Singellivet, kjærestesavnet og datingen

Solen gjør noe med alt, gjør den ikke? Jeg kan sverge til endorfiner fra intet da jeg spaserte oppover Bogstadveien i dag. Det har vært gråere enn noen sinne i min vinter, og jeg tror det er fordi at jeg ikke har reist. Alltid reiser jeg et eller annet sted i løpet av denne tiden, men denne vinteren har jeg vært hjemme i kulden. Vi kan ikke være skapt for dette. Jeg tror det er meningen at vi skal trekke sørover!

Savnet etter en kjæreste har vært litt ekstra sterkt i vinter. Fra forelskelse til usikkerhet til det å være hektet på noe som ikke er bra. Fra all den kjærlighetssorgen jeg har i arkivet, til svik, lærdom, erfaring, dumhet. Fra å være naiv til å lære, fra å ikke lære til å betale. Fra å forstå at karma er en reell greie.

Jeg vet at jeg vil ha et forhold. Ikke til enhver pris. Det skal være bra. Det skal være det jeg har gått gjennom ild og vann for. Ild og vann. . Så klisje? Du skjønner hva jeg mener? Altså, når jeg har kysset så mange frosker som jeg har, er det helt uaktuelt å slå seg til ro med noe helt OK. Det skal være bra. Fyrverkeri og trygghet i samme pakke. Gjensidig respekt. Humor. Åpent sinn. Og en veldig stor dose av «jeg gir faen i hva andre synes så lenge jeg er snill og god».

Menn. De kommer i alle fasonger. Jeg elsker menn. Ingen problem å si det. Man lærer seg en hel del om dem. De eldre kan på mange måter være litt mer skadet. Mest sannsynlig mer ekte også, men desto mer forsiktig. For de har også lært. Jeg lærer mye, men jeg er liksom ikke redd for å prøve igjen.

Evig romantiker. Noe sånt.

(annonselink) Genser fra Lindex HER.

Leiligheten min har hatt seks visninger, men den er ennå ikke solgt. Merkelig med det. Kanskje det er meningen at jeg skal bli? Det er litt slitsomt med visninger. Jeg drømmer om en to-roms på Majorstuen. Eller kanskje jeg blir boende lenge nok til å at ting faller på plass med drømmemannen?

Er det drømmemannen jeg nå har funnet? Jeg deler alt på patreon. Litt drama blir det, men fader for en deilig utblåsning det er å dele alt der inne. Litt tryggere blant et mindre publikum.

3 kommentarer

  1. Camilla

    Hei Anette. Dette har egentlig ikke noe med innlegget ditt å gjøre.
    Før da du skrev om dette med å «våkne opp» skjønte jeg aldri noe. Men det gjør jeg nå. Det gjør at jeg synes det er veldig vanskelig å velge utdanning faktisk, fordi jeg har forstått noe mer. Plutselig ser verden helt annerledes ut og måten flertallet tenker på er «feil». (Det er ikke riktig ord å bruke men du skjønner nok hva jeg mener )
    Men når jeg sammenligner med hvordan jeg pleide å se verden bare noen måneder siden, kontra idag er det utrolig så stor forskjell. Og når det indre er så ulikt alle andres, synes jeg til tider det kan være vanskelig å høre på andres samtaler fordi jeg vet så mye mer på innsiden. For eksempel Hvor mange som lider unødvendig psykisk, jeg var en av dem.
    Så nå som jeg «må» velge en utdanning, synes jeg det er utfordrende fordi jeg vet ikke hvordan den «nye meg» skal passe inn i noe av det. Har du noen tanker rundt dette?

    1. tingjegliker

      Hei, Camilla. Så vakkert at du har begynt å se verden på en ny måte. Det er deilig, vanskelig, frustrerende og herlig! Det mest irriterende og riktige svaret på dette er at du kan meditere på det. Sitte stille og følge pusten. Kanskje noe dukker opp. Kanskje du føler noe annerledes plutselig. <3

      Svarene er inne i deg. Ikke gjør noe du ikke vil – i alle fall. Innerst inne så vet du. Hvis du pakker bort meningene til alle andre rundt deg. 🙂

  2. Det er veldig mye fint du skriver og du er flink til og ta fine bilder og så er du en veldig pen jente og så har du så mange fine klær, spesielt den Jensen med knapper freme

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *