Den tiden vi deler før barnehage, trening, skole og jobb, betyr alt for den lille. De vet ikke om tiden, og skjønner ikke hvorfor vi skal rekke ting. Derfor er det trist når de små skal bli stresset fordi at vi er det. Jeg sier ikke at det ikke skjer, for det kan skje alle, men vi kan også prøve å unngå det. Vi står opp og gjør oss ferdig på badet før vi finner frem klær. Hun velger selv hva hun vil ha på, så lenge det passer til temperaturen. Også kommer jeg jo gjerne med mye forslag…. knis.. Så setter vi oss i sofaen og koser mens vi ser på barne-TV i ca 10 minutter. Jeg går og smører niste mens hun leker, en pakke med frokost, og en med brunsj. Som regel kommer hun og setter seg på benken for å se på. Tina synes det er kjempestas med flettene som vi endelig får til å lage. Istedefor at det skal falle ut så raskt i en flette, har jeg begynt å lage to. Hun vil ha dem der selv, så derfor skjønner hun at hun må sitte stille hele tiden mens jeg lager dem. Vi har jo på barne-TV mens vi holder på, slik at hun har noe å se på. Ett minutt for oss er jo som fem minutter for dem, vil jeg tro. Blinkesko, veske og jakke på, så er vi klare til å gå. Hun pakker alltid med seg noe i vesken eller lommene før vi går ut. Men så vet hun at det ikke skal være med opp, så hun henger det fra seg i garderoben. Se hvordan hun poserer for å vise shortsen. *Hermeettermamma* Så er det matpakken. Det tar kanskje tre minutter ekstra å gjøre den fargerik og spennende for jenta. I barnehagen sitter dem jo rundt bordet sammen og åpner matpakken sin stolt. Det blir jo som en liten pakke, når de ikke vet hva som er på innsiden. Her har jeg pakket brokkoli som hun elsker, blåbær og strimler av gulrot. Når gulroten delt opp slik er det større sansynlighet for at den blir spist opp. Yoghurt som hun også elsker, og to brødskriver. En med leverpostei og en med prim.