Nå kan ikke veganere klage mer

Her har du en typisk norsk frokost. «Ost, skinke og sjokolademelk». Og det er vegansk. Blir du veganer, skal du til evig tid svare på spørsmålet: Men hva spiser du da?

Vel. Jeg spiser alt som ikke kommer fra dyr, eller inneholder dyr. Og det er vanvittig masse. Naturen har laget alt vi trenger den! Og visste du at du har reseptorer for planter i kroppen? 😉 I dag fant jeg hvitost og «skinke» på Kiwi. Stas å ta dette med hjem og kombinere det med smør-favoritten vår fra Berit Nordstrand. Smøret som du forøvrig også kan steke og bake med!

Ungen har godkjent smaken og jeg jublet på innsiden!

Under ser du flere av mine favorittprodukter. Jentungen elsker både sjokolademelken, og yoghurten. Ingen melk. Null stress. Soya Cuisine –wow! Har brukt den mange ganger, og gjestene mine er alltid imponert over maten jeg lager med den. Enkelt å ha i med pasta, brokkoli og sopp. Vegetarian Taco kom jeg over i dag. Den er vegansk.

Alle produktene under fant jeg på Kiwi, sett vekk fra yoghurten med vaniljesmak. Den er fra Meny. Men både Kiwi og Rema 1000 pleier å ha den med blåbær og naturell. Vi har også kjøpt den nyeste fire-pakningen som har banan, jordbær, mango og mer. Jentungen spiste alle på samme dag tror jeg.

Det er fint å vise at det er mulig å gi ungen sin rikelig med mat, og nogenlunde det vi er vant til i norsk kost fra før, uten at det er fra dyr. Hvis ei ku er lei seg for å bli fratatt ungen sin for å bli stående å bli melket til den er så utslitt at den dør, for at vi skal få melk som vi ikke trenger, så er det vel ikke noe å lure på når vi har produkter som smaker minst like godt – og kommer fra noe så rent som planter!

En ting til er, vi sier at det er substitutt for ost, men det er jo fremdeles ost. Bare ikke laget av melk fra dyr, tenker jeg. Og en burger er en burger, bare ikke laget av dyr. Test litt produkter og bli overrasket. Kanskje du liker de nye tilbudene selv om du ikke er vegetar eller veganer. Det er fint for miljøet. 🙂

Jeg er faktisk imponert over hvor raskt Norge tilpasser seg økningen av veganere. Jeg har spist vegansk i snart to år, og jeg har sett hvordan restauranter, butikker og produkter generelt, øker. Flere hel-veganske restauranter er fulle av mennesker hver gang jeg er der. Det er fint å se.

 

Fra FHM til Medium

Jeg pryder fire sider i det alternative bladet Medium denne måneden. Ikke et magasin jeg leser egentlig, men de ville intervjue meg, og jeg elsker å fremme ting jeg selv står for. Som dette. Å oppleve Vipassana var det beste som har hendt meg. Prøvde en gang å beskrive det i et dikt. Det er umulig å beskrive.

Vel. Det er moro å tenke på at jeg har vært halvnaken i FHM, mens jeg nå sitter og mediterer her. Har jeg blitt koko? Er det kult å vise frem gamle bilder fra FHM? Skal jeg gjøre det?

I butikkhylla på Kiwi jaktet jeg pålegg. Vegansk pålegg. Jeg kom over vegansk ost, og denne fra Oatly. Det skal da være en smøreost. Fantastisk smak!

Mange spør etter denne hylla fra kjøkkenet mitt. Den er fra Skeidar. En av følgerne mine spurte meg etter målene på den, for å lage en selv. Jeg tok gledelig mål av den, og ikke lenge etter fikk jeg tilsendt bilder av en hjemmesnekret hylle lik denne. Hvor kult er ikke det?

Dette er nesten bitt mitt mantra. Jeg står opp tidlig og løper helst ute før noe annet. Dusjer, mediterer og drikker kaffe før jeg starter dagen. Elsker å starte dagen før de fleste og føler meg som en liten superhelt mens jeg drikker kaffe i soloppgang.

Jeg ble akkurat stående å tenke på det å være god på noe. De fleste skjønner ikke at de har et talent, eller er god på noe, fordi det kanskje er for vanlig. Men hvis du vil bli best i noe – ikke prøv å finn opp kruttet på nytt. Ta den tingen du elsker å gjøre mer enn noe annet, finn ut hvordan du kan tjene penger på det, og bli best. Jobb hardt, bli så bra som du kan bli.

I kveld kan dere se meg på bloggerne, når jeg skal fotografere Julianne, aka pilotfrue.

Lag en fin dag.

 

Det er for lett å operere seg!

Jeg har fått med meg hvordan Mads Hansen går ut mot kroppspress blant influencere, og jeg synes det er en topp sak. Det er nok ikke alle som skjønner konsekvensene av noe sånt, men når man har barn i hus får man på en måte svaret på regnestykket i levende live. Å normalisere operasjoner gjør det enklere for usikre jenter å ta dem.

Enkelt regnestykke. Fortsetter det sånn har vi til slutt ingen naturlige fjes blant oss mer. Det er skummelt at store forbilder sier at det er helt ok å forandre på utseende, når de selv ikke har det bra nok med seg selv – til å akseptere seg selv.

Men vi kan ikke ta dem. De skjønner ikke dette selv. Det må et regelverk til. Jeg foreslår: Ingen neseoperasjon med mindre du ikke kan puste med den. Eller: Ingen påfyll i rumpa, tren i stedet. Eller: Ingen endring i ansiktet med mindre det er en brannskade eller annen ulykke som har ødelagt utseende ditt.

Her burde høyere makter gå til verks, og det haster. Det handler om samfunnet vårt. Det handler om framtiden. Skal landet om 20 år styres av mennesker som ikke føler at de selv er bra nok som de er, hvordan skal det ende?

Vi har blitt så vant til å se unge jenter operere seg, at vi slutter å stille spørsmål ved hvor sykt det er. Blant folk er det mer dømmende ord, enn kjærlighet. Det er mer «herregud se hvordan hun ser ut, hun må jo være helt tett som gjør det der». I stedet for: Hva i faen skjer med legene som faktisk sier ja til å gjøre disse inngrepene?

Det er nese, kinnbein, rumpe, øyenlokk. Det har blitt hverdags. Og hvor gamle er disse? De er barn. Jenta mi er halvveis til 18 år, jeg er livredd for at slike tanker skal streife hodet hennes. Og hva gjør disse barna? De får med seg alt. Alt.

Jeg har selv operert brystene mine i ung alder, og jeg har vært åpen om det. Fem operasjoner, jenter. Komplikasjoner. Det er ikke verdt risikoen. Det er ikke verdt noen ting. Å ha bryster så store at menn ser mer på kroppen enn de ser deg inn i øynene. Det er kult med oppmerksomhet en liten stund, så blir det kanskje mer trist. Og etter nok år skjønner man ikke hvordan man tok de valgene når det ikke har noe med naturen å gjøre i det hele tatt.

Jeg lurer på hvor mange av de som opererer, som faktisk har en helsemessig grunn til å gjøre det. En nær venninne har operert etter å ha født og ammet mange barn. Grunnen var likevel ikke utseende-preget, men på grunn av hverdag og helse. Det vil jeg kalle en gyldig grunn.

(annonselink) Kåpe fra Lindex HER.

Det er for lett å operere seg. I en alder av 32 begynner jeg å se at jeg blir eldre, og jeg er glad for at jeg aldri gjorde de tingene jeg en gang var inne på tanken ved. Sunn mat og aktivitet er det som skal gi deg glød, ved siden å ha det bra med deg selv. Det starter som regel med sistnevnte. Er du glad i deg selv, tar du vare på deg selv.

At vi eldes er en del av naturen, og det er vakkert. Hvorfor slutter vi å vise det? Dette går ikke bare til de yngste, men også til de eldste divaene vi har her i landet. De som frontes i medier hele tiden. Det er viktig at vi også viser at det går fint å forandre seg. Du blir elsket for den du er, alltid.

Jeg elsker alle mine venner, operert eller ikke. Jeg prøver ikke å henge ut noen, jeg prøver å være medvirker til å stoppe en farlig trend. Min største motivasjon for å gjøre det, er min egen datter. Jeg elsker henne slik hun ser ut, og jeg ønsker aldri at hun skal forandre på utseende sitt fordi hun tror at hun ikke er bra nok.

 

Det er på tide å bryte ned janteloven

Som gründer og ansikt som stikker seg frem i sosiale medier, kjenner man alltid jantelovens pust i nakken. Jeg har opplevd det som ung, men og som eldre. Det som er litt deilig å kjenne på nå, er at det finnes et skille.

Det finnes et skille av mennesker som puster deg i nakken og synes det er urettferdig at du får til noe, mens på den andre siden står det gründere, ledere, investorer og mennesker som vet hva du går gjennom. Og de heier på deg. Ikke bare litt, men veldig mye.

(annonselinker) Jakke HER. Genser HER. Bukse HER.

Da jeg startet å blogge visste ingen hva det var. Inkludert meg selv. Med årene ble blogg en litt barnslig greie, og folk lo av deg. Helt til du tjente penger, da lo de ikke like mye, men de snakket deg gjerne ned. Å være blogger har vært noe jeg selv har vært stolt av, fordi jeg har tjent penger på å skrive og fotografere, noe jeg elsker mer enn noe annet.

Det er kunst i det å skrive. Det er kunst i bilder.

Vi var ikke mange, og det var litt uvanlig å ha det som yrke. I dag er det ikke slik lenger. I dag kan du møte hvem som helst som sier de er blogger, og jeg vet ikke lenger hvem som er det. Men vi som startet, vi som har holdt på lengst, vi kjenner hverandre. Jeg har blogget i tolv år. Tolv år. Det er lenge.

Du går ikke lenger mot strømmen om du blogger eller velger å være en influenser, som vi nå kaller det. Det begynner å bli en så stor andel av oss at det heller blir sett på som å følge flokken. Influencer betyr påvirker. Og det ligger et samfunnsansvar i det, enten vi vil ta det eller ikke. Det er så mye makt i hendene på disse menneskene, og det er ytterst få av dem som skjønner det selv.

Da jeg blogget i starten, var det på kanten å operere brystene, men det ble en trend. Hva som er trend og ok i dag, er forferdelig å vitne til. Det er ikke bare puppene, men det er rumpe, midje, og mange ulike inngrep i ansikt. Botox har blitt en helt vanlig ting, tenk på det. Og de eldste som har tatt det, begynner muligens å angre litt. Det gjør litt vondt å se at unge mennesker gjør disse inngrepene. Ikke fordi man mister respekt for dem, det skal vi ikke. Vi skal elske dem alle sammen, men vi skal også forstå hva som ligger under så alvorlige ting som å ta et inngrep i kroppen.

Og hvem er ansvarlig? Jeg kunne hatt en drømmejobb hvis jeg reiste rundt til de ulike legene og spurte hvordan de kunne sette noe så usselt som penger, så høyt at de velger å operere unge jenter som er bra nok som de er. Det er ingenting som feiler dem. De er nydelige, de mangler ingenting annet enn et godt selvbilde.

Fra å være en påvirker, til å starte teamjegliker, har jeg også opplevd janteloven. I starten var det masse kjærlighet. Og blant medlemmene er det mange oppegående, fantastiske folk som har vært med å utvikle alt til hva det  har blitt. Men jeg har også opplevd en hvordan egoet til mennesker er grådig på unnelse. Og hva er det å mangle undelse? Misunnelse. En misdannelse av unnelse. Man vil ikke unne noen godt, man er heller misunnelig til grad som ikke er greit.

I de siste tre årene har jeg opplevd å bli hengt ut i sosiale medier, uten å nevne det i blogg eller andre medier. Hvorfor? Har jeg ikke ønsket å vise min del av saken? Har jeg ikke hatt lyst å forsvare meg selv? Har jeg ikke hatt lyst å sette barnslige og umodne mennesker på plass for totalt respektløs oppførsel?

Jo, det har jeg. Det har vært en jobb i seg selv å holde kjeft. Be the bigger person. Ikke la relevante ting ta oppmerksomhet. Og jeg har hatt søvnløse netter, tro meg. Det er få av disse som har valgt å lage leven, som vet hvordan det har gått inn på meg privat. Jeg har fått kastet etter meg at jeg utnytter unge jenter. Dette er anklagelser som gjør vondt i hjertet, når jeg selv vet at dette ikke er tilfellet. Men sånn kan det altså oppfattes fra noen som ikke unner deg det du driver med.

Noen tror jeg er rik på dette. Men de som tror det, har ingen anelse om hvor mye det koster å drive alt dette. Det er lokaler, foredragsholdere, mennesker som jobber for at dette skal gå rundt. Jeg har sittet uten lønn, for å lønne andre. Jeg har vært blakk mens mennesker tror jeg har vært rik. Skal man sette dette i kontekst, så kan man ikke være fattig i Norges land. Vi er alle rike.

Hva gjør jeg med teamjegliker? Jeg gjør en forskjell. Og hva er det som driver meg når jeg har fått nattesøvn ødelagt og kjent angsten krype oppover ryggen mens jeg sitter alene i sofaen? Det gjorde jeg for litt over et år siden. Det var bursdagen min og jeg satt alene i sofaen min med angst som strakk seg fra lilletå til hode. Jeg hadde fysisk vondt og følte at jeg ikke klarte mer. At jeg skulle legge ned alt og bare rulle meg over på siden med et hvitt flagg.

Og hva hadde jeg da gjort? Sagt at det er helt ok at mennesker uten selvinnsikt får lov til å knekke meg ned og ødelegge for så mange andre?

Det som driver meg er historiene som har kommet frem i teamjegliker. Suksesshistoriene. De som du kan lese om i teamjeglikerbloggen. Det er det som driver meg. Dette teamet gjør en forskjell. Og for å vite at jeg gjør de riktige tingene, går jeg gang på gang inn i meg selv og spør: Hva er intensjonen med det jeg driver med? Hva ønsker jeg å oppnå?

Jeg ønsker å utrette en foskjell. Jeg vil at de som er med i teamet, skal få med seg noe de har resten av livet. Jeg vil at mennesker skal lære seg å bli glad i seg selv, slik at verden blir et bedre sted. Den eneste årsaken til alt det vonde som skjer, er at mennesker ikke er glad i seg selv. Dette betyr noe for meg. Å drive teamjegliker gir meg mer enn det tar. Og de tøffe stormene har gjort meg sterkere. Jeg har lært veldig mye, og jeg har blitt kjent med så mange fantastiske, oppegående mennesker. Jeg har hatt mennesker fra 18 til 50 år i teamet. Kvinner, menn, gutter og jenter. Kjærester. Politi, advokat, sykepleier, bankgründer. Det er så mange mennesker fra alle steder, og alle er velkommen. For det er noe vi alle har til felles, og det er alt som foregår på innsiden. I dagens samfunn trenger vi å lære oss hva vi er laget av, utenfor sosiale medier og all den fantastiske teknologien som foregår. Vi klarer oss fint med alt det nye, så lenge vi er glad i oss selv mens vi utvikler det.

Kort sagt: Vil vi ha en robot som jobber for militæret og utøver vold, eller vil vi ha en som svømmer i det store havet og plukker opp all den plastikken vi har lagt igjen der? Vi må tenke fremover. Alle må ta sin del av kaken. Noen utvikler roboter, jeg lærer mennesker å bli glad i seg selv. Så kanskje de utvikler robotene etterpå, med en god intensjon bak det hele.

Og til deg som er gründer i hjertet. Ikke nøl. Det er plass til flere. Per i dag startes 60.000 nye bedrifter i Norge hvert år, halvparten legges ned igjen samme året. Ha tro på deg selv. Gjør den ekstra jobben. Sett deg inn i alt du ikke vet.

Det er på tide at vi løfter hverandre og finner ut hvordan vi kan gjøre ting bedre. Hvordan vi kan bygge bærekraftige bedrifter som har en solid bunnlinje som handler om å gjøre ting bedre, i miljøet. Alt som har med sjalusi, misunnelse og baksnakking å gjøre, er sånt som hører krigen til. Krig har vi prøvd mange ganger. Vold og sånt. Det fungerer ikke.

Vi må tenke annerledes. Vi må bruke hjertet når vi løser konflikter. 

Ønsker du å være med i teamet, ta en titt på hjemmesiden. I disse øyeblikk oppgraderer vi stadig og det kommer inn flere online coacher for å gi et større tilbud

 

Voksne skal ikke gråte

Når vi er små, er alt annerledes. Om ting føles feil, om vi er lei oss, om noe gjør vondt, så gråter vi. Uansett hvor vi er. Vi gråter. Mens etterhvert som vi vokser opp så blir det en greie vi helst ikke vil oppleve. Vi jobber oss rundt følelser og unngår oftest å i det hele tatt kjenne på det som er ubehagelig.

(annonselink) Kåpe fra Lindex HER

Det er så viktig å gråte, for hvis vi aldri gjør det – renner det over. Tårer er noe som skal ut. Hva eller er det? Har du en logisk forklaring på hvorfor man gråter, hvis det ikke er for at noe skal ut?

Det er gjort forskning på at tårene som er triste, er mer «giftig» enn dem som kommer av glede. Likt som at glede er følelser som skal ut, er også sorg det. Ting som gjør vondt.

Å slippe ut følelser gjør at man går videre. At vi kan akseptere ting som de er og ha det bra med oss selv. Men når vi aldri kjenner på følelsene våre, når vi aldri tillater oss selv å gråte, så samles det opp. Jeg vil tippe at alle som er over 25 år vet om eller kjenner noen som har gått på veggen i voksen alder.

Vi har sluttet å gråte. Tenk på det. Hva skal til for at du bare gråter mens du går i butikken mens du er lei deg? Neppe. Du blokkerer det og holder igjen. Jeg mener ikke noe mer banebrytende med å skrive dette innlegget, enn at: Gråt oftere. Det er helt ufarlig. Det er en del av deg. Det er meningen å gråte, og man trenger ikke alltid å vite hvorfor.

Det viktigste er at du lytter til kroppen din. Vanskeligere gjort enn sagt. Lag deg en fin uke. <3

 

Når noen baksnakker venner til deg

Denne uken har gått sinnsykt fort! Jeg løper fra møte til møte, puster mellom slagene, og har sommerfugler i magen. Lurer på om det er ekte sommerfugler der inne til tider. Noen som husker innlegget jeg skrev om det? Jeg må finne det..  Det ble godt lest, det. Fra forelskelse til galskap. Les det her! Moro å gjenbruke tekster som er godt lest!

Jeg står i skrivende stund på kjøkkenet mitt. Klokken er 08.01 og jeg skal være på NXT nede i DNB sine lokaler klokken 09.00. Jeg har lært sykt mye denne uken, og det er spennende. Bildet er fra søndag, men jeg rekker ikke ta noe annet nå. Jeg har på meg en fin, grønn bluse, skjørt og støvletter. Til og med en hårbøyle i håret.

Jeg har prøvd å ta opp noen små tema hver dag på Snapchat. Små hverdagslige ting som de fleste kan kjenne seg igjen i. Når venner snakker stygt om andre venner, som du egentlig liker. Klarer du stoppe det, eller snakker du  med? Det er veldig enkelt å snakke med. Men om du stopper det. Sier at du ikke vil prate sånn om vedkommende, vil du få enormt respekt.

Jeg kan huske tilbake til meg selv, før, da jeg bare ville være en god venn. Så jeg hørte på mye, ville liksom ikke stoppe det fordi jeg ville ikke at vedkommende skulle føle at det ikke gikk an å fortelle meg slike ting.

Men så vokser man litt, så forstår man mer. Og hvorfor skal man orke å være den som tar mot sånt, hvorfor skal man være den vennen som hører på absolutt alt, hvis det ikke gangner noe som helst? Med tiden fant jeg selv ut at det gir meg dårlig energi. Og hvis vedkommende slutter å betro seg til meg av den grunn, så kan det være det samme. Men det er som regel ikke det som skjer. Det som skjer er at vedkommende mest sannsynlig ser seg selv fra en annen vinkel og tenker litt over det.

Det er lett å bli dratt ned. Det er lett å ha noe felles å snakke om ved å snakke ned andre. Så ja, man får god kjemi og har noe til felles. Men er det det man ønsker å ha til felles med venner? Og får du god energi av det? Neppe.

Det var dagens ord om det. Vær rak i rykken, stolt og ha integritet. Hvem er du og hva står du for? Kjenn litt på det. Det er ingenting som er mer tiltrekkende og vakkert med mennesker, er det vel? Det gir en respekt.

Lag deg en fin torsdag. 🙂

 

Testet to nye spisesteder Oslo!

Søndager i Oslo er noe helt for seg selv. Du får på en måte se og nyte hovedstaden i stillhet. Alt shoppingmas er stengt, mens hyggelige cafeer og restauranter er åpne. Da det var full debatt om å ha søndagsåpne butikker fikk jeg vondt i hele meg. Det hadde forandret så utrolig mye. Er det ikke deilig at alt er litt på pause på søndager? Jeg liker spesielt det at ingen kan forvente noe av deg. Det er søndag, og denne dagen er hellig.

I går spiste jeg, jentungen og en venninne på creperie de mari, som ligger rett ved Norvegan. Jeg elsker jo sistnevnte, men jentungen har ikke funnet sin favoritt der ennå. Her der i mot, tja, hun fikk jo crepes med Nutella og krem. Umulig å ikke bli fornøyd da.

Det er altså et elegant og stilrent spisested, hvor de selger tynne pannekake-aktige greier med mat i. Og de har veganske retter. Servicen, enestående. Det var varm velkomst straks vi kom inn døra, og vi bemerket oss at det gjaldt alle de andre gjestene som kom etter oss. Anbefaler å ta turen, du finner garantert noe du liker!

I dag har jeg startet uken min, som har hele 17 møter. Noen er hyggelige og sosiale møter, vel og merke, men det er mye jobb. Jeg har i dag lagt bak meg tre av dem, og er strålende fornøyd med utfallet av dagen.

To nye online-coacher til teamjegliker. Og enda en skal jeg møte til uken. Jeg gleder meg til å presentere et bredere utvalg for dere som ønsker å få hjelp over nett. I tillegg har jeg stelt i stand en easy-coaching fra meg, som skal gå over to måneder. Her får du veganske mattips og treningsøvelser til stuegulvet. Gleder meg til å linke dere opp mot det også. Venter bare på å få opp nettsiden, så skal vi begynne å gå ut med tilbudene.

I tillegg til å har møter med coacher, har jeg møtt Karina Kjenner Titze. En klesdesigner med beina plantet på jorda. Vi har planlagt en fotografering jeg skal gjøre ut i neste uke, samt at jeg har funnet meg et par kjoler som jeg skal bruke i alle disse viktige møtene mine. Møte-dagen endte hos Gustav, hvor jeg har meditert og fått introdusert en ny meditasjons-teknikk. Jeg gleder meg til å bruke denne hjemme for å raskere lande litt når jeg skal meditere. Det er vanskelig å fokusere på pusten når energien min helst vil løpe i skogen, danse eller bare skape masse greier!

Jeg og Gustav dro å spiste på Leon, nederst på Frogner. Et nytt spisested som også finnes på Oslo Sentralbanestasjon. Vi spiste en vegansk falafel-wrap. Den var kjempegod. De har kjøttretter også, og mottoet er noe som at raskt mat også kan være bra mat. Sjekk det ut!

Nå ringer telefonen, Sonja står utenfor. Vi skal på Slam Poetry, med open mic. Lekte med tanken på å fremføre ørkendiktet mitt, men tror ikke jeg tør det ennå!

Lag en fin kveld 🙂

 

Oppskrift til morgensdagens middag + 50% på Adams Matkasse!

Annonse:
Ovnsbakt blomkål med currygryte, paprika, lime og langbrød. Du bruker 35 – 40 minutter. Denne oppskriften kommer fra vegetar-menyen til Adams Matkasse, som jeg for første gang har testet ut. Jeg har valgt å dele den ene oppskriften som er vegansk. Dette smaker, om mulig, enda mer himmelsk enn det ser ut!

For å bestille din kasse til den kommende uken, klikk deg inn her og bruk kode BLOGGANETTE for å få 50% på første levering (gjelder nye kunder). 

Ingredienser

1 stk blomkål
1 stk rød chili
1 stk rødløk
2 stk tomater
1 pakke koriander
250 g linsemiks (her kan du bruke vanlig linser også da)
1 boks kikerter
2 glass kormapaste
4 dl kokosmelk
1 stk gul paprika
1 stk lime
1 pakke langbrød av fullkort
fullkorn

Salt, olivenolje (jeg brukte rapskokos), olje, pepper.

  1. Sett stekeovnen på 240 grader.
  2. Fjern bladene på blomkålen. Kutt blomkålen i to og ha den i en smurt ildfast form. Pensle blomkålen med olivenolje og krydre med salt og pepper. Stek blomkålen i ovnen i 20 – 25 minutter.
  3. Finhakk chilien og rødløken, kutt tomaten i grove biter og finhakk koriander. Skyll linsene i kaldt vann, og hell laken av kikertene.
  4. Currygryte: Varm opp en kjele med litt olje til middels høy varme. Stek rødløken i cirka 2 minutter, til den er blank. Ha i chilien, linsene, kikertene og ønsket mengde av kormapasten. Og stek videre i cirka 1 minutt. Tilsett deretter kokosmelken og fire til fem desiliter vann. Gi gryten et oppkok, og la det småkoke i 10 – 12 minutter. Ha i tomatene det siste minuttet. Smak til med salt og pepper, og eventuelt mer kormapaste før servering.
  5. Rens paprikaen og kutt den i strimler. Ha paprikastrimlene i en serveringsskål og drypp over litt olivenolje. Kutt limen i båter.
  6. Varm langbrødene i ovnen i 2 – 3 minutter rett før servering.
  7. Ta den ferdigstekte blomkålen ut av ovnen, og kutt hver blomkålbit i to, slik at du får fire biter. Server blomkålbitene med currygryten, paprikaen, korianderen, langbrødene og limebåtene.

Håper det smaker – jeg elsket det!

Adams Matkasse har sagt følgende til meg (kopierer ordrett): Du kan gjerne nevne at vi tester ut hel-vegansk uke i uke 43. Hvis det slår an kommer vi til å ha annenhver uke helvegansk i kassen. Rettene kan du se her!

Bruk kode BLOGGANETTE og bestill hvilken som helst kasse

 

Viktigheten med å logge av

Jeg har mine perioder. Noen ganger planlegger jeg det, og da har jeg kontroll. Noen ganger skjer det spontant, da har jeg som regel fått litt overdose. Å logge av er så uhyre viktig, spesielt for oss som jobber med sosiale medier, eller i mediebransjen generelt. Den sover – aldri.

Det er ingen som sier: God natt, nå tar vi en pause til i morgen. Med mindre du selv velger å slå av, er det et evigvarende sirkus som aldri lukker øynene.

Ikke et sekund.

Og før du vet ordet av det, har du blitt voksen. Før du vet ordet av det, har årene gått mellom hendene på deg og du har ennå ikke kommet dit du skulle, eller reiste du forbi? Kanskje du nådde mange mål, men da du nådde dem var du for opptatt til å følge med på det neste, til at du i det hele tatt fant glede i å nå målet ditt.

Jeg logger av. Ikke alltid, ikke hele tiden, men ofte. Det er over en uke siden jeg slettet Instagram-appen fra mobilen. Jeg gjør det titt og ofte. Det tar meg kort tid å laste den ned når jeg skal ha den tilbake, men når jeg sletter den husker jeg på at jeg ikke skal inn dit.

Vi sjekker alt og ingenting på autopilot.

Bli bevisst. Hvor mange ganger tar du opp telefonen uten at du egentlig skal noe? Hva gjør du? Du scroller gjennom Instagram, Facebook, Snapchat. Hvis ingenting avbryter strømmen din går du kanskje over på noen nyheter. Ellers kom du inn på nyhetene via Facebook. Og i en artikkel var det en link til en Instagram-profil. Så var du tilbake der og tastet deg fra den ene personen til den andre. Plutselig følger du en ny person på andre siden av kloden som du ikke aner hvem er, men der var noen fine bilder i freden og de er sikkert kule å følge med på.

Noe avbryter deg. Eller du har vondt i øynene. Hvor var du igjen? Er du på busstoppet? Eller står du på kjøkkenet ditt? Hva er klokka? Brukte du et kvarter, eller var du borte i to timer?

Sånn fortsetter det. Ikke bare én gang om dagen. Mange. Hvor mange ganger skulle du sove, men så endte du opp med å se på det ene og det andre. Og det var litt moro og interessant. Så ble det sent igjen. Ikke bare ble det senere enn planlagt, men du klarte også å bli mer våken på grunn av lyset fra mobilen.

Lag deg noen regler. Det er så viktig. Jeg kan også falle i disse fellene om jeg ikke er bevisst, men jeg ønsker ikke at livet mitt skal suse fra meg. Jeg ønsker ikke at datteren min skal være 15 år før jeg vet ordet av det, mens jeg levde i en digital verden 80% av tiden. Ikke at jeg satt 80% på telefonen, men hvis man er nok på sider og leser og oppdaterer seg, er det også det man tenker på ellers i hverdagen.

Fordi hvert eneste ord vi leser, fester seg. Hver video, hvert bilde, hvert avsnitt. Alt dette tar en liten bit av oss, av energien. Ikke bare der og da, men etterpå også. Du mater hjernen med ting den ikke trenger. Ting du ikke trenger.

Jeg har ikke Facebook. Har hatt det i perioder, men jeg har til sammen vært uten det i tre år. Det funker bra, for folk klarer å nå meg hvis de vil. Jeg sparer mye energi på å slippe hele den kanalen. Dessuten har jeg Instagram og Snapchat som tar en bit av tiden min når jeg bruker det. Og det er disse kanalene jeg jobber gjennom.

Bloggen er bekymringsløs. Her er det mine ord og bilder, med meg og mitt i fokus. Eller det jeg ønsker å ha fokus på. Det jeg bevisst velger å skrive om.

Mobilen? Har den ikke på rommet. Jeg legger den på kjøkkenet. Mange argumenter rundt vekkerklokken. Gå å kjøp en vekkerklokke om det er vekkerklokken det står på. Det koster mindre enn en kaffe på Espresso House. Jeg våkner likevel. Har døren åpen. Og når klokken ringer må jeg stå opp, gå ut av rommet, ta opp mobilen og slå av. Det gir meg mange nok sekunder til å våkne, huske at jeg skal stå opp. Jeg slumrer ikke. Å slumre er bortkastet tid. Det drar deg i dypere søvn enn første gang den ringer. Tro det eller ei, du lurer deg selv.

Det er viktig å logge av. I går kjente jeg at energien var veldig høy. Jeg hadde to netter på rad hvor jeg sleit med å sove. Ene og alene fordi livet mitt er veldig spennende om dagen. Jeg holder på med mye i businessen min og har mange møter å forberede. Jeg synes det er gøy og hodet kverner om natten. For meg krever det litt for å lande. Og det er viktig, fordi jeg lever to liv i ett. Jeg er mamma. Og jeg ønsker å være tilstede med den vakre jenta mi som jeg elsker over alt. På den andre siden er jeg business-dame som har mange jern i ilden og mye å holde styr på. Det krever rutiner.

I går landet jeg litt om litt, mens jentungen hadde overnattingsbesøk. Det ga meg egentlig muligheten til å ha litt jobb i hodet, litt lenger enn planlagt. Så var jeg med dem en stund, og gjorde som dem ville. Etter at jeg hadde lekt restaurant og lest nattahistorier, mediterte jeg. Det er en av de viktigste tingene jeg gjør. I meditasjon lander jeg. Og i dag hadde jeg en ekte familie-dag.

Mammaen til lekevenninna, er ei venninne av meg. Vi ble sittende og prate over en kaffe mens ungene lekte, da hun kom for å hente. De dro, og jeg og jentungen gikk for å møte noen andre. Mobilen lot jeg være. Så gikk vi en lang tur i skogen med en annen lekevenninne og pappaen hennes, som jeg kommer godt overens med. Etter en lang tur gikk vi hjem hit og lagde middag. Jentene danset og hadde det kjempegøy, vi lo masse. Det ble ettermiddag. Det ble kveld. De dro tidlig på kvelden og jeg og jenta fikk tid alene. Da hun skulle legge seg leste jeg et eventyr først. Hun sovnet mens hun holdt rundt meg, tett til meg. Så tenkte jeg på en ting mens jeg virkelig hadde det helt fantastisk:

Jeg tenkte at dette er så fint. Her har jeg det bra. Akkurat her jeg ligger nå, med henne tett til meg. Jeg hører pusten hennes og jeg kjenner i hele meg hvor høyt jeg elsker henne. Det er dette som er alt. Ingenting mer. Det er dette. Og dette øyeblikket er det vi lengter etter, det vi savner når de er vekk, det vi husker når de blir store. Og dette øyeblikket har jeg muligheten til å ha så og si hver eneste dag. Det eneste jeg trenger å gjøre, er å være tilstede. Det betyr, at tankene mine er i rommet hvor vi er. Jeg ble liggende å se rundt i soverommet. Prøvde å se det som henne. Veggene og alle tingen. Jeg husker jo selv da jeg var lita. Hvordan hver eneste gjenstand i rommet var en stor ting. Man ligger jo mange kvelder og ser på dem. Hvordan alle lydene blir høyere. Hvordan kjøleskapet høres helt inn på soverommet. Alt dette som man hører som barn.

Jeg lever hver dag. Og jeg er glad for det. Man har utfordringer og lærdommer. Men det å leve i alt. Selv det tøffeste, det fattigste, det med mest motstand. Leve og kjenne på det. Lære av det. Se det som en lek, et spill. Ikke ta alt så alvorlig om det handler om noe materialistisk, eller om penger. Men handler det om rus, å være slem, å snakke stygt om noen eller å overse noe. Ta det alvorlig. For livet skal være fint, og alle fortjener å ha det bra.

Her og nå. Her du er. I rommet du er. Ikke i hypnose i en tv eller i mobilen. Det er greit å være der også, men vær det bevisst. Og vær mer tilstede i kropp og sinn, enn noe annet.

Lag en fin søndag i morgen. Logg av om du kan. Gjør noen glad, om så det er deg selv. Du er noen du også. Ikke hvem som helst faktisk. Du er din beste venn.

 

Hvorfor er rutiner viktig?

Ved å ha rutiner i hverdagen sparer du enkelt og greit tid. Men ikke bare tid. Du sparer energi. Du bruker mindre energi på å tenke på hva du skal og når du skal, når du vet det. Jeg fungerer best med rutiner, det er det ingen tvil om. Og nylig tok jeg en skikkelig oppvask i hverdagen, for å få det litt mer effektiv. Jeg kan allerede føle resultatet.

Beklager at det har vært litt stille, men jeg har som sagt vært i Tampa, Florida, hvor jeg passet to små. Med to små på tre og fire år, går det i ett. Og jeg ville være tilstede med dem. For er det en ting barn er, så er det ærlige. Jeg ville for alt i verden at de skulle ha det bra, på samme tid som vi holdt oss unna både tv og iPad. Det resulterer i å at man gjør noe gjennom hele dagen.

Dagene var fine. Ryggen min vond, men til min store begeistring fikk jeg hjelp til ryggen av Espen før jeg dro. Espen kan faget sitt. Jeg har fått mye hjelp av flere, men dette hjalp faktisk. Det er kanskje vanskelig å forstå hvor plaget jeg har vært de siste ukene, men det har altså holdt meg fra trening, fra å bære kameraet mitt, og helst fra å bære macen. Jeg har også slitt med å reise meg opp når etter å ha bøyd meg fremover. Med andre ord, jeg har vært 90 år i tre uker. Det var ikke kult.

På flyet hjem fra Frankfurt, hvor jeg bytta fly, møtte jeg en mann på 74 år. Det var sykt koselig å prate med ham, og jeg er ganske så sikker på at han har funnet frem til bloggen min allerede. Å se så mye energi, i en eldre kropp, er fascinerende. Jeg føler vi pratet oss gjennom 30 temaer på en time. Og vi var nokså like, tross aldersforskjell. Nå venter jeg bare på at han skal sende meg en mail og vise meg en av de tusen tingene han har skrevet, uten å publisere det noen steder.

Det kalles skriveglede det. Når du har skrevet i over 40 år, men kun lest det for deg selv.

Klokken er 22.30, og det er på nippet til for sent for mine nye rutiner. De går nemlig ut på at jeg skal legge meg tidligere, stå opp tidligere. Målet er å være oppe 5.30 og løpe ut døra. I går kom hjem akkurat til at jentungen kom hjem fra skolen. Totalt tilstedeværelse og lekser. Shit, som det hjelper å virkelig være tilstede. Alt av, så lenge hun er våken. Og tiden vi har sammen er så mye, mye bedre. Barn merker når fokuset er der. Jeg hadde noen uker med mye jobb i hodet. Nå er jeg mer tilstede, fordi rutinene har arbeidstiden min klar. Og målet er å holde det sånn. Jobbe effektivt når jeg jobber, være helt avkoblet når jeg er med jentungen eller andre fritids-ting.

Å gjøre unna dem tingene man alltid skulle ønske at man fikk gjort i løpet av dagen, det utgjør mer enn man kan forestille meg. I rutinene har jeg å være aktiv, i skogen, og meditere. Alt dette før de fleste har stått opp. Hvordan klarer jeg det? Jeg sitter ikke og ser på tv om kvelden, jeg legger meg tidligere. Starter dagen med mer energi, mer glede. Det er fantastisk.

Det kribler faktisk i magen min om dagen. Jeg har det bra, på ekte. Ikke på grunn av noen andre, men på grunn av meg selv. Fordi jeg har tatt grep om så mange ting i livet mitt. Jeg har vært åpen og ærlig. Det hjelper så mye. Og nå som jeg jobber med å virkelig bygge opp teamjegliker, er det ordentlig spennende. Jeg har så mange ideer som skal realiseres og jeg gleder meg. Om jeg møter en vegg av motstand et sted, om jeg faller, om ting går galt – så gjør det det. Men det skremmer meg ikke. All motgang er lærdom. Å lytte til seg selv er viktig. Tar man et riktig valg? Hvorfor føles det riktig? Har jeg oversett noe?

Det er spennende tider i vente.

I morgen er siste frist på Early Bird-tilbudet for K9. Jeg håper alle som var på den listen har sjekket mailen som jeg nå sendte. Skrev noen ord om teamet og hva det betyr for meg. Til dere andre som vil søke, så kommer vi snart til å lansere en ny nettside. Jeg skal la dere få vite om den. En ukes tid vil det ta, og da kommer jeg med flere tilbud til dere!

Nå skal jeg meditere 40 minutter og legge meg. Snapper litt energi på morgenen til dere. Følg meg på snap @tingjegliker <3