Singellivet, kjærestesavnet og datingen

Solen gjør noe med alt, gjør den ikke? Jeg kan sverge til endorfiner fra intet da jeg spaserte oppover Bogstadveien i dag. Det har vært gråere enn noen sinne i min vinter, og jeg tror det er fordi at jeg ikke har reist. Alltid reiser jeg et eller annet sted i løpet av denne tiden, men denne vinteren har jeg vært hjemme i kulden. Vi kan ikke være skapt for dette. Jeg tror det er meningen at vi skal trekke sørover!

Savnet etter en kjæreste har vært litt ekstra sterkt i vinter. Fra forelskelse til usikkerhet til det å være hektet på noe som ikke er bra. Fra all den kjærlighetssorgen jeg har i arkivet, til svik, lærdom, erfaring, dumhet. Fra å være naiv til å lære, fra å ikke lære til å betale. Fra å forstå at karma er en reell greie.

Jeg vet at jeg vil ha et forhold. Ikke til enhver pris. Det skal være bra. Det skal være det jeg har gått gjennom ild og vann for. Ild og vann. . Så klisje? Du skjønner hva jeg mener? Altså, når jeg har kysset så mange frosker som jeg har, er det helt uaktuelt å slå seg til ro med noe helt OK. Det skal være bra. Fyrverkeri og trygghet i samme pakke. Gjensidig respekt. Humor. Åpent sinn. Og en veldig stor dose av «jeg gir faen i hva andre synes så lenge jeg er snill og god».

Menn. De kommer i alle fasonger. Jeg elsker menn. Ingen problem å si det. Man lærer seg en hel del om dem. De eldre kan på mange måter være litt mer skadet. Mest sannsynlig mer ekte også, men desto mer forsiktig. For de har også lært. Jeg lærer mye, men jeg er liksom ikke redd for å prøve igjen.

Evig romantiker. Noe sånt.

(annonselink) Genser fra Lindex HER.

Leiligheten min har hatt seks visninger, men den er ennå ikke solgt. Merkelig med det. Kanskje det er meningen at jeg skal bli? Det er litt slitsomt med visninger. Jeg drømmer om en to-roms på Majorstuen. Eller kanskje jeg blir boende lenge nok til å at ting faller på plass med drømmemannen?

Er det drømmemannen jeg nå har funnet? Jeg deler alt på patreon. Litt drama blir det, men fader for en deilig utblåsning det er å dele alt der inne. Litt tryggere blant et mindre publikum.

5 kommentarer

  1. Hei Anette. Dette har egentlig ikke noe med innlegget ditt å gjøre.
    Før da du skrev om dette med å «våkne opp» skjønte jeg aldri noe. Men det gjør jeg nå. Det gjør at jeg synes det er veldig vanskelig å velge utdanning faktisk, fordi jeg har forstått noe mer. Plutselig ser verden helt annerledes ut og måten flertallet tenker på er «feil». (Det er ikke riktig ord å bruke men du skjønner nok hva jeg mener )
    Men når jeg sammenligner med hvordan jeg pleide å se verden bare noen måneder siden, kontra idag er det utrolig så stor forskjell. Og når det indre er så ulikt alle andres, synes jeg til tider det kan være vanskelig å høre på andres samtaler fordi jeg vet så mye mer på innsiden. For eksempel Hvor mange som lider unødvendig psykisk, jeg var en av dem.
    Så nå som jeg «må» velge en utdanning, synes jeg det er utfordrende fordi jeg vet ikke hvordan den «nye meg» skal passe inn i noe av det. Har du noen tanker rundt dette?

    1. tingjegliker

      Hei, Camilla. Så vakkert at du har begynt å se verden på en ny måte. Det er deilig, vanskelig, frustrerende og herlig! Det mest irriterende og riktige svaret på dette er at du kan meditere på det. Sitte stille og følge pusten. Kanskje noe dukker opp. Kanskje du føler noe annerledes plutselig. <3

      Svarene er inne i deg. Ikke gjør noe du ikke vil – i alle fall. Innerst inne så vet du. Hvis du pakker bort meningene til alle andre rundt deg. 🙂

  2. Det er veldig mye fint du skriver og du er flink til og ta fine bilder og så er du en veldig pen jente og så har du så mange fine klær, spesielt den Jensen med knapper freme

  3. Hei Anette!
    Så utrulig bra skrevet!
    Husker du tidligere har skrevet om det å være hektet på eksen.

    Jeg og eksen ble enige for en måned siden at vi ikke kan fortsette (etter 2års forhold) selv om vi fortsatt er glade i hverandre. Grunnen er avstandsforhold og at han ønsker å satse på jobb og flytte til en annen by når han er ferdigutdannet til våren.
    Han tar dette bedre enn meg selv om han sier han savner meg og prøver å holde seg opptatt med skole og trening.
    Jeg prøver også å holde meg opptatt, men skjekker tlf hele tiden i tilfelle han sender meg melding og skjekker sosiale medier jevnlig i løpet av dagen. Det er slitsomt. Jeg føler jeg ikke kan bli kjent med andre gutter i tilfelle det kan bli han og meg igjen selv om jeg innerst inne vet aldri kommer til å skje. Og selv om jeg vet at jeg ikke hadde vært lykkelig hvis vi hadde blitt sammen igjen pga avstand har jeg fortsatt et lite håp og tenker kun på alle de gode minnene.

    Jeg er i slutten av 20-årene og stresser jo litt med det å finne den rette og det å få barn. Men før jeg kan se fremover må jeg klare å komme over eksen…Har du noen råd?

    Fortsatt å skrive så bra som du gjør!
    Hilsen fast leser ❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk for fin kommentar. Og lei meg for sent svar, men det blir ofte sånn når jeg ser det er noe jeg må lese skikkelig før jeg svarer. Det er selvdisiplin som gjelder. Fjern alle spor. Du trenger ikke se ham eller følge ham. Du følger hvem du vil. Det er ditt liv.
      Lykke til <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *