Å REISE ALENE I VERDEN

HVORDAN ER DET Å REISE ALENE? Det er fantastisk. Dette spørsmålet fra leserne fortjener et eget innlegg. Jeg skal oppsummere hvordan det føles og linke til tidligere reiser, som har en egen kategori på denne bloggen. Den absolutt største ‘reise alene-følelsen’ fikk jeg av Roma. Herreminn som jeg koste meg. Dette var en plass hvor jeg aldri hadde vært og absolutt ikke kjente noen. Om du ser på det første innlegget jeg publiserte etter å ha landet, så kan du se hvor lykkelig jeg var. Det føltes så deilig. Jeg kan være ensom hjemme i leiligheten, men jeg er ikke ensom når jeg reiser alene. Jeg er fyllt av spenning og det tar aldri slutt. Nå mens jeg skriver får jeg bare lyst til å pakke bagen og reise avgårde. Her er en liten oppsummering av turen min til San Francisco. Det er en litt annerledes tur. Jeg er flink til å utnytte nettverk. I dette tilfellet hadde jeg en tidligere klassekamerat fra ungdomsskolen som studerte i Berkley. Jeg hadde ikke sett han på 10 år, men spurte fremdeles om det var mulig å komme på besøk. De fleste sier ja og tror aldri noen kommer. Jeg bestilte billetter dagen etter fra mobilen, jeg satt på en pub. Så lenge jeg har råd til billetter og barnefri, så reiser jeg. Jeg prioriterer det som investering i egen helse, så viktig er det faktisk for meg å se verden. Vedkommende lar meg sove der, fritiden tar jeg meg selv av. Jeg tog ‘barten’ hver dag inn til San Fran og reiste rundt. På universitetet ble jeg kjent med flere studenter og kastet meg med på en road-trip til Los Angeles. Her må du nesten bla frem og tilbake mellom innleggene for å se hele turen. Jeg reiste til Singapore med datteren min i 2011. Det var uken før Roma. Jeg hadde bestillt begge reisene på samme tid. Dagen jeg var hjemme i Norge leverte jeg datteren til barnefar, og reiste til Roma morgenen etterpå. Fantastisk. Her er oppsummeringen av Singapore i ett innlegg. Dette var så klart et enklere opphold da jeg fikk bo hos venninnen min og hennes familie som holder til der nede. Å reise med jentungen som var så liten var uansett spesielt. Når jeg ser tilbake blir jeg rørt, hun var så lita! Nyttårsaften til 2012 reiste jeg til Cape Town. Det var veldig spontant. Da var min daværende kjæreste der og jeg husker ennå at jeg hadde reisefeber da jeg satt og drakk vin hjemme hos Linni kvelden før. I London ble den større. Det var fantastisk å være der, men jeg ser jeg mangler mange, mange bilder fra turen. Men jeg fotograferte en del i Muizenberg, hvor vi surfet. I fjor var jeg i Athen, men det var for å passe på bestemor. Hun kom utfor en stygg ulykke og jeg er hennes nærmeste. Denne turen hadde jeg aldri tilgitt meg selv for å ikke reise på. Jeg skrev også et innlegg om hva min bestemor betyr for meg. Det er litt om det å reise. Jeg er ikke alltid alene fordi om jeg reiser alene. Jeg er spontan og jeg elsker å kjenne adrealin og spenning. Grunnen til at jeg reiser alene er for det meste at det blir avlyst om jeg ikke gjør det. Sjeldent får man til vanneturer som jeg en gang hadde til Praha med mine beste venner i Trondheim. Ellers har jeg vært i Berlin med klassen min på journalistikk. Jeg har vært i London på oppdrag og shoppet litt på turen. I fjor var jeg også i Cambridge på grunn av en sak jeg gjorde for erlik Oslo. Hvordan jeg kom meg dit, er et innlegg som er verdt å lese. I år startet jeg året med Dubai. Enda et kryss på kartet. Dette kartet skal jeg snart vise dere! Håper innlegget var litt til inspirasjon for alle dere som ønsker å lese om å reise alene. Det viktigste som er når du går rundt i fremmede land er å observere folkene rundt deg. Vær trygg på deg selv. Gå ikke inn i skumle bakgater. Men heller ikke vær redd for å bli kjent med nye mennesker. Det finnes så mange fantastiske mennesker der ute som kan bli dine venner. Disse to guttene har jeg som venner livet ut, og kan besøke når jeg vil i Roma. Reis, spis, elsk, lev. Livet er for kort til å sitte stille i lille Norge, vi har en hel verden å se.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *