Leiligheten har aldri vært så fin

To visninger er vel gjennomført. I morgen er det, forhåpentligvis, en budrunde. Aldri har jeg sett på leiligheten som jeg gjør nå. Jeg innser hvor trygg jeg er her. Hvordan vi virkelig har viet hver en krok her inne med kjærlighet. Desto nærmere vi kommer det faktum at vi er klar for å flytte, desto mer pris setter jeg på dette vakre hjemmet som vi har skapt.

Mens det var visning dro jeg og jentungen på café. En gang tok jeg opp mobilen og da sa hun:

– Mamma, må du se på mobilen? 

Jeg svarte nei, og la den vekk. Med et smil. Jeg er glad for at hun også er bevisst på nettopp det. Og hun vil ikke ha mobilen for å spille på den heller. Hun vil ha meg og min oppmerksomhet.

Så spiste vi noe god mat før vi kjørte hjem. Det var folk inne ennå, så vi ble sittende i bilen (som jeg har lånt for øyeblikket) og spane på vårt eget hjem. Det var litt morsomt. Vi slo av lysene i og på bilen så ingen skulle se oss.

Meglerne skravlet greit før de reiste. Forklarte om forventninger og så videre. Jeg bryr meg helt ærlig ikke om noe prat. Det eneste jeg bryr meg om – er det vi vet, når vi vet det. Og nå vet vi ingenting. Ikke før i morgen. Da har en venn, som jeg har blitt kjent med gjennom pitcher og magefølelse de siste månedene, reservert bord på Grand Café for oss. Så skal vi ha det hyggelig over en lunsj mens vi følger den potensielle budrunden.

Selger jeg uansett? Nei. Jeg har satt meg et tall i hodet, og jeg håper jeg klarer å holde det. Det er lett å si ja og nei over noen tall, men de tallene kan utgjøre flere hundre tusener. Det er studielånet i seg selv det!

Klokken er snart elleve på kvelden. Jeg har hatt besøk av min barndomsvenn Lasse, som har lært meg å bruke appen til Bookis. Det var kult, og enkelt. Nå ligger mange gode bøker til salgs på profilen min der.

Jeg har lyst å selge unna masse ting. Føler det så sterkt. Vil selge alt jeg eier som jeg ikke trenger. Tenk så deilig, å ikke eie noen ting! Befriende. Når jeg kjenner på litt stress i disse dager, fantaserer jeg om å selge og reise til en øde øy og leve på pengene jeg sitter igjen med. Jeg må nok tilbake etterhvert, men det hadde holdt for en stund.

Du måtte begynt på nytt, alt du har klart? Nei, jeg tenker ikke sånn. Hva er før og hva er etter? Vi har bare akkurat nå. Og situasjonen din nå burde være en du nyter. Ikke rømmer fra.

Nå skal jeg være flink å ta kvelden. Klokken er 22:42. Jeg har en drøm om å stå opp 05.30 og meditere, slik jeg egentlig ønsker hver dag. Så vil jeg skrive litt og gjøre klart frokost før jeg vekker jentungen. Og når jeg vekker henne skal jeg også være klar til å reise på samme tid. Jeg har et møte på formiddagen som også er viktig for meg.

Livet er spennende når man velger å se på det slik. Ellers er det sykt slitsomt, uforutsigbart og skummelt, hvis man vil. Det ønsker jeg ikke. Og det som redder meg fra å gå under når det skjer mye på en gang – det er meditasjonen. Den gir meg et sindig overblikk og vipps så har jeg full kontroll og ser gleden i det jeg holder på med.

Lag en fin dag i morgen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *