Det er lov å skape øyeblikk

Det smilet over, det er ekte. Blant disse bildene finnes det smil som er tilgjort. Det er veldig vanlig når vi fotograferer barn. Men om vi snakker om noe som gjør dem glad, noe som gjør dem opprømt, så glemmer de hva vi holder på med. De fokuserer ikke på så mye i gangen. Fantasien hos barn er et eget univers. På bildet over smiler hun slik som jeg ser henne. Det er genuint og ekte. I dette tilfellet fantaserer vi om dyr som går i hagen.  Ja, en elefant faktisk. Og det er den hun titter på mens hun smiler. – Jenta mi? Vil du være en ballerinaprinsesse og løpe ute i våte gresset? Så klart ville hun det. Etter å ha sett litt på barne-tv og spist middag, følte jeg at vi måtte røre på oss. Jeg har tenkt på disse bildene om og om igjen. Hvordan jeg ville ta dem. Det er jo kaldt ute, og i dag var det vått også. Jeg fikset innstillingene på kameraet, mens hun sto klar.  – Er du klar til å løpe ut?  Hun nikker ivrig. På føttene har hun ikke mer enn et par tøysko. Strømpebuksa er hvit, med glitter. Vi har nettopp stått på badet og fikset håret hennes. Hun smilte og lagde ikke en lyd da jeg strammet inn hårstrikket. Jeg forklarte at det måtte være stramt om det skulle bli ordentlig fint. Det var helt i orden.  – Mamma! Det regner jo.  – Jeg vet det. Vil du løpe ute i inneskoene fordi om du blir våt? Hun er helt i ekstase. Så klart vil hun det. Alt som ikke er daglidags er jo superinteressant! Jeg står i døra, klar til å løpe etter henne. Så klart med joggesko på mine egne bein. Hun løper ut i kulda og jeg løper etter. – Oi, mamma! Det var skikkelig kaldt!  – Jeg vet det. Husk på det i morgen når jeg sier du må ha på den jakken, OK? Hun nikker med. Så fikk jeg faktisk inn en lærepenge i samme slengen. Jeg knipser noen bilder, så løper vi inn. Vi var ikke ute lengre enn 45 sekunder, tror jeg. Og bildene ble som dem pleier, hvis vi fanger øyeblikket. Dermed har vi skapt et senario som er vakkert, for så å fange øyeblikkene. Ingen smil inn i linsa, ingen posering, bare en nydelig jente som løper ut i en våt hage. Kledd som en ballerina. 
Vi finner en plass inne, hvor jeg kan få bruke lyset utenfra. Hun har sett meg når jeg poserer, det er ikke noe fremmed i det hele tatt.  – Mamma, jeg kan lese i boken min. Det blir fint!  Jeg blir så klart overrasket, som alltid. Det er kommer så mye nytt ut av den lille munnen, hele tiden. Dette er min prinsesse. Og dette var noen bilder fra prinsessedagen vår. Dere har jo spurt meg, mange ganger, om fototips. De fleste har mer enn gode nok kameraer til å ta flotte bilder i dag. I stedet for at barna bare skal posere og glise inn i kameraet, kan vi skape noe litt ekstra. Det er lov, så klart er det det. Vi kan fange øyeblikk, selv om vi har lagd en scene.  Dette blir mine siste tastetrykk for i dag. Jeg har faktisk jobbet ekstra mye på dataen. Det gjør meg sliten. De siste kveldene har jeg faktisk vært ordentlig mamma-sliten. Fire dager igjen til påskeferien. Nedtellingen er i gang. Og opptrappingen med treningen er også i gang. I morgen skal jeg trene to ganger. Jeg skal skrive litt om det, så dere får en ny post innen lunsj, håper jeg.  God natt, vakre mennesker. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *