Ikke la julen spise deg opp (juletanker)

Bare jeg går inn på en vanlig dagligvarebutikk kjenner jeg det. Julestemning. Jeg kjenner det fra menneskene som går der. De er mange fler enn ellers. Jeg tenker på hvor mange ting vi handler, og jeg stusser litt på hvor vi gjør av alt? Hvordan kan vi hvert eneste år få bruk for ny julepynt? Alle de tusen hjem har jo julepynt fra i fjor? Likevel har alle butikkene noe til salgs, og de hadde ikke hatt det om det ikke ble salg av det.

Juletilbud. Det er hele året. Snart kommer nyttårstilbudene. Hold deg fast, du trenger nemlig ikke noe mer da heller. Hva har vi stelt i stand her hjemme? Jeg har nærmest meldt meg helt ut av julen. Jeg liker stemningen, samholdet, gleder og gløden. Men jeg går samtidig gjennom Oslo sine gater og lurer på hvorfor julen må til? Hva er det egentlig som gjør oss så mye mer harmonisk nå? Det er jo egentlig bare vanlige dager, men vi pynter dem med lys og sang. Vi teller ned til den store dagen hvor vi alle har brukt masse penger på å bytte gaver. Jeg tror også at vi har en endring. Det kan ikke bare være meg som melder meg ut. Det må være flere.

Jeg er ingen anti-jul. Jeg synes julen er noe av det fineste, men også vondeste. Vi har en tendens til å rømme hjem til familien og holde tett med dem vi vokste opp med innenfor fire vegger, men så er det så altfor mange som ikke har noen å dra til. Vi burde være flinkere til å invitere venner, være med venner, samle mennesker vi ser. For det sitter altfor mange alene på utsiden.

Så hva er det julen gjør med oss? Ingen spisse skuldre? Jeg tror det er musikken vi hører på. Bare en tanke, men noe må det være. Lysene og pynten er også fin, men hør på musikken. Vi spiller den over alt, den gir oss god stemning. Hva med musikken vi ellers hører på? Har vi tenkt tanken på at den kanskje stresser oss litt? Sånn i all fellesskap?

Adventskalenderen har blitt en stor greie. Ikke bare en flatpakken sjokoladekalender er nok, er det vel? Jeg husker det var stas. Den bittelille sjokoladebiten jeg spiste på morgenen. Broren min og meg sparte dem noen ganger. Vi hadde en sånn list midt på veggen (husker dere, det var sånn i de fleste hjem før, panel på halve veggen, tapet eller maling på resten). På den listen la vi sjokoladebitene vi ikke spiste. Jeg tror det ble en liten konkurranse. Hvem som klarte å ikke spise flest dager. De kalenderne der hadde ikke noen ekstra stor bit på juleaften heller. Det var bare en måte å telle ned på, var det ikke?

Nå er det ikke sånn. Herreminn så mange pakker alle barna skal få. Jeg har gjort det jeg også. Mange ganger. Men nå i år blir det ikke sånn. Jeg har laget lukene dag for dag. Første dag var en billett til sentrum for å stå på skøyter. Hun kan bruke den når hun vil. Så var det å dra på Nasjonalbiblioteket (uten mobil) og sjekke ut kafeen de har der. I dag fikk hun en pakke med Smarties. I morgen. . bestemmer meg etterpå. Men mange ting, det trenger hun aldeles ikke. Og til jul har vi ønsket (fra de som absolutt vil gi), ting vi trenger. Som ullundertøy, for det er for lite.

Barn har aldeles nok ting. Det de får for lite av, er tid med oss. Tid hvor vi er 110% tilstede. Tid hvor ingenting kan ta fra oss oppmerksomheten ett sekund. Hvis barnet ditt prater, og telefonen ringer, hva gjør du? Hvis du og barnet ditt leker, og telefonen din ringer, hva gjør du?

Ved å slå mobilen totalt av, i flymodus, og legge den igjen hjemme, får du garantert god samvittighet. Du får tid til å se barnet ditt på en annen måte, du opplever tilstedeværelse på en annen måte. Det er kanskje ikke så lett å innse at man bruker mobilen mer enn man trenger. Men en ting er sikkert, og det er at mobilen styrer deg om du lar den ta deg fra en situasjon for å svare den.

Så kan du komme med mange argument: Jobben min. Noen skal ha tak i meg. Hva hvis noe skjer. Hva hvis ditt og datt og falleri og fallera. Men jeg kan komme på et enda viktigere spørsmål:

Hva hvis livet plutselig er over og du angrer på all den tiden du prioriterte feil?

La meg stille enda et spørsmål: Hva hvis du visste at du skulle du om noen få måneder? Virkelig. Tenk på det. Hva ville du brukt den siste tiden din på? Kjenn ordentlig på den.

For der har du svaret.

Det er det du egentlig vil bruke tiden din på.

Så hva bruker du tiden din på nå? Gjør du det du vil, eller gjør du det alle andre vil?

Og hvem er du? Er du den du er ment å være, eller er du den andre mener du skal være? Du kan ikke være den andre mener du skal være. Det kan du ikke vite. Derfor er du, hold fast, den personen som du tror at andre tenker at du er. Og det er du, uten at du engang vet hva andre tror. Det er dine tanker, alt sammen!

Bare tilbring litt mer tid med deg selv. Helt alene. Så vet du mer hvem du selv er.

Tilbake til julen: Vi burde ikke trengt jul for å være ekstra snille. Hva om vi alle tar litt lærdom fra godheten og den deilige julekosen, så tar vi den med oss inn i hverdagen? Vi trenger ikke stresse rundt. Det tar livet av oss. Jeg er dønn seriøs. Stress er det verste. Vi trenger bare leve og være snille mot  hverandre. Vi får aldri gjort med enn en ting i gangen uansett, derfor trenger vi ikke tenke på mer enn den tingen vi holder på med. Om du klarer det, så har du knekt stress-koden.

O jul med din glede. Jeg elsker mandariner, forresten. Eller klementiner. Husker ikke hva som er hva. Også elsker jeg pepperkaker, men jeg spiser for mange. Alt for mange. Elsker julemusikk. Elsker eventyr og stemning som vi gir til barna. La oss lære dem å se utenfor de fire vegger i jula. La oss lære dem å se alle.

Vi er jo alle – det samme – er vi ikke? Vi er jo alle  –  i familie  –  på en måte?

6 kommentarer

  1. Nydelige tanker 🙂 utrolig deilig med en påminnelse om hva som egentlig er viktig. Og at vi alle kan akseptere hverandres måter å feire jul på.

    1. tingjegliker

      Takk, Susann. 🙂

  2. Ingeborg

    Tusen takk for gode og sanne ord, det var en fin påminnelse. Har selv vært uten mobil i 17 timer, slo den på nå og kjenner allerede stresset fra den. Tror jeg logger av igjen. Ha en nydelig dag!

    1. tingjegliker

      Takk, Ingeborg. Fint å lese at du tar fri 🙂

  3. Jeg er så enig. Barna har nok. Vi har nok. De siste årene har vi bare ønsket oss reisegavekort. For opplevelser og tid med hverandre er det vi ikke har nok av. Pakkekalenderene har de siste årene vært fyllt opp med ting de trenger. Nye sokker, hårstrikker og polvotter. Men neste år vil jeg ikke gjøre det engang. Neste år har også jeg lyst å prøve meg på en opplevelseskalender, fyllt av bakedager, filmkvelder, reise til julebyen eller pepperkakebyen osv. Det er så mye jeg er enig i i alt du skriver hver dag, men så kommenterer jeg aldri, fordi jeg føler jeg sitter inne med hele blogginnlegg selv om akkurat det med å skippe materielle goder, mobilfire dager, tid til hverandre osv at jeg tar over hele kommentarfeltet. Kmmentarene blir alltid bare halvveis og jeg får ikke sagt nok. Hjertet bobler over at det er andre der ute som tenker likt som meg. Men idag kjente jeg på at den kommentaren bare måtte ned. Ivertfall noe av det jeg satt igjen med etter å ha lest innlegget. God adventstid 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Maria. For at du tok deg tiden til å skrive til meg. Det betyr nok mer enn de fleste tror. Godt å vite at det sitter en mottaker og setter pris på det jeg skriver. Mye takk og god jul til deg og dine:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *