First, rainy night in Marrakech

Da vi kom i går, regnet det. Det ble også raskt mørkt på samme tid som vi ankom Riad, hvor vi skal sove de første nettene. Marrakech lever fra morgen til kveld, men kanskje spesielt på kvelden. Her er våre første timer gjennom mine øyne. De fleste bildene er tatt fra bilen. Etter at vi hadde satt fra oss kofferten kjørte vi nesten direkte til «The Square», hvor det skjer.

I dag er det sol, og vi har en hel dag hvor ingenting er planlagt. Jeg gleder meg til å bare være her. Har lagt vekk mobilen for dagen og skal bare ta inn kulturen her på sitt beste. Det blir mye foto. I dagene som kommer skal vi reise videre i landet. Jeg gleder meg aller mest til å møte nomade-barna i Sahara, og levere alle klærne jeg har samlet inn til dem.

 

Når livet ikke spiller på lag med deg.

Har du merket hvordan livet noen ganger spiller på lag med deg, mens det andre ganger gir deg motgang dag etter dag? En periode kan du føle deg høy på livet, og helt ut av det blå kommer det tøffe dager hvor alt tilsynelatende går galt? Er det ikke interessant hvordan alt går knirkefritt når du for eksempel er forelsket? Da er det liksom ingenting som kan ødelegge humøret ditt?

Hva om du kunne leve så knirkefritt hele tiden?

Det er litt av læringen vår. Lære oss å la livet være som en elv. Reise videre og blomstre like mye til tross for stein og humper langs veien. Når man mestrer det, da har livet virkelig blitt interessant.

Du er redd for å miste, redd for å tape. Redd for å bli glemt. Redd for så mye. Hvorfor være redd for noe du ikke kan gjøre noe med? Det verste er det å gå rundt å være redd for å miste noen. Det gjør ingenting godt for noen. Så tenker du kanskje, er du ikke redd for å miste ungen din? Vel. Jeg vil ikke miste ungen min. Og jeg vil alltid gjøre alt jeg kan i min makt for at hun har det bra og at ingenting vondt skjer henne. Så hvis jeg skal velge å sitte å tenke på at hva hvis jeg mister henne, så blir jeg så klart redd, men det er tanker jeg velger å ikke tenke på. Hun er her og vi har det bra. Det vil jeg heller fokusere på.

Hvis du visste at hver eneste tanke du velger å tenke på, er energi brukt, så hadde du kanskje valgt tankene dine med omhu? Så klart har du ubevisste tanker, men hjernen er også noe du kan trene opp. Som alle andre muskler på kroppen. Hvor ofte trener du hjernen? Jeg tipper flesteparten av dere aldri har tenkt tanken. Du kan faktisk trene hjernen til å bli mer bevisst, slik at du kan ta deg selv i å endre tankene dine oftere. Da kan du velge å ikke tenke på ting som ikke har noe godt for seg.

Dette gjelder også når motgang melder seg i livet. Om jeg kunne fortalt dere alt jeg har opplevd i det siste, eller hele livet, for det er mye. Det har vært så mange humper og bumper, men jeg har lært så mangt. Og de siste humpene har vært de tøffeste, men likevel er det de jeg har greid meg best gjennom. Tross «alvorlighetsgraden» i det hele.

Noen ganger er det fint å minne seg på «kriser» man tidligere har opplevd, og hvordan man i dag lever uten å tenke på det. Eller at livet har en bedre plan for deg når det ikke går din vei. Det kan være så enkelt som at det ikke var din vei, og hvis du tar «nederlaget» med rak rygg og tålmodighet, så kommer det noe enda bedre. For livet ønsker deg kun godt.

Karma. Vi starter med å tenke at det er et fint ordtak. Senere i livet, hvis vi er heldig, erfarer vi at det er reelt. At karma eksisterer. At det man gir, kommer tilbake.

«Men jeg som er så snill mot alle, og likevel skjer det bare teite ting mot meg i livet mitt.»

Du er et individ, men med energier som alle andre vesen. Om du er snill mot alle, så er det veldig bra. Men er du snill mot deg selv? Har du tenkt at karma også fungerer på det viset? At hvis du ikke er god mot deg selv, så er det like ille som å være slem mot andre. Du har kanskje lurt deg selv til å tro noe annet, men det går bra. Det som er så fint er at du når som helst kan endre det. Start resten av ditt liv med å være god mot deg selv også. Si fine ting til deg selv. Gi deg pausene du trenger. Les ting som gjør deg glad. Gjør ting som gjør deg godt. Spis mat som kroppen blir glad for. Vær glad i deg selv. Bare ved å være det, vil du tiltrekke deg gode ting i livet ditt.

Med dette innlegget vil jeg egentlig bare fortelle deg noe så enkelt som at: Det går over, hva enn du er gjennom. Du kommer deg gjennom dette også. Du kan velge hvor tøff reisen skal være, men jeg lover, du kommer deg gjennom dette også.

 

Vinn 5000 kroner til noen som fortjener det!

Annonse: KLP er pensjonistselskapet til kommune og helse-Norge. Jobben deres er å sørge for at alle får den pensjonen de har rett på når de blir gamle, men også på veien dit.

KLP er ønsker å øke yrkestoltheten og arbeidsgleden i disse yrkene, noe jeg synes er bra. Disse menneskene fortjener å vite hvor mye de betyr for samfunnet vårt!

Vi er nå en knippe med Influencere som ønsker å heie frem de som gjør disse viktige jobbene, i samarbeid med KLP. Jeg kunne nok sendt en takk til enda flere, men oppgaven her var å velge én. Jeg har både familie og venner som jobber for å hjelpe andre mennesker. Jeg vet hvor krevende jobben kan være, men også hvor mye det betyr for dem.

I videoen kan du se min takk, og nå oppfordrer jeg deg til å takke noen du mener fortjener det. Hvem som helst, fra hvor som helst. Uavhengig av yrke!

Gå inn på kampanjesiden http://enstortakk.klp.no/ og nominer en person du føler fortjener en stor takk!

 

Takk for oss, Denia og Oliva Nova.

Jeg bestilte flybillettene våre for lenge siden. De kostet nesten ingenting og jeg hadde satt av tid for å reise vekk med jentungen. Lenge har hun ønsket å reise hit hvor jeg har vært så mange ganger. Turen ble en suksess. Sammen med familien til Victoria og Luis har vi virkelig fått en uforglemmelig uke. Ikke bare jentungen og meg, men også Rune som har hengt på noen av dagene slik at vi fikk laget en fin video fra reisen vår.

Jeg hadde tanker om alt man burde gjøre mens man var her, for jentungen sin del, men så er det mye i seg selv og reise til en annen kultur og et annet språk. Men språk hindrer ikke barn i å leke sammen. Det er kult å vitne til.

Vi har hatt både kalde og varme dager. Det kalde er forøvrig bare vinden. Straks den ble rolig kom varmen. Båt, go cart, mat, mat, mat. For en fin uke. Jeg har også fått tatt en del bilder av herlighetene. Synes det var ekstra koselig å se gjennom dem når jeg blogget nå. Denne uken kommer det også en videoblogg fra turen, så det er bare å henge på YouTube-kanalen min så får du mer vibes fra reisen vår. 🙂

Takk for oss, Vicci & Luis og barna. Vi gleder oss allerede til neste gang!

 

Ikke tro at jeg tenker på deg

Det er ikke det at jeg går rundt og tenker på deg,
men plutselig stryker en bris mitt kinn.

Når vinden blåser gjennom skjerfet mitt,
så skjer det noen ganger. Også fra lyden av enkelte sanger.
En bris fra deg. Fra lukten av deg.

Brukte du noen gang skjerfet mitt?

Noen ganger, når jeg ruller rundt i sengen for å skifte stilling.
En bris sniker seg inn gjennom ruten.
Selv om trekket er skiftet, det lukter deg av hodeputen.

Uten deg er jeg hel. Like hel som jeg hadde vært med deg.
Ikke tro at jeg tenker på deg.

Ikke tro at jeg savner nærheten din.
Fingertupper langs ryggraden.

Alle de tankene som jeg mange ganger hadde.

Det var jo ingen label på oss. Ingen status. Skulle ikke være forpliktelser.
Vi var en bris blant ord.

Men vi sa jo også det, at det spiller ingen rolle hva vi sier.
For følelsene er de samme, uansett.
Uansett ord. Avstand. Land.

Livet vi kunne hatt sammen. Det var jo bare mine tanker, det var alt.
Ønsker.

Hvis du ønsker at dine drømmer skal gå i oppfyllelse,
må du først og fremst sørge for å våkne.

Drømmene ble så gode. Jeg ville ikke våkne.
Og når jeg våknet opp, så hadde mine virkelige drømmer blitt satt på pause.

Hva er det du driver med?, spurte jeg meg selv.
Telte dager, netter, måneder. Glemte at dette er livet.
Akkurat nå, ikke noe jeg venter på. Derfor måtte jeg gå.

Velger å flytte fokus. Spiller ingen rolle hva vi egentlig er,
du valgte meg ikke. Og i stedet for å tenke på alle de tingene.

Hva vi er, var, skulle, kunne. Hvorfor du sa, gjorde, valgte.
Du rører deg ikke, du står stille med meg. Igjen, igjen, igjen.
Vingene står i spenn. Jeg får hverken slå reir eller fly videre.
Galskap å ikke vite.
Er jeg ønsket, ikke ønsket. Er jeg underholdning, tidsfordriv.
Kanskje noe bedre der ute.

Men jeg er så bra. Jeg er så hel, så fin, så glad.
Er jeg ikke? Det spørsmålet satte meg fri.
Det spørsmålet skal ikke være der.
Det spørsmålet fortalte meg at jeg måtte dra.
Jeg er jo alt man skulle måtte ha.

Jeg kan savne deg hver dag om jeg vil,
men jeg velger å ikke gjøre det.
Det er jeg som bestemmer hvem jeg slipper inn.
Jeg er mester over mitt sinn.

A. M.

.

 

Victorias hjerteprosjekt

La meg fortelle dere litt om denne frøkna. Victoria er venninnen min som bor i Denia, med sin mann og deres to sønner. I magen ligger forøvrig ei lita jente. Jeg har kjent denne dama i et par år nå, og jeg har vært her nede ni ganger, samt at vi sees i Norge i ny og ne. Victoria har et hjerte for å hjelpe andre, og hun lever seg inn i andre sine historier.

Victoria sin hjertesak er det ikke mange som vet om. Da hun for noen år siden kunne ønske seg noe av mannen til sin bursdag, ønsket hun en ferie til noen som fortjente det. Dette ga henne så mye at hun valgte å fortsette med det.

I fjor høst så hun på programmet Søsken, som gikk på TV2. Da hun fikk se den rørende historien til Hannah (på bildet under), endte hun med å kontakte familien. Hannah var utfor en hesteulykke for fire år siden, og ble paralysert fra nakken og ned. På Oliva Nova kryr det av hester når det er europamesterskap i sprangridning, og Victoria tenkte det hadde vært fint for hesteglade Hannah å få komme ned hit med familien.

Nå var de her på samme tid som oss. Hele 10 personer hadde de pakket bagasjen og reist nedover til vakre Oliva Nova. Hannah ble 18 år i helgen og vi feiret den med en stor lunsj på MET. En fantastisk fin restaurant med utsikt til hestene og konkurransene som foregikk utenfor.

En familie med mye kjærlighet. Vi møtte de to yngste jentene i bassenget den andre dagen vi var her. De er på alder med min datter, og båndet umiddelbart. I denne familien er de hele seks barn med lykkelige foreldre som holder sammen. I dagens samfunn er det faktisk noe å beundre. Det er herlig å se en familie som dette sammen. Jeg har mange søsken, men vi har også mange foreldre. Kanskje det er gårslivet som gir så mye kjærlighet? 🙂

For en fantastisk reise! Om du ikke vet hvor du skal reise på ferie neste gang, velg Oliva Nova. Jeg kan ikke tenke meg til et bedre sted å reise til om man ønsker ro, men på samme tid muligheten for å oppleve noe. På dette resortet har de litt av alt. Virkelig.

Nå er vi snart på vei hjemover. Jeg er så glad for at jeg tok med jentungen på denne reisen – og i morgen skal jeg dele mange bilder. Videoblogg kommer det også snart!

 

Lite bildedryss fra ferien vi er på

Jentungen våkner i ekstase. Det er første dag på ferie.

– Mamma, jeg trodde jeg var hjemme. Jeg skjønte ingenting! 

Dette bildet tok jeg i Javea i går. Det er så magisk når det er overskyet fremfor meg, men fremdeles sol som titter inn hvor vi står, eller bak oss. Magisk lys. Hadde jeg hatt en modell på disse bildene. Det hadde vært moro.

Vi bor hos Victoria i Denia. Rune sover på Oliva Nova. Så henger vi rundt og opplever litt natur. Litt av det jeg ikke har sett her tidligere. I går var vi på et fjell som heter Mangó. Det skiller Javea og Denia. For en utsikt!

Vi nyter dagene her. Tar hver dag som de kommer. Det viktigste er at jenta mi koser seg, og det gjør hun! Hun elsker å være her med de spanske barna. Lærer små ord her og der, moro. Og barn trenger ikke snakke samme språk for å leke sammen. Det er så kult å se.

 

Eating at Gatwick while leaving for Denia

Jeg har sovet en time og tjuefem minutter i natt. Maks. Kunne gjort det annerledes, men ble plutselig stående og rydde på kontoret mens jeg pakket siste rest. Tidligere på kvelden valgte vi å bane oss til Oslo Bokseklubb slik at jeg fikk en treningsøkt før jeg reiste. Jentungen på rumpeakebrett som jeg dro flittig etter meg med hjelp av et påknytt hoppetau. Vi har gledet oss mye til å reise sammen på denne ferien.

På flyplassen i London kom vi over en fantastisk restaurant som hadde en egen vegansk meny i tillegg til den vanlige.

Det er første gang jeg mellomlander på vei hit, men det er langt fra første gang jeg er her. På to har jeg vært her ni ganger. Tre ganger privat. Seks ganger med jobb. I dette innlegget kan du lese litt fra min første reise hit. Det var da jeg ble kjent med Victoria, Luis, og deres to herlige gutter. På denne turen er det første gang jeg har med jentungen. Endelig får hun se hvor mamma reiser ofte.

Nå sitter vi hjemme hos Victoria og Luis. Rune er også med oss ned hit, og vi skal filme. Han har fått gleden av å oppleve Oliva Nova, og bor på hotellet. Vi spiste sammen der borte da vi kom, før vi reiste til Denia som ligger 20 minutter unna. Denia ligger mellom Alicante og Valencia. En nydelig liten by som ennå ikke har blitt oppdaget nok til at det florerer av turister.

Gleder meg til å sove. Sånn skikkelig! Når jeg kommer hjem om en uke, har jeg en dag før Marokko. Allerede mottatt en del å ta med meg ned til Nomadebarna i Sahara. Om det er flere som vil bidra, kontakt meg i kommentarfeltet så sender jeg mail. De trenger klær og skolesaker. Penal og skrivesaker. Klær til alle aldre. Baby til eldre barn. Jeg skal selv reise ut og levere dette, og du kan bidra om du har muligheten til å levere dette i Oslo neste tirsdag kveld.

Vi har ikke satt noe fast på planen mens vi er her, men ting som å ri på hest, gå tur i fjellet og bade i basseng står på listen.

Nå skal vi ta kvelden med tre trøtte barn og en stuptrøtt voksen. I morgen kveld skal jeg begynne på bildene til teamet. Siste formbilder. Vi har delt et bilde på teamjegliker på Facebook. Diego fra teamet vårt har gått ned 30 kilo på 19 uker. Det er helt hinsides rått.

Natta!

 

Videoblogg med Sophie Elise

For noen uker siden hadde jeg en samtale med Sophie mens vi kjørte rundt i Oslo for å knipse noen bilder. Sikkert et fjernt tema for mange, men for noen gir det kanskje mening. Her er noen av bildene jeg tok, samt videoblogg nederst i innlegget. <3

 

Vil du være med i neste kull?

På fredag hadde jeg faddere hjemme hos meg for middag og samhold. Jeg hadde først en fotografering med noen fightere som skal gå kamp (skal vise noen bilder fra det i morgen), deretter var det hjem å pakke ut mat som vi fikk sponset fra Elvebredden Catering. Jeg er faktisk, helt ærlig, litt overveldet over hvor enkelt og delikat dette var. En hyggelig mann svingte inn ved døra mi på samme tid som jeg kom hjem, og bærte alt inn. Jeg trodde dette ble levert i emballasje, men det kom jo på fine fat!

Menyen vi spiste kan du se HER. Vi testen vegetar-tapas! Aldeles nydelig. Jeg fikk litt vel mye, og kjøleskapet er fylt til randen selv om vi var hele 16 stykker som spiste oss god og mett! Jeg kommer definitivt til å gjøre dette igjen. Førsteklasses mat rett på døra, klart til selskap!

Her ser dere en bukett med fantastiske faddere. Alle disse jentene har vært med i tidligere kull, og er i dag faddere for Kull 6. Kull 6 har sin siste samling før konkurranse denne helgen! Konkurransen finner sted i Sandefjord den 24. mars. Vi har 20 jenter og 1 gutt på scenen. Til informasjon ser vi at det er mange gutter som søker til neste kull! Det er så fint å se. Vi har både kjærestepar og gutter i dette kullet, og ønsker oss mer av det!

Vil du søke til teamjegliker? Søk inne på teamjegliker.no og se filmen vi har laget her: