maybe later, my darling

Du ba meg vente. 
Det er nytt for meg.
Du visste ikke hva, men det var noe. 
Det var noe du skulle hente. 

Bølgene til livskurven.
De du sa at var så fine.
Jeg håper du finner dem,
bølgene dine. 

Uten denne menneskelige form, 
du og jeg blir i evigheten det subtile.
Jeg håper noen får deg til å smile,
minst en gang hver dag. 

Gleder meg til å fortelle deg alt.
Jeg venter ikke her. Men jeg er her. 
Og mens du lærer noe nytt, 
så lærer jeg også noe nytt. 

Det har gått litt tid, som de kaller det her på jorden. 
Jeg bygger noe fint imens, 
noe man ikke kan se, men kjenne, føle og. . . 
noe som kler fjorden. 

Noe ved deg rørte ved meg. Kan ikke beskrive det, kan ikke fortrenge det. 
Kan ikke ta det tilbake. Kan ikke la det gå. 

Du kan kalle det å vente, om du vil. 
Men jeg bare er her. 
Det er noe ved deg, som får meg til å ikke gå noen steder,

men bare være her. 

Du traff meg kanskje med livets pil.
Og det er nytt for meg. 

Like nytt som at det snør i april. 

2 kommentarer

  1. Så nydelig❤

    1. tingjegliker

      Tusen takk. ❤

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *