En – To – Tre … hvem vil du dele livet med?

Noen ganger reagerer andre på hvor mye jeg egentlig deler med andre. Og hvorfor? Jeg liker faktisk og dele mye med andre, det vil ikke si at jeg ikke har noen grenser, men som regel vil ikke andre oppleve hvor grensene mine går, siden de ikke vet hva jeg ikke deler.  Jeg hadde en interessant samtale om dette hvor grensen går fra og være personlig og privat. Så når mange kanskje føler at jeg er privat, så er jeg nok mer personlig. Personlig i den forstand at dere, i allefall noen av dere, skulle kunne kjenne dere igjen i hva jeg skriver. Følelser er noe jeg liker og dele. Om det er en positiv, eller en negativ følelse, så liker jeg og dele uansett. Jeg synes det er litt gøy å tenke på at jeg var så sint som jeg var idag, i forhold til at jeg nå sitter her helt rolig, og klar til å ta kveld. Jeg skrev et innlegg i sinne, som jeg nå faktisk ikke kan huske på hva inneholder, uten å lese det om igjen. Er ikke det litt spennende hva som faktisk kan skje i kroppene våre når vi føler noe sterkt? Det ligner ikke meg å «miste» kontroll over følelsene mine uten videre heller, og tror faktisk at smertene i låret + de smertestillende jeg tar mot det, var med på å ta litt kontroll over hormonene mine. Jeg synes framdeles det er litt gøy. Velger å la sinna innlegget min bli liggende, men jeg velger også og ikke lese det selv 😉 Idag fikk jeg Tina Odine hjem tidlig, og siden det er Søndagsåpent tenkte jeg få unna disse julegavene. Siden jeg ikke har familie her i Oslo, må jo så og si alt sendes. Også har jeg heller ikke den minste familien, og de bor heller ikke på samme plass. Her sendes det store pakker til Trondheim, Bodø, Vesterålen og Senja, så får de vakre menneskene møtes og fordele pakkene. Uten at de selv velger det, for jeg har faktisk bare tatt meg den friheten og bestemt det selv! Jeg kjenner at dette er min «første» jul som mor. I fjor gjorde jeg klart en hel masse før Tina Odine kom til, og når hun var her, lå hun stille og sov stort sett hele tiden. Jeg er den som elsker og sitte og styre med pakker, papir, pynt, klipp og lim og alt.. men i år, er det andre boller. Plutselig bor jeg alene med datteren min, skal drive eget firma og må jobbe masse for å få okonomien til å gå som den skal. I tillegg har jeg ikke barnehageplass (men jeg priser meg for å ha Dagmamma to dager i uken), og jenta mi har lært seg å løpe rundt (som resulterer til konstant overblikk over hva som muligens kan gå galt) også skal jeg sitte med disse pakkene som er en jobb i seg selv. Jeg kan jo med en gang si til alle som får pakker av meg, at snille deg, ikke tenk på innpakningen og hvor fin den er, for det er tanken som teller her. Jeg velger og holde meg positiv til saken, siden jeg faktisk elsker julen. Også er jeg faktisk glad i disse tider, for at jeg er fotograf. Etter at Tina Odine kom hjem, kjørte vi rett til Storosenteret, i 10 tiden, og jeg var jo helt sikker på at det var åpent. Kjører på øverste plan i parkeringshuset, og skjønner aldeles ikke hvorfor det ikke er noen biler der. Men det var jo stengt, til klokka 14.00. Så da måtte vi finne en plass og spise. Først henta vi Carmen og Eric, også kjørte vi til Laundromat på Bislett, en plass som jeg elsker og spise på. Det er en retro café som er fyllt med bøker, og oppskriftene i menyen er ikke som alle andre plasser. I tillegg har de vaskeri der, så konseptet er Eat, Read and Wash. Jeg elsker den plassen, og kan vel i grunn allerede kalle meg for stamgjenst, til tross for at det ikke er lenge siden denne plassen kom. Etter å ha spist oss gode og mette, og hatt mange latterkuler på rad (man ler ofte, når man har fler barn i denne alderen ved siden av hverandre), kjørte vi opp på Storosenteret. De hadde en stand hvor de solgte stylingredskap for å få de fineste krøllene, og Carmen fikk hele håret sitt krøllet, mens vi enda ventet på at alle butikkene skulle åpne. Noe jeg reagerte på idag var da jeg var inne på H&M og skulle kjøpe noen klær til Tina Odine, så var det en mor som virkelig ROPTE til ungen sin for at han skulle komme med henne ut av butikken. Er dette greit eller? Jeg kjenner jeg blir litt provosert, og kan ikke skjønne at det er nødvendig og stå og rope og gaule med sinnastemme til barna sine for å få de til å gjøre som du sier. For det første så får man oppmerksomheten til hele butikken, for det andre tar det seg ikke bra ut, og for det tredje tror jeg ikke det er en fin måte og lære barna sine til å lystre på! (Og for det fjærde så ropte hun rett inn i øret mitt for jeg stod like ved og jeg kvapp til og da så hun stygt på meg også!) Er du enig/uenig? Dette har jeg tenkt på fler ganger, og jeg er fast bestemt på jeg ikke skal bli stående slik og kjefte/rope etter datteren min foran masse folk på et kjøpesenter, heller ikke andre plasser. Da kan man vel heller gå bort til barnet sitt, og si ifra på en bestemt måte, at nå skal vi dra. Jeg tror ikke volumet på beskjeden gjør det enklere og lystre, heller motsatt. Nå merker jeg at jeg er veldig nyskjerrig på hva du mener om dette. Jeg kan ikke tro at det faktisk er noen som mener dette er riktig. Så har vi fått handlet en julegave idag da, og det er jo kanskje den viktigste gaven på en måte, for det var gaven til Pappaen til Tina Odine. Han har alltid vært så utrolig flink til å kjøpe gaver til meg. Jeg hater f.eks og kjøpe sko til meg selv, fordi jeg er fast bestemt på at jeg er en størrelse 39, helst 38, når jeg egentlig som oftest ender opp med størrelse 40. Alle skoene han har kjøpt til meg, passer perfekt. Og jeg tror at jeg enda har alle parene (bortsett fra Babyphat´ene som ble stjålet). I tillegg er det favorittsko alle jeg har fått. Med favorittsko så mener jeg dem som egentlig er litt for fin til helt hverdagsbruk, men man er så glad i de at man driter litt i det. Jeg er i allefall fornøyd med det jeg har kjøpt til han idag, og tror han blir glad for det. Det er tanken som teller, men så er det vanskelig og kjøpe noe til noen som har alt. Også vil jeg heller ikke kjøpe noe som blir pakket ned i en skuff, og egentlig er veldig uønsket! Denne gaven tror jeg ikke er det da. Som dere kanskje har fått med dere, så skal jeg feire jul sammen med barnefaren, Tina Odine, og hans familie. Jeg føler det er det riktige, og vi gleder oss alle til jul. Jeg er faktisk stolt over hvordan vi får ting til å fungere, og at vi er glade i hverandre på en god måte, uten og være bitter. Vi er enige, og vi vet at vi skal være i hverandre sine liv uansett, derfor er det ingen grunn til å dra hverandre ned i gjørma 🙂 Til slutt vil jeg avslutte dette superlange innlegget med å vise det deilige låret mitt til dere. Den svarte streken er tusj hvor de markerte hvor blodåren gikk før operasjonen. Også står det tallet 35, fordi den var så mange cm lang. De gikk inn med laser der plasteret er, og jeg får bare et bittelite stikk der, så ingen arr skal det bli. Jeg kan bli ti ganger verre enn dette med blåmerker de første ukene da. Og det som er mest interessant, er at jeg skal bli fotografert av Bjørn Opsahl i morgen. Jeg har ventet sååå lenge på å bli fotografert av han, at jeg nektet å si ifra om at jeg skulle operere.. helt til han ringte meg idag. Men så er det jo så fantastisk at photoshop finnes, ikke sant? Bjørn Opsahl underviste litt da jeg gikk på fotoskolen, så jeg kjenner til han fra en god stund tilbake. Nå er han mest kjent for å ha fotografert i Top Model, og Model på 1 dag, som går på FEM nå. Jeg gleder meg til morgendagen, allikevel om at jeg ikke helt fullt skjønner hvordan jeg skal få den til å gå opp. Jeg skal levere Tina Odine til Dagmamma klokka 08.00, så skal jeg hente post på kontoret, og dra på posten for å sende og hente ut post. Så må jeg innom gamlekjæresten for å hente noen kjoler (liker ikke kalle han x, synes det høres litt arrogant/frekt/vulgært ut.. jeg er kanskje rar). Så skal jeg være hos frisøren klokka 11.00 hvor jeg skal stripe (og klippe om vi rekker det, ikke sjans i havet tror jeg). Håret skal bli stylet, og Jon skal komme og sminke meg. 14.30 skal jeg være klar til photoshoot. Jeg og støttestrømpen (!»#$%&/()?) min.. Med dette tar jeg kveld. Håper dere har hatt en fin 3 søndag i Advent. Og jeg lover komme med litt gode tips til litt av hvert snart. Dagene bare flyyyr, og jeg flyyyr etter 😉 Natta godiser 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *