Endless love, in different shapes

Jeg husker lukten, den er forandret, men den er der. Bildene skaper minner, men du er jo faktisk her. Den største følelsen, og det lille hjerteslaget. Det kjæreste jeg har, det fineste jeg har laget. De øynene, den nesen, den munnen, det fjeset. De øyeblikkene jeg fanger, de grimasene jeg savner, de tårene du feller, det barnet jeg favner. Ærligheten du viser meg, ordene du har lært. Minnene vi skaper, tiden som vi har kjært. Bestemt og retrett, lur, men ikke slu! Du har kommet hit, du skal aldri snu. Dagene du griper, dagene du misliker, tiden du skaper og leken du aldri sviker. De øynene, de hendene. Den nesen og den munnen. Fjeset ditt og roen din. Fra liten til stor. Fra uviten til klok. Fra nysgjerrig til vågal. Fra titte til snok. Kaninen, kaninen. Har måtte tålt en støyt. Kaninen, kaninen. Du elsker den så høyt. Jeg får aldri nok av herligheten. Noen ganger blir mamma sliten og lei, men med en gang du vinker hadet, savner hun deg. Store jenta, med lange bein. Skjørt, veske og hatt! Med nye joggesko, griper du dagen fatt. Og jeg kan knapt huske, den tiden du hadde to tenner. Like vakker uansett, det er jo deg jeg kjenner. Mamma

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *