EN MOBBEHISTORIE -nr.34- Sendt inn av “Kanelbollen”

Hei, Anette.  Jeg vil dele min historie med deg. Jeg tror det er mange som opplever det samme, men som ikke skjønner at det er mobbing.   Det hele startet vel i 6. klasse. Jeg var bestevenn med den peneste, kuleste og mest populære jenta i klassen. På grunn av henne, fikk jeg mange «bonus»-venner. Dette var noe jeg likte. Jeg likte at andre så på meg som populær . Selv var jeg var litt lubben, mye høyere enn alle de andre, og det jeg mente den gangen: Ikke pen. Det var alltid noe som skjedde. Hver helg var det overnattinger, filmkvelder, kino eller bare henge på kjøpesenteret som sto i fokus. En lørdags formiddag ringte jeg bestevenninnen min og spurte om hun ble med på kino. «Nei, jeg skal hjelpe mamma å vaske huset og sånn i dag.» Det var de unnskyldningene det gikk i. Det endte med at jeg dro på kino med noen andre. Da jeg kom møtte jeg ”bestevenninnen” min, omringet av andre. Dum som jeg var, trodde jeg at hun hadde blitt tidligere ferdig, og hadde fått lov til å dra på kino. Men det var den gangen i syvende klasse det gikk opp for meg. Jeg satt på legevakten i rullestol med brukket ben. Det var torsdag kveld, og planene for fredagen var kino. Jeg ringte og spurte om de kunne bestille billetter til meg og, for det hadde vi snakket om på skolen dagen før. ”Ehhh, billettene er allerede bestilt, så du kan ikke være med». Denne gangen var det nok. Jeg brøt ut i tårer. Mamma satt ved siden av meg og trøstet. Jeg var lei meg. Hva var galt med meg? Var det fordi jeg var tykk de andre ikke ville ha med meg? Hva var det de andre hadde som ikke jeg hadde? Dagen etter ringte mamma til kontaktlæreren vår og tok opp dette. Jeg var hjemme fra skolen denne dagen. Både på grunn av benet, men også på grunn av «vennene» mine. Læreren min tok de ordentlig. Ba de gå ned til meg etter skolen med kanelbollene de hadde bakt i matlagnings timen,  og be om unnskyldning. Mamma fikk vite dette, så halv tre satt jeg i stolen på kjøkkenet og ventet på dem. Tretti minutter gikk og ingen kom. Tilslutt ringte det på døra. Der stod min nåværende bestevenn med roser og kanelbolle. Nå går jeg i tiende klasse og har ingen kontakt med dem. Vi hilser ikke på hverandre, og jeg klarer ikke se dem i øynene uten å tenke på hva de gjorde mot meg. Hilsen Kanelbollen 🙁 Følg MOTmobbing på Facebook ved å klikke her.Ved å trykke «liker» under dette innlegget, hjelper du oss med å dele historiene til alle som sender inn.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *