Ok. Jeg har ikke være her mange timer enda, men har allerede en erfaring å dele med dere. Er dere klare for en ellevill historie? Legger litt bilder fra denne lille oppdagelsen, imellom all den lange teksten.

Ser for meg at den blir lang. Ok.. nå starter jeg. Se for deg at du.. nei vent.. se for deg meg. Se for deg meg i Roma, det er mye mer moro. Akkurat slik er jeg kledd idag:

Ja slik ja. Tok bilde av meg selv i et vindu til ære for dere. Kult? Ok. Så jeg er i Roma. Går ut av hotellet rett etter at jeg har vært innom og pakket ut og lagt ut et par innlegg til dere. Tenker ikke dra langt, bare se meg litt rundt hjørnene i nærheten. Siden jeg aldri har vært her og ikke har peiling hva som er rundt meg. Tok jo faktisk taxi rett til hoteldøren.

Det første som slår meg er varmen. Gud så herlig og varmt. Så går jeg litt lenger, og litt lenger. Jeg ser en stor bygning lenger bort (bilde nr.1) og blir nyskjerrig. Jeg elsker altså gamle bygninger, slott og skulpturer. Så havner jeg der. Jeg begynner å tenke tanker på at jeg har gått såpass langt at jeg kanskje ikke er helt sikker på hvor jeg kom fra. Men det er så spennende.

Varmt. Jeg begynner og svette.

Tenker at jeg skulle hatt på en singlett. Ser på andre mennesker og nyter solen og all historen det oser ut av denne byen. Tenker at jeg burde gått i sandaler istedenfor disse nye skoene som jeg elsker. Ser at alle andre har sandaler. Ja, alle andre. Tenker at jeg skal rett tilbake igjen og skifte, så det går bra litt til.

Drømmer meg videre bort. Varmt.

Herregud så utrolig fryktelig varmt. Må ha noe å drikke.

Går inn i en liten søt restaurant/kiosk/baguette butikk eller noe i den duren, og henter ut en vann av kjøleskapet. Jeg kjenner det i halsen når jeg tar flasken ut av kjøleskapet. Skjønner du eller? Begynner liksom å svelge fordi jeg gleder meg til å drikke det vannet… Setter flasken på disken og skal betale.  Har med VISA, men ikke kontanter.

«No card, only cash».

Whatta???? Okei.. javel.. er vel ikke noe vits i å krangle da.. faen. Setter tilbake flasken og går ut igjen. Spaserer i ca retning hvor jeg trodde jeg kom fra bare at jeg gikk noen andre gater. Snarveier eller nye opplevelser.. og ser mange fler ting og glemmer tørsten bittelitt…

Går videre og kommer et stykke før jeg kjenner at jeg seriøst må ha noe vann før jeg renner bort. Vi snakker om varme her altså. Solen er så klar at du lurer på om du faktisk har på solbriller. Du har de på. Varmt. Går inn i en litt mer fancy café hvor jeg ser at det er avbildet at de tar imot VISA på døren. Gleden sprer seg kroppen og jeg gleder meg så SINNSYKT til å drikke det vannet jeg nå skal betale.

me:                     «Aaah, you take VISA! (big smile) One bottle of water please.»
stupid guy:     «Ok. But you can´t only buy one bottle of water with VISA.»
me:                     «Okei. Huh? I can´t?»
studpid guy:     «No.»
me:                      «Okei. Hmm.. How many do I have to buy to pay with VISA then?»
stupid guy:         » Two!»
me:                     «Ok. Then I can but two bottles of water with VISA?»
stupid guy:         «Yes.»
me:                        «Then give me two!»
stupid guy:          «Ok.» (ugly smile on ugly face while he handle me one bottle)

Så tenker jeg som så at han bare tulla med meg og lar meg kjøpe en alikevel, jeg står klar med VISA…. : stupid guy:            «Two euro!»
me:                          «Ehm.. VISA?»
stupid guy:           «No, I told you that you cant buy with VISA!!»
me:                           «Okei but I asked how many. SO HOW MUCH DO I HAVE TO PAY TO PAY WITH VISA               _______________ THEN???»
stupid guy:             «15 Euro»
me:                          «Ok. Bye.»

Så.. jeg går ut derifra tørstere enn tørstest og ser meg rundt etter en ATM som han der duden by the way fortalte at var rett rundt hjørnet. Jeg går noen meter før jeg kjenner at det svir i venstre hel, og lurer på om skoen har brettet seg på noen måte innenfor glidelåsen. Setter meg ned for å se. Skoene ser slik ut:

Japp. De er hotte, flotte og fantastiske å gå i. Men innenfor glidelåsen var det ikke lenger fantastisk. Der hadde huden flerret opp og dermed hadde jeg skapt mitt første gnagsår. Prøvde skyve huden litt tilbake og lukke igjen. Ble gående og tenke: «vann, vann, vann, vann, vann, vann, compeed, vann, vann, vann, compeed…  »

Så, nå starter kapitell to på denne korte reisen min. Altså. Hvordan få tatt ut penger? Jeg går og går og åpner den ene glidelåsen på skoen i håp om at det blir mindre vondt. Så ser jeg en xchange sjappe. En liten krok med en liten mann på en liten stol bak en stor glassvegg. Forsikrer meg om at der står VISA og at det finnes et norsk flagg.

Foran meg er ingen i køen, KUN et par som står og veksler. Det må jo være drømmen.

Hvorfor er det ingen kø tro? Det er nok meningen at jeg skal få sjansen til å ta ut penger før jeg besvimer av hetetokter her. Blir stående. Og der blir jeg stående. Farsken så lang tid det skulle ta da. Vurderte og spasere litt lenger ned i gaten. Kanskje de tar VISA. Gikk to skritt. Au! Ble stående. Sto der i 7 minutter. Faen. Hva er det som tar sånn tid? Vurderte igjen og gå videre men konkluderte med at jeg allerede hadde ventet så lenge at det ville være bortkastet.

Tørst.

Kjenner svetten trenge seg igjennom pannen. Ser blurete. Vann. Jeg vil ha vann. Herregud som jeg trenger vann. Ser på det eldre paret som står der og veksler enda. 15 minutter. Faen. Det klikker for meg. Hun ser på meg. Jeg står med en overventende tone som utstråler: «HVA I FAEN ER DET SOM TAR SÅ LANG TID? KAN DERE IKKE SE AT JEG SVETTER OG TØRSTER IHJEL HER?» Hun gir meg blikket. Overklasse blikket. Jaja. Greit. Kanskje jeg heller ikke så så bra ut. Skjønner at de også synes det tar lang tid da.

20 minutter.. jeg holder på å gå i bakken. Svetter. Kjenner pulsen. Vann. Hva er vann? Jeg trenger vann! De er ferdige. De begynner å røre på seg. HÆ? Går de? JAAA! Jeg spøker med den lille mannen og sier at jeg håper det ikke tar like lang tid når jeg skal veksle. Han ler litt og viser meg en tykk bunke med dollar for å illustrere hva han hadde med å gjøre. Jeg tenker: Det driter jeg i. Bare gi meg penger. NÅ! Han tar bankkortet. Så sier han at han trenger ID. Jeg ber han snu kortet. Han ser på det. Han sier han trenger annen ID. Pass eller førerkort. Jeg ga han førerkortet. Han ser på det. Og han skriver. Masse greier. Jeg ønsker bare 200 EURO ut, er det så vanskelig? Han skriver mer. Jeg svetter. Det banker i foten min. Kjenner såret svir. Jeg drømmer om sandalene mine. De jeg kjøpte i Singapore etter vi tok manikyr. De er ikke så fine, men heller ikke stygge. Bare sorte. Kostet 50 kroner. Norske altså..

Han sender ut en bitteliten lapp til meg og ber meg skrive adressen. Jeg skriver og sender tilbake lappen igjennom den lille luken. Han printer masse greier og ber meg taste pin kode. Jeg taster pin koden. Han begynner med en saks for å klippe papirer i fler deler. Jeg svetter. Og jeg tørster ihjel. Jeg lurer på hva han hadde gjort om jeg datt i bakken nå? Hmm.. orker ikke tenke mer på det for tankene går over i vann.

Jeg må signere på TRE PAPIRER før han klarer og brette ut en liten kvittering til meg (stor) som jeg må folde sammen i vesken. HVORFOR GÅR ALT SÅ SAKTE???

Det tikker i hodet mitt. Jeg svetter. Vann. Vann.

Faens lille mann. Jeg ble irritert på han. Nesten som om at han hadde stjålet vannet mitt. Jeg blir dårlig av å tenke på å sitte inne i den lille boden der dagen lang og jobbe slik. Dårlig. Orker ikke tenke på det.

Vann. Han tar opp en skuff. PENGER.

Se for deg meg med dollartegn i øynene. Slik var det! Jeg tar pengene. Ned i lommeboken. BYE! Går ut. Det svir i bena. Sandaler. Vann. Sandaler. Jeg må ha sandaler og jeg vet ikke hvor i faen jeg ER! Alle suvenirkiosker. Ingen sandaler. Går inn etter vann. For lang kø. Går videre. Tror det er lang kø enkelte plasser og gidder ikke se inn engang. Vann. Føler meg nesten full. MEN går forbi noe fint atter en gang:

Gud så mange mennesker. Og jeg er glad de ikke ser meg. Her er de opptatt av bygningen. De ser meg ikke. Jeg svetter og går sikkert som en fyllik. BUTIKK! Jeg går inn. Ingen KØ!

En hel fryserdisk med VANN!!!!

Jeg klarer nesten ikke å bestemme meg for hvilken flaske jeg skal ta idet jeg strekker meg mot dem. De er alle like og samme merke. Jeg tar en og går til kassen. Jeg smiler KJEMPESTORT! Og mannen i kassen smiler tilbake. Mens jeg kjøper den spør jeg etter veien til gaten jeg skal til. Mens han forklarer, fantaserer jeg om å åpne flsken. Jeg sier takk og går ut. Og jeg drikker vann:

Og jeg drikker og drikker. Det var som om en sahara i kjeften på meg som bare ble overøst av vann. Jeg kunne kjenner at vannet strømmet rundt i kroppen min. Aldri har vann smakt så godt som idag. Flasken ble tom på et blunk, og det eneste som gjenstp var sandalene.

Ingen plass.

Og når jeg først fant en skobutikk så var det bare sånne fæncy sko. Gikk forbi. Må jo snart være med hotellet nå vel? Jeg gikk og somlet litt og tenkte til slutt: «Fuck it. Jeg har da iPhone4 for svarte.» Jeg kopierte adressen til hotellet ifra en mail jeg hadde derfra og slo på dataroaming. Gikk inn på gulesider appen og limte inn adressen og trykte SØK. 2 sekunder tok det. Og det viste seg at hotellet lå et kvartal unna. Jeg slo av dataroaming igjen (veldig viktig folkens, den sluker pengene dine om ikke.) og gikk til hotellet. Tok av meg skoene og tok et bilde av helen min. Vil dere se? Nei det blir bare teit. Eller? Jo, dere MÅ se:

Det ser kanskje ikke så ille ut. Men det gjør dritvondt. Også er det irriterende, for nå har jeg ødelagt for å gå i mange sko på en stund. Kommer til å svi uansett hva jeg har på! Så har jeg skrevet dette innlegget nå, og mens jeg har gjort det, har jeg drukket to flasker med vann, og spist en pakke med nøtter. Nå skal jeg ha på meg SANDALER og gå ut. Mine første tips til dere som skal til Roma:

• Gå med sandaler når du skal gå.
• Alltid ha kontanter og compeed på deg!
• Ha lite klær på, og bruk solkrem.