Torsk og potet. 11 dager igjen.

Å ha et diett-hode er mulig. Jeg har fått æren av å kjenne på det. Litt som å være litt beruset, nesten. Man blir litt treigere  til å tenke ut ting, og dagdrømming uten mål og mening blir tomrom. Tomme dagdrømmer. Jeg tar meg selv i å sitte på andre tanker uten å forstå hva jeg egentlig tenker på. 

mars_mat

Stripe cutout dress her (adlink)


Er du lei torsk? Folk spør meg hele tiden. Nei, jeg er ikke det. Jeg elsker torsk. Det er heller ikke sjokolade jeg får lyst å spise, men mat. Karbohydrater. Sulten er merkelig. Den er ikke i magen, heller ikke helt i hodet, men på en merkelig måte på tunga og i kroppen. Kroppen lengter etter et skikkelig påfyll.

På en måte virker 11 dager som en evighet. På en annen måte er det absurd nære. Alt jeg har jobbet for, alt jeg har holdt på med i over tre måneder. Det er snart over. Kapish. Ferdig liksom. En ende jeg gruer meg til å møte, men gleder meg til å smake på.

I går veld trente jeg på Partner Gym med Christian. Bein. Tidligere på dagen hadde jeg trent cardio på Oslo Bokseklubb  med Kevin. Det går bra på trening. Da er det trygt. Det vanskelige er å være alene og ikke kunne spise mer. Vite at den eneste maten som er igjen må vente til i kveld.

Det er bare å holde ut nå, egentlig. Jeg prøver å fokusere på å nyte det. Nyte den siste tiden hvor jeg faktisk presser meg selv og utfordrer meg selv. Når det er over, så er det jo over. Det kommer til å føles ut som et knips. Alle den jobbinga og det strevet for et knips? Og så klart, jeg har muligens for første gang klart å trene klar sommerkroppen før sommeren har kommet da. Da er det bare å vedlikeholde den!

Jeg skal dele noen kule bilder fra Sandefjord Open i ettermiddag. Lag deg en fin tirsdag, jeg skal trene bra i dag og gjøre meg selv stolt.

11 kommentarer

  1. Hei Anette. Jeg følger deg på mail og ønsker deg lykke til i sandefjord. Jeg har akkurat begynt med diett og styrketrening og lurte på en ting; når du skriver at du spiser havregryn og eggehvitter til frokost, hvordan spiser du dette? Blander du det og steker det, eller?

  2. Hei! Jeg skrev en kommentar for noen dager siden med samme spørsmål, men fikk ikke svar. Jeg betalte for å få tilgang til alle mailene dine forrige uke, men kan ikke se å ha mottat en eneste en. Hvor finner jeg disse?

  3. Haha, du og Joakim i bilen, diett-hode… Hahah, lo meg ihjæl! Joakim er herlig!

  4. Hei, ditt tøffe supermenneske (for det er du).

    Jeg har lenge tenkt på å legge igjen en kommentar på bloggen din, men som med mye annet har det blitt med tanken- frem til nå i kveld.
    Jeg har lest bloggen din i mange år, om ikke daglig, men ukentlig. Du skriver godt, og med forskjellige temaer som treffer. Det var du som inspirerte meg til Facebook-pause. Nå inspirerer du til trening, helt ubevisst har motivasjonsboosten satt seg fast i meg, pga deg.
    Jeg har trent i mange år, spist sunt, har 1 skolebarn, 1 bhg-barn, samboer i typ 9 år, A4- jobb, flink-pike-syndrom, alt på stell, aldri godt nok. I slutten av fjoråret gikk jeg på en skikkelig smell. Kroppen orket ikke mer. Hodet var et kaos. Hadde ikke motivasjon til å dusje engang. Mye jobbing med tankene, og jeg er endelig meg selv igjen, bare i en mer roligere utgave.

    Så startet du å snappe. Høres helt rart ut (også i mitt hodet), men jeg gleder meg til kvelden. Da har jeg samlet opp snappene dine. Du inspirerer. Du rekker så mye, du smiler likevel, du orker snappe når du har en dårlig dag, du er ærlig, usminket, bustete på håret. «I dag har vi god tid, vi har en time til vi må gå. Jeg skal blogge litt», og jeg tenker: HÆ? God tid, sier du mens du står der med morgenfjeset ditt, mens datteren din fortsatt sover. På de snappene inspirerer du meg, jeg har nemlig løpt hele livet. Alltid tenkt på det neste jeg må gjøre. Du får meg til å tenke. Du inspirerer til sunn livsstil, du inspirerer til mindre tilgjengelighet for verden utenfor, når du er sammen med jenta di.

    Du reiser alene, noe jeg aldri hadde turt, men tanken har streifet meg -hadde jeg klart det uten å bekymre meg i hjel for alle mulige ting som kan gå feil- Igjen, du inspirerer. Kanskje jeg en dag bare reiser med gutta mine. Alene. Krymper meg ved tanken.

    Nå skal du stille i bikinifitness og jeg er kjempeimponert! Du setter deg mål og gjennomfører. Det er etter mitt skjønn en av de beste egenskapene. Du er beinhard, tøff, utsetter deg for fristelser underveis. Og SMILER (i hvertfall utad), hvor henter du det fra? Super-menneske. 🙂 Stå på de siste dagene. Du så fantastisk ut i fjor, og ser fantastisk ut nå. Du har vunnet uansett utfall.

    Skitt. Dette er den lengste kommentaren jeg noen gang har skrevet!! Skulle jo bare gi deg noen gode ord på veien, men ble mer enn jeg hadde tenkt. 😀

    Masse lykke til. Nå skal jeg se på dine siste snap. Klapp klapp. 🙂

    Hilsen Anita

  5. Jo, takk. Det er sant. Spesielt å erfare det 🙂

  6. Så flink du er! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *