Fotograferer baby på hjemmebesøk

For to uker siden fotograferte jeg denne yndlingen hos en av mine lesere. Det er fantastisk å kunne ha kunder som på en måte kjenner meg. Det gjør meg enda tryggere på jobb. Å fotografere babyer er det beste jeg kan gjøre på oppdrag. Reklame og slikt er også moro og utfordrende, men dette gir meg noe spesielt. Dette er vekk fra medier og kaos, dette noe annet i mitt univers. Her er jeg meg utenfor alt jeg holder på med i medier. Og det aller beste er at det ikke er meg selv jeg kan fokusere på. For straks du møter øynene som dette, så handler livet om noe helt annet enn hverdagem på autopilot. Å få den lille kjemien til et fremmed barn føles utrolig. Man ser den lille rett i øynene og starter en liten granskning fra ungen. Jeg må godkjennes. Noen gang skjer det umiddelbart, andre ganger må jeg bruke mer tid. Jeg vet at stress ikke er noen snarvei og må innfinne meg i at ungen har makten over min tid, i sitt rede. Det er en spennende undring, men det ender alltid med noe som foreldrene elsker å hvile øynene på. Glad for å vise frem babybildene jeg tar, selv om det som oftest aldri blir vist. Jeg respekterer kundene mine og legger aldri ut bilder uten tillatelse. Jeg respekterer også at ikke alle har et ønske om å være på Internett. Og når jeg får lov til å vise bilder, skriver jeg ikke hvem kunden eller barnet er, det spiller ingen rolle i grunn. Denne jentungen er tre måneder gammel. Jeg kom besøk til henne og hun var trygg og rolig. Dessuten er mor roligere når jeg kommer til dem. Tidligere hadde jeg studio og jeg opplevde mye gråting og stress, selv om vi alltid løste det bra. Når man skal til fotograf med babyer er det vanlig at mor stresser for at søvn, mat og humør skal være tilrettelagt. Unger er smarte og de leser oss innvendig. På grunn av den indre uroen til mor som sier «ikke gråt, smil, ikke gråt», blir ungen urolig. Men ikke hjemme. Nyfødt, baby eller småunger, det er det samme. Så hvordan kan du selv best ta bilder? Her har jeg ingen blitz. Dette er lyset utenfra. Pass på at solen ikke skinner rett på barnet, det blir blendene. Med plasser barnet hvor det er lyst utenfra. Ansiktet skal ha mest lys rett på seg. Hvis barnet ligger på gulvet kan du la det falle på hodet ovenfra. Slik at ungen får en svak skygge under nesen, og ikke omvendt.  På bildet her holder mor et pledd opp en meter bak barnet. Når fokuset er på ungen blir bakgrunnen blury og det ser ut som at bildet er tatt i studio. Og å få ungen til å smile, det er fotografens jobb. Jeg har klart å få mirakler ut av overtrøtte og umulige barn tidligere, så det behøver du ikke som mor å bekymre deg for hvis du skulle leid meg inn som fotograf. Hvis du ønker at jeg skal komme hjem til deg å fotografere ditt barn, kan du kontakte meg på mail@anetteantonsen.com – jeg pleier som oftest å sette 13.00 som tidspunkt i ukedagene når jeg selv har datteren min, men kan hele formiddager når jeg har barnefri. I helgene er jeg helt åpen for tid, men vi er avhengig av dagslys husk!  PS: Dere som allerede har hatt meg hjemme i stua, bruk gjerne hashtag anettteantonsenfoto om du legger ut bilder på Instagram. Det fungerer som en fin portefolie for meg nemlig! 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *