Jeg tenkte at dette kanskje er interessant. I sommer kjøpte jeg en ny sykkel til jenta, uten støttehul. Jeg bestemte meg for at hun skulle klare dette innen sommeren var over og for et par uker siden mestret hun det plutselig. I dag syklet vi til barnehagen og på vei hjem hentet vi min nye sykkel og syklet sammen hjem. Vi dro en tur på café på Metro først, jeg synes vi fortjente det i dag.  (adlink) Favorittgenser fra Vila/ Nelly HER Sykkelen er en terrengsykkel fra Merida. Jenta har samme merket på sin. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha en damesykkel. Likevel har jeg klart å finne meg en tøff sykkel som faktisk er en jenteverson. Jeg elsker rødfargen og de hvite detaljene på den. Føler meg som en konge med ny sykkel, spesielt etter at min tidligere kjæreste hentet tilbake sin sykkel på lørdag. Jeg hadde lånt den i fem år, noe som tilsvarte at den hadde blitt min i mitt hode. Ler. Følte meg som et barn da jeg fikk denne sykkelen i bursdagsgave av pappa og min stemor. (Jeg tastet litt raskt her og innså akkurat at minstemor er satt sammen av min stemor. Sånt synes jeg er moro!)

Fra sykkel til middag til dans. Så hjem igjen. Hun er helt rå på den sykkelen og jeg er utrolig stolt. Hver gang noen eldre damer kommenterer at hun er flink eller søt, må jeg bare fortelle at hun akkurat har lært seg det.  Og hvordan lærte vi det? Vi tok en runde nesten hver dag i flere uker. Det var snakk om tre minutter før hun ble lei på grunn av at hun ikke kunne det, men jeg lovte at hun kom til å klare det til slutt hvis vi bare tok den lille runden. Jeg løp bak med og holdt på bæreren mens hun syklet en runde. I tillegg har hun jo balansen fra sparkesykkelen, hun måtte bare skjønne den lille forskjellen. Jeg skal se Breaking Bad nå. Friplassen min hvor jeg slipper å tenke! I morgen er det onsdag. Hvis du lurte.