Nå skal jeg være helt stille i 10 dager – Vipassana

Plutselig blir det stille. Men stillhet er ikke hva jeg tror det er. Ikke før mange timer senere, kanskje ikke før to dager har gått, skjønner jeg hvor stille det er mulig å ha det. Alle lyder blir skarpe. Bevegelsen av meg selv under dyna. Glidelåsen på ytterjakken. Sporene i snøen. Alt blir sterkere.

Hvem skal du gi livet ditt til?

Du kan velge hva livet ditt skal være. Livet ditt kan bli akkurat det du vil! Det eneste du trenger å gjøre, er å tenke deg til deg. Desto mørkere tanker du har, desto verre får du det. Og hvis du velger de lyse tankene, så har du det bra. Det er en trening å lære seg å velge tankene.

Det enkleste er å akseptere alt for hva det er. Bare leve. La ting komme og gå. Se på alt med kjærlighet og nysgjerrighet. Hva er dette vonde? Hva lærer det meg? Hvorfor fikk jeg vondt?

Du får vondt når du ubevisst skaper deg forventninger om hvordan livet ditt skal være, i stedet for å bare leve det. Når du tenker at et menneske er sånn som du oppfatter det, og knytter noen forventninger til det, så blir du såret når det ikke skjer.

Fokuser på deg selv. Du kan vite hva du skal. Du kan vite hva du står for. Den eneste du kan ha kontroll over, er deg selv.

Å mestre eget sinn er en livslang oppgave. Det er en fantastisk reise å starte på. Desto sterke denne muskelen blir, desto bedre har du det i livet. Du aksepterer enklere de forandringene som skjer.

Vi mennesker er alltid i forandring. Du kan ikke lese meg fra alt jeg gjorde i fjor og tenke at det er meg. Nei, jeg er noe helt annet nå. For sånn er livet. I forandring. Jeg kan se tilbake på noe jeg var. Noen ganger får jeg vondt av å se tilbake. Det gjør vondt å se hvor lite respekt jeg hadde for meg selv, og hvor lite jeg tok vare på meg selv. Jeg tillot meg at andre herjet med meg. Mye. Masse er glemt, fortrengt, men det etterlater spor.

Sporene vi har med oss gjennom livet må vi akseptere for å gå videre. Lære av dem, slippe dem. Ikke tviholde på sorg eller gammel frykt. Det er en ny dag i dag.

Det er en ny dag i morgen.

I morgen vil alltid være i dag. Det er alltid her og nå. I går og i morgen er tankekart vi har laget, du kan ikke eksistere i fremtid eller fortid, kun i nåtid. Derfor er klokken alltid nå. Og hvis du klarer å leve nå, så vil frykt, angst og smerte opphøre, med mindre noen står og gjør deg fysisk vondt akkurat nå. Hvis ikke, er det kun tankene dine som gjør deg vondt.

Dette er grunnen til at jeg nå for andre gang reiser til Vipassana. Vil du lese om opplevelsen min første gang? Her er innlegg fra dagen jeg reiste. Dette er et år siden nå. Her kan du se videre fra dagene går. Jeg husket dagene klart, de første, men så smeltet de inn i hverandre. 10 dager i stillhet. 10 timer meditasjon hver dag. Ingen kontakt med omverden. Ingen øyekontakt. Ingen prating, lesing eller skriving. Ingenting av det jeg er absolutt best til.

Toget er snart fremme i Mjölby. Før jeg reiste felte jeg noen tårer. Det var litt av hvert blandet. Følelser, tanker, uoppfylte forventninger. Et lite stikk i hjertet. Kanskje et unødvendig savn.

Når jeg nå reiste la jeg igjen alle forventninger til livet. Det er hva det er. Å ikke miste seg selv i en forelskelse, er kanskje toppen av fjellet for min del. Å mestre nuet, mine oppgaver, mine kreative sider, uten å la noen overfylle hodet mitt. Hvor vanskelig er ikke det? Det er veldig vanskelig. I alle fall for en håpløs romantiker som meg. Jeg lever og ånder tidvis for kjærligheten, og jeg har det så klart hvordan jeg vil ha det.

Det fineste jeg har lært, er at jeg kan ha det veldig bra alene. Heller alene, enn i et dårlig forhold. Jeg vil aldri bli eid av noen. Jeg vil ikke eie noen heller. Men jeg ønsker en livspartner. En å dele reisen med. Livspartner. Ordet sier det selv. En partner gjennom livet. Som man har i venner, jobb og andre steder. Man trår feil straks man kontrollerer hverandre. Kjærlighet er frihet. Og den er der, uansett avstand, uten det motsatte.

Å krangle og rope stygge ting er ikke kjærlighet. Det er smerte og frykt og gammelt grums. Kvitt deg med all innvendig bagasje. Ta reisen med din partner. Vær et lag og se hvor fint et forhold faktisk er mulig å være. For jo, det er mulig å ikke ha disse stygge tidene. Men man må kommunisere. Jeg har vitnet til for mange stygge forhold. Kanskje det er derfor jeg har vært alene så lenge. Jeg vil at det skal være så perfekt som det er i hodet mitt. Motstand er greit. Men det er hvordan man takler motgang, er det ikke?

Nå er toget fremme. Nå forsvinner jeg inn i meg selv i 10 døgn. Jeg både gleder og gruer meg. Men jeg vet hvor klart jeg ser alt underveis.

Man må ta vare på seg selv. Det er det det handler om. Hvis du liker deg selv. Hvis du liker å være med deg selv, så er det meget sannsynlig at andre også liker å være med deg.

Ta vare på deg selv. AM.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *