Jeg kom til Dubai natt til tirsdag. Har fått fire dager i den sinnsyke byen til De Forente Arabiske Emirater. Fredag kveld reiste jeg hjem. I dette innlegget skal jeg prøve så godt jeg kan å dele opplevelsen. Jeg er ingen typisk turist, men nysgjerrig av natur. Dubai liker å være størst. Her er noe av det de kan by på:

• Verdens høyeste bygning, 810 meter, Burj Khalifa.
• Verdens største kjøpesenter med 1200 butikker. (Og blandt disse butikkene finnes det ikke boksehansker for barn, utrolig nok.)
• Inni det ligger verdens største akvarium, en is-hockeybane og Dubai sitt største kinosenter.
• De har også ‘Ski Dubai’, midtøstens største innendørs skianlegg med fem nedfarter.
• Verdens dyreste hotell Burj Al Arab, som er verdens nest høyeste hotell (321 meter) og eneste hotell i verden med 7 stjerner. Hotellet blir kaldt Seilet.
• Verdens høyeste hotell, JW Marriott Hotels & Resorts.

Bildet av akvariet over er tatt fra en avstand jeg ikke trengte å betale for. Det er mulig å kjøpe en billett slik at du kan gå i en undergang å være midt i det hele. Du kan se haier i det også. Det er en liten nederst på bildet. Mye tyder på at mennene pynter seg med klokken. Klart, disse kjortlene de bruker kan kjøpes i Versage også, men klokken er liksom det som man viser seg frem med. Fy, for et klokkemarked! Det er helt sinnsykt hvor mye penger som ligger i bildet over. Jeg prøvde noen klokker fra forkjellige merker. En Versage verdt 60.000. Så ble jeg kvalm. Jeg endte opp med en fantastisk Michael Kors på armen, som har en pris man kan kjøpe seg mat til i etterkant. MK er mitt favorittmerke, og jeg synes ærlig at den er finere enn den svindyre som jeg prøvde. I passkontrollen på flyplassen derimot, satt det en liten herre med en klokke til 300.000 kroner på seg. Bare for å nevne det. På veiene ruller det også mye luksus. Bilene som vises på reklameplakatene i byen er ikke som i Norge. I Norge reklamerer vi for Volvo og familiebiler, mens nede i Dubai finner du reklame for Lamborghini og Bentley, for eksempel. Sheikene har penger på et nivå som strekker seg langt forbi ‘oh shit, dette var rikdom’. Men skiltene kan avsløre mye om de som kjører bilene. Har de kun ett siffer på skiltet, er det kongefamilien. Har de to tall er det slektninger eller noen som kjenner dem. Biler med tre tall avslører at du er stinn av penger. Om du kjører rundt med fem siffer derimot, betyr det at du har har leid bilen. Mange luksusbiler er faktisk leiebiler. Dermed er det ikke sagt at alle guttene i luksusbiler faktisk lever i luksus. At de derimot er billig i drift, er det ingen tvil om. Her går det kun i bensin og den koster to kroner per liter! De ber fem ganger om dagen og det høres over hele byen når det er klart for å be. Det finnes også mange skilt som viser vei til «praying room». Jeg ble veldig nysgjerrig på hva de faktisk ber om så mange ganger om dagen. Noen tanker slo meg. Kanskje de er så himla rike fordi at de ber om rikdom fem ganger om dagen? Jeg spurte en taxisjåfør. De ber om det neste liv. Både menn og kvinner går i kjoler. Ved et av toalettene måtte jeg le godt for meg selv. Guttedo og jentedo hadde samme skilt. Ved en nærmere titt hadde herren skjegg. Jeg kom meg altså på jentedoen likevel. Burka. Kjole. Sjal. Hodeplagg. Jeg ble så nysgjerrig på dette og kom frem til flere teorier før jeg skjønte det store bildet. De sorte bandene, som mange menn bruker, trodde jeg først kun var for ekte borgere. Det er feil. Det er bare et valg om hvordan de vil feste hodeplagget. De røde hodeskjerfene ser man mye av, det er sandfolk. De kommer fra landet. I Norge har vi bonder. I Dubai har de sandfolk. Kjortlene er litt som bunader er for oss. Det er broderiene oppe ved halsen som skiller dem fra hverandre. Det er hvitt på hvitt, så litt vanskelig å se om man ikke kommer ekstremt nært. Han øverst til venstre på bildet, det er han som eier klubben jeg fikk bokse på. Han er visst profesjonell bokser, og jeg fant bilder av han uten kjolen sin. Det synes jeg var kult! Når det kommer til kvinnene og deres burka er det litt strengere. Jeg fikk pedikyr og sånt i samme rom som ei jente på 20 år. Hun satt i vanlige klær, men jeg kunne se burkaen hennes henge over en stol. Jeg pratet masse med henne. Hun synes flere ganger at det kjekt med burkaen, for noen dager vet hun ikke hva hun skal ha på seg. Da kan hun bare slenge den på og gå ut. De går jo i normale klær under. Foran kvinner kan de gå i vanlige klær, og i hjemmet foran mannen. Men ute er det som at herrene skal ha kvinnen helt for seg selv. Jenta jeg pratet med hadde utrolig langt og tykt hår. Hun kunne fortelle meg at jenter viser standard på grunnlag av håret sitt. Når foreldre skal velge kone for sin sønn, utstråler lengden på håret at hun er en bra dame. Mange kvinner har hodeplagg, denne jenta velger å gå uten. Hun ville bære antrekket med skikkelig ære om hun først skulle gjøre det. Altså, hun ville alltid ha brukt det om hun først brukte det. Men denne jenta har foreldre som er litt ‘open minded’, derfor bruker hun ikke burkaen når hun er på ferie i andre land. Mennene kan ha fire koner. Det er flest konger som følger denne tradisjonen, men de fattigste kan også ha det. De fire konene kan de ha i samme hus, men mange har fire hjem. Gjerne ikke hus, men palass om vi skal si det som det oftest er. Menn og kvinner har ikke lov til å leie hender eller vise offentlig kjærlighet før de er gift. Jeg så et par på senteret, godt gjemt i burkaen sin, som leide hender. Det var fint. Det er heller ikke lov til å ha samleie, men det finnes altså jenter som gjør dette ‘bak ryggen’ til foreldrene. Dette hadde hun jeg snakket med, hørt om. Når mørket senker seg er det derimot ikke så glansfullt. Det er mange av disse herrene som fester ekstremt og benytter seg av de mange prostituerte som kommer inn til landet. Konene hjemme stiller aldri spørsmål om mannen ikke har kommet hjem. Dette er ‘inside information’ jeg har fått. Men på en annen side ble jeg fascinert nok til å begynne å like antrekkene. Jeg hadde et øyeblikk hvor det plutselig ble merkelig å se en utenlandsk mann i bukser. Jeg har lært noe interessant om kameler! En gang i året holder de en beauty contest for kameler. Det er kun menn som får delta. På forhånd går de igjennom ekstreme forvanliger. De bleker tennene deres, putter botox i leppa om den ikke henger langt nok ned og klipper til ørene. Han som vinner hele showet mottar 30 millioner dollar i premie. Er det sjukt? Jurien dømmer etter størrelsen på hodet, lengden på nakken og formen på pukkelen. Stor pukkel er visst nydelig. Det er ikke bare utseende som betyr noe. Oppførselen til kamelen har mye å si. I gamle Dubai har de det der i mot ikke like lukseriøst. Det er fullt mulig at de er like lykkelig, om ikke lykkeligere, men penger er det trangt om. Mest arbeidskraft kommer fra Fillipinene og India. Disse menneskene lever på slikk og ingenting, men de bor gratis. Taxisjåførene er heller ikke godt stelt, så det gjør ikke noe å tipse bra. Turene er veldig billig for oss nordmenn. Men er det noen vits i å dra dit om det er så overveldende da? Ja, det er det. Det er fantastisk masse å se. Om natten lyser byen opp som et overpyntet juletre, det er nydelig å se på. Hva den strømregningen hadde kommet på i Norge tør jeg ikke regne på. Jeg kan sikkert ikke nok mattematikk til å regne det ut heller. Men når man blir sliten av luksus er det deilig å rømme ut i ørkenen. Det er ubeskrivelig hvordan det føles å løpe rundt på sanddynene og bare se ut i ingenting. Jeg har ikke vært i den høyeste bygningen. Jeg har heller ikke vært på den svindyre, falske palmeøya. Jeg spiste heller aldri den lunsjen på det 7-stjerners hotellet jeg kunne se rett på fra balkongen.  Men det vil jeg gjerne gjøre en annen gang. Jeg er ikke glad i å stå i de turistkøene og jeg vil gjerne ikke ha unnagjort alt fordi om jeg vil å ha vært rundt om i hele verden. Jeg skal tilbake hit, og jeg gleder meg til neste gang. Håper du fikk en liten smak av Dubai. Jeg har sikkert utelukket mye, men dette er det jeg husker mest mens jeg nå skriver. Enn så lenge skal jeg nyte det herlige Norge. Jordnære, herlige Norge.