Denne går til alle menn som er redd for å binde seg. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om forpliktelser, dette er vel ikke så fjernt fra å handle om det samme. Jeg sikter denne posten mot dere menn som hadde henne, drømmedama, men dumpet henne i frykt for at hun skulle bli din eneste. 
Hvorfor er du så redd, mann? Hva er det på innsiden av deg som holder tilbake? Du var jo forelsket? Hun var jo noe flott som du faktisk likte veldig godt.
Kvinnen i ditt liv står foran deg. Du vet ikke det, og hun tør ikke fantasere høyt om det. Livet hennes, livet deres, ligger i dine hender og du er livredd. Den sexy, uimotståelige dama som du har elsket med oftere enn du har sett deg selv i speilet. Alle disse månedene har du aldri blitt mett, kun ønsket mer av hennes hud og nærvær. Du merker at hun har gitt seg selv til deg nå, hun er klar for å leve med deg og du begynner å gå bakover.
Helt til den dagen du forsto at du hadde henne, så elsket du henne i stillhet. Du beundret henne, lo med henne, lekte og kjærtegnet henne som en gave som kun var din. Helt frem til denne dagen hadde du det fint.
Hvorfor måtte hun ødelegge det? Alle de fine tøysestrekene, alle hemmeligheter og alle de usette sidene du var nysgjerrig på? I stedet for å være den uoppnåelige dama som du hadde elsket hinnsides med i mørket, ble hun også din i lyset. Det vil du ikke, du vil vekk.
Hva forandret seg?
Kjære menn. Dere som hopper av i dette øyeblikket. Dere som lot henne gå og kanskje angret når hun fant en annen lykke. Det er jenta i ditt liv som reiser fra deg og du lar det skje. Fordi du er redd for livet, lykken, familien og meningen. For hva forandret seg med henne?
Ingenting. Hun bare våget å tro på noe mer. Hun lot deg få henne og alt hun ønsket var å få deg i retur. Det er en følelse, ikke en fotlenke. Dere kan fremdeles tulle og le. Hun kan fremdeles være rampete og sprø slik du elsker. Forskjellen er bare at du nå kan være trygg på at hun forblir hos deg.
Men du må jo bli en annen enn du er? Nei, det må du ikke. Hvis du slutter å være med kompisene dine, hvis du slutter å gjøre det du liker, så blir ikke du deg. Da kommer hun ikke til å elske deg heller, for hun ønsker seg ikke en annen. Det er snakk om en bekreftelse på at man har hverandre.
Les også: Hvor mye bekreftelse trenger en jente?
Og er det så ille å gi seg selv til sin beste venn? Hun som kjenner deg på alle måter? Et menneske du kan lage frokost foran naken. Et individ som forguder alle dine tåpeligheter og elsker deg på ditt verste. En du deler seng og hjem med. En kropp du kjenner på alle de merkeligste og deiligste måter, som du alltid blir mer glad i og mer knyttet til. En kropp som kjenner din og som vet hvordan behandle deg for at du skal ha det optimalt.
Du kan fremdeles ta vare på kompisene dine. Du kan fremdeles reise, du kan fremdeles jobbe. Du kan fremdeles være kul og tøff og alle de tingene der.
Jeg tenker at det er trist. At det finnes så mange der ute som ikke tenker litt mer over hva livet faktisk handler om. De 1000 festene du var på kommer til å bli samlet i ett minne, for de var så like, alle sammen. Det finnes andre ting som føles bedre. Trygghet, en som står deg nærmere enn noen andre, en ledsager, en venn. Og når du gir deg selv til henne, fullt og helt, så skal det bare føles ut som meningen. Tenk så godt å kunne skape et liv sammen, sette liv til verden, bygge noe større og noe meningsfyllt for seg selv?
Så hva er det som er kult med å la henne gå når du blir redd for livet? Tror du livet handler om å være tøff og henge med gutta? Ja, det tror du kanskje. Du mister kanskje status om du får deg en familie?
Eller blir det kanskje litt ekkelt når du innser at de andre sitter med sin familie. Når de andre kan krype under dyna med sin nærmeste, mens du desperat sitter på Facebook for å flørte med en eller annen du har siklet på før. Når du må mase på kompisene for å bli med deg ut på byen, slik at du kanskje kan få med deg noen hjem.
Hvis du synes det, så er det greit. Kanskje du ikke tenker over det før senere. En gang du ser henne spasere på løkka, en vakker høstdag. Hånd i hånd med en annen mann. Kanskje en liten tanke streifer hjernen din. Hun kunne vært din, men du var ikke klar for den slags. Du hadde ikke forstått at det var henne, det kom ikke noen bedre etter. Og hun tenker nok stille i sitt sinn, at hun fremdeles skulle ønske at dere fikk det til, at du ikke lot henne gå. Men så er det for sent, man venter ikke forgjeves. For å vente tar ens krefter fra livet, det.
Da kan du fortsette å fylle opp all den potensielle kjærestetiden med søpleserier på tv. Pornhub kommer fortsatt til å ligge som mest brukte nettsted på dataen din og høyrehånda kommer jo for evig til å være der for deg. Sant?
Men hva om du slår av menyen når du først har henne der? Altså, når du lurer på om du våger eller ei å ta det videre. Hva om du slår av kompisene for et øyeblikk. Deretter slår du av Facebook, Tinder, Snapchat. Alt som ikke er menneskelig kontakt. Bare slå det av, sett deg ned, tenk litt.
Så skulle du sittet slik i en lang tid, telefonen skulle du ikke ha rørt. Du skulle ha sittet der til krampa tok deg, så skulle kjent litt på det. For hvem savner du mest da? Hvem er det som ringer deg når du ikke gir noen lyd fra deg? Hvem er det som er din nærmeste, sånn helt egentlig? Kanskje det var henne du akkurat skulle til å avkjedige.
Sannheten er at du ennå ikke har våget å gi deg selv vekk, så du vet ikke hvor mye mening det gir i livet.
Ikke gjør det igjen.
Nå hadde det vært interessant å fått noen historier fra menn som har gjort dette og følt det slik, ikke bare sinte menn i forsvarsposisjon.
Her følte jeg meg truffet selv ass.. Det er nok ikke bare mannfolk som er redde for å binde seg. Veldig bra skrevet!
Tusen takk, Sissel 🙂
Er selv 16 år og har hatt et forhold med akkurat den jenta. Som også nevnt i denne historien var jeg redd. Jeg ble truffet og sitter å tenker på henne i det jeg leser dette. Er ikke så glad i å lese men når noe fanger interessen min sånn som dette er det noe helt spesielt med det du har skrevet
Tusen takk, Jonas. Håper du finner den jenta igjen, eller at du finner ei ny ei 🙂
Utrolig bra skrevet! Jeg har lest innlegget ditt flere ganger og det treffer så bra! Jeg holder på å date en gutt som også har vært utrolig redd for å binde seg og har vært ganske vinglete. Dette på tross av at ting har vært utrolig bra mellom oss. Jeg sendte han innlegget og det traff han også. Han ble ydmyk og har nå innsett at det kanskje ikke er så skummelt å satse likevel. Så tusen takk til deg!:D
Tusen takk for at du fortalte dette, Trine 🙂 Nå ble jeg utrolig glad. Gratulerer med en ny gutt, jeg håper det varer evig om det er meningen 🙂 Klem fra meg
Hei! Ikke for å legge for mye skyld i det du skriver, men du snudde akkurat en tanke hos en redd og egoistisk mann. Drømmedama jeg har tenkt på i 5 år og vært samboer med i 2 er mitt livs kjærlighet. Allikevel har tanken streifet innom det du så pikant skriver om. Jeg har reflektert mye, men dette var den siste «dråpa» jeg trengte, og fikk en «Skjerp deg gutt!» lysende i netthinnen.
TAKK, du reddet akkurat meg fra å gjøre noe jeg ville angret på resten av livet.
Tusen takk, Jakob! Jeg ble utrolig glad for at du faktisk skrev dette til meg 🙂 Det betyr mye! Takk, takk, takk. Og hold på drømmadama di 🙂
Dette traff meg. Det ble nettopp slutt med min livs kjaerlighet for noen uker siden pga. at han har det slik. Han er 36 og har ikke mot til aa fortsette uansett hvordan jeg snur og vender paa det. Saa naa begynner jeg fra scratch igjen, men aa stole paa en mann igjen har blitt vanskelig. Stole paa noen som helst er vanskelig naa.
Takk for at du deler, Ann. Dette gjør deg kun sterkere.
Hei Anette,
Jeg er en av disse mennene. Jeg har drømmedama, men er redd. Vi har gjort det slutt noen ganger, men er for øyeblikket sammen. Jeg fikk tilsendt denne artikkelen av henne i natt. Det var veldig fint skrevet, og for meg en tankevekker. Takk for det. Når jeg har det vanskelig med tankene mine trekker jeg meg unna. Fra stort sett alle. Men hun har stort sett støttet meg. Livet med henne er så mye rikere enn uten. Men det er vanskelig å endre tankegangen. Jeg gjør det jeg kan for å endre den. Jeg vil ikke miste henne.
Fint at du deler. Hyggelig å se at disse postene fremdeles blir lest. Ta vare på henne. Kanskje kjenne litt på hva som gjør at denne frykten kommer. Det er som regel en grunn for det. Om du klarer å være stille i eget selskap og kjenne på det, så kanskje du får svarene 🙂
Hva er ditt råd, når dama har reist? Du har skjønt at drømmedama aldri kommer igjen og som følge er livet tomt og meningsløst?
Skal man bare ende det? Skyve hagla i munn og gjøre kort prosess?
«The one» leser jeg at bare er tull. At det er skap kun ett menneske som er «perfekt» for meg høres absurd ut. Kanskje hun bare var veldig flink til å få meg til å føle meg bra? Uansett, så sitter man igjen fordi man ikke turte å gi relasjonen alt når muligheten var der.
Hvor kommer man i livet, hvis alt etter dette bare vil gå nedover?
Hei, A. Jeg tror de største lærdommene i livet kommer i sorg. Og det å lære seg å ha det bra med seg selv kommer så tydelig frem. Den som er ment for deg dukker mest sannsynlig opp når du ikke leter etter henne. Når du har det veldig bra i ditt eget selskap. Og det kreves jobb for å komme dit. A