Stemningsdryss fra Birkelunden


Hei bloggen til mamma. I dag skal jeg gjeste bloggen, siden mamma har tatt alle bildene. Etter et herlig gjensyn med mamma, ventet vi på Tante Gris. Det er en venninne av mamma, som egentlig heter Renate. Hun brukte veldig lang tid på å komme seg hit, synes jeg. Flaks at jeg fikk kjøpe meg kakao med mamma sine penger. Jeg fikk voksenkopp med voksenlokk. Og et sugerør i voksenkoppen! Mamma? Du har seriøst tatt hundre bilder. Alle ser på deg.  Bah, er bare å gå inn i overse-mamma-med-kameraet-modusen. Til slutt kom Tante Gris. Da løp vi rundt og lekte kjempemasse. Noen ganger måtte jeg løpe til mamma og kose. Da var det plutselig Tante Gris som tok bildene. 



For en drømmedag! Mamma leker masse med meg, det er det beste jeg vet. Bortsett fra is da, det er faktisk det beste jeg vet. 

Jeg har faktisk ikke sett Tante Gris på veldig lenge, så det var godt å ta igjen litt skravling. 

Mamma og Renate er veldig glad i hverandre, men de ser ikke hverandre så ofte. Tante Gris bor nemlig i Trondheim nå, siden hun jobber på det teateret. Ja, hun er skuespiller. Det var flere skuespiller-venner med henne i parken i dag også. Mamma ville også bli skuespiller egentlig. Det er der hun og Renate har møttes, på teaterskole. Mamma ble smelt på tjukka mens hun gikk førsteåret da. Sånn kan det gå, takk Gud for det. 




Altså, jeg trengte egentlig ikke at alle skulle stå å passe på. Noen ganger skjønner ikke de voksne hvor flink jeg faktisk er til å klare meg selv.  Mamma og Tante Gris koser. Jeg blir tvunget til å være med på bildet. Eller. Jo. Neida, jeg dro mamma i genseren to ganger og hylte at jeg ville være med, så fikk jeg selvfølgelig det.  Og mer kos. Det er bare kos og kos og kos. Det betyr som regel at vi skal reise hjem da. Når vi kommer hjem blir jeg kjempeglad. Vil dere vite hvorfor? Fordi det har vokst masse blomster med fine farger, utenfor huset. Og tror dere ikke at mamma hadde glemt nøklene? Ole, kompisen vår som vi bor med, var langt unna. Vi måtte vente en time, og vel så det. Jeg så at gresset ikke har blitt raket heller, så da var det bare å sette i gang. 
Det er hardt arbeid. Isbilen kom kjørende i gata mens vi var ute. Flaks at jeg var så søt i dag, vi kjøpte nemlig is til fryseren. Hvis isen overlevde varmen da. Og vet dere hva? Da vi endelig hadde kommet oss inn i huset, skulle mamma bære inn diverse. Og hva tror dere hun fant i bilen da? Jo, husnøklene!  God påske. Hilsen Tina Odine. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *