snapchat. Det er enklere å samle det under en tag, så kan jeg være med å heie på dere morgenfugler.)

Får du for lite søvn? Slå av tv og legg deg tidligere. Hvis du klarer er det fint å ikke se tv i ukedagene. Heller ikke bruke til på Facebook, som jeg at vet altfor mange gjør. La mobilen ligge på kjøkkenet om natta. Har du ikke vekkerklokke? Kjøp deg en, de koster nesten ingenting. Hvis du bruker mobilen må du uansett gå til kjøkkenet for å slå den av. Da går du ikke tilbake i sengen igjen og du unngår slumring.

Hør på radioen, sett på musikk, drikk te. Mye oftere. Du blir mer effektiv på ettermiddagene og kan rydde og gjøre husarbeid unna før du lager mat for neste dag. Når du har det rent og ryddig i hjemmet føler du mindre stress. Du slapper av og koser deg mer når du først skal slappe av, og du føler at treningen ikke tar tiden fra hjemmet.

Matpakker er viktig om du farter mye. Det er sjeldent at man spiser sunt om man ikke har med egen lunsj. Lag deg matpakker dagen i forveien. Lag store mengder når du først lager middag, så legger du resten i bokser som kan spise utover neste dag.

Rens skapene for dritt. Godteri kan spises på lørdager. Kjøp litt mindre enn du har lyst på, la det aldri bli liggende noe igjen utover uken. Da har du kjøpt for mye. Du trenger ikke telle kalorier, du kan kose deg. Men sørg for å spise et skikkelig måltid før kveldskosen kommer. Da vet du at du spiser godteri for kos, ikke fordi at du er sulten.

Gå av bussen før du er hjemme og gå til neste busstopp før du hopper på den. Velg alltid trapp foran heis, selv om det er mange etasjer. Lag en regel om at du alltid skal gå annenhvert trinn i trapper (dette har jeg gjort i flere år. Innbiller meg at rumpa holder seg oppe lenger). Er du alene i trappen kan du prøve å gå veldig sakte, da får du trent rumpe og lår. Litt er bedre enn ingenting.

mars_trening_4

Du må bare tåle å velge bort noe kos og komme deg ut av komfortsonen.

Hvis du presser deg hardt nok igjennom noen uker har du kommet til et nytt nivå. Og det nivået kommer du til å trives på. Treningen blir man avhengig av når man kjenner endorfinrus og et generelt høyere energinivå gjennom dagen. Du blir i godt humør og noen problemer man har hengt seg opp i tidligere, blir man plutselig ikke så opptatt av lenger.

Det er bedre å være avhengig av trening enn ‘Two and A Half Man’, til eksempel.

Håper jeg traff noen treningsspirer med dette innlegget. Dagene går, årene går. Ingen kommer til å banke på døra di og gjøre dette for deg. Derfor kan du like greit starte med en gang.

Og en ting til: Kan jeg, kan du. Er du større enn meg? Du kan fremdeles. Kanskje det tar litt lenger tid, men du kan. Da setter du bare målet litt lenger frem og lager deg delmål.

Nå skal jeg slutte å skrive, ellers kan jeg like greit starte på en bok her. Jeg har så mye meningen og tanker rundt motivasjon at jeg kunne holdt på en evighet. Ler.

Jeg utfordrer deg til å dele innlegget med en venn og lage en treningspakt. Da kan dere motivere hverandre mot en satt dato. Føles kanskje litt enklere!

11 kommentarer

  1. Denne likte jeg veldig godt, for jeg savner motivasjoen min, til å gjøre noe som helst. Å jeg vil så gjerne ha den igjen… og er egentlig desperat etter litt tips,tanker og råd rundt dette 🙂 Tusen takk!! 🙂

  2. Takk for et utrolig bra innlegg!!! Jeg er så utrolig imponert over deg, det er jo helt fantastisk det du har fått til!!!!! Fy søren altså. All ære til deg…

    Jeg har alltid tenkt at det ikke er noe vits i å gå om morgenen. At hvis man ikke skal jogge, så kan det være det samme liksom. Kan du begrunne litt mer hvorfor det er så bra å gå tur om morgenen?
    Også lurer jeg på….hvordan vet man at man presser seg selv nok?? Jeg føler at jeg gir mye på trening, men at resultatene uteblir.. og jeg tenker ofte at «hvis» jeg hadde hatt en PT e.l som pusha meg- kunne jeg klart mye mer da??
    Takk igjen for en utrolig bra og inspirerende blogg!

  3. Kristin

    Hei! Følgjer med på bloggen din og synes alltid det er spennande å følgje med på folk som trenar mot noko spesifikt. Med ei tøff spiseforstyrra historie kombinert med toppidrett er eg naturleg nok skeptisk til denne type nedbryting av kroppen, men så lenge det ikkje går over tid og ein klarar å leve normalt etterpå er det truleg ikkje noko problem. Likevel må eg spør om du har tenkt gjennom reaksjonen din i etterkant av konkurransen? Trur du at det vil gå greit å håndtere ein meir kvinneleg kropp eller ynskjer du å forsette med same regimet?

  4. Takk 🙂 Og for noen fine bilder – du ser råtrent ut!

    Del gjerne noen sunne middager med oss også.

  5. elisabeth

    Gode tips! Spesielt det med å rense skapet for dritt 😉
    men jeg hadde bare et spørsmål ang. trening og silikon. Har ingen venner med det, så har ingen å spørre, men har selv silikon og syntes det er helt jævlig å trene spesielt bryst og noen ganger armer/rygg.. Tar aldri push-ups lenger, ikke fordi det gjør vondt, men det er ekkelt/merkelig?! har du samme problem eller et det bare jeg som overtenker på de, mens jeg trener? haha

  6. Åh jeg er så glad for at jeg begynte å følge bloggen din. Du har beina planta godt på jorda! Du har en unik stå-på vilje, og jeg digger deg! Du ser fantastisk ut! 🙂 jeg var redd du skulle bli litt overfladisk når du begynte med fitness, men du gjør ikke noe annet enn å motivere, og virkelig stå på! 🙂 Masse lykke til!

  7. Du er så inspirerende, jordnær og flink! TAKK for at du kommer med slike inspirerende innlegg. I tillegg syns det er veldig gøy at du tar oss med på fitness-reisen din – du er helt utrolig!

  8. Herlighet så flink du er til å skrive!

    I ca 4 år har jeg hoppet frem og tilbake på treningen, men alltid avsluttet etter ganske kort tid. Jeg var verken tålomdig nok eller hadde motivasjon og trening var ikke noe for meg, var jeg i alle fall helt bestemt på. Men i slutten av januar begynte jeg å trene hjemme, og plutselig idag har jeg trent i snart 2 og 1/2 måned, kroppen har forandret seg, jeg har muskler jeg ikke ante jeg kunne få, kostholdet mitt har endret seg automatisk og jeg har det bedre. Hvorfor jeg fikk det til denne gangen har jeg ikke peiling på, men jeg er veldig glad for det!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *