Vær bevisst når ting går dårlig

Det er lett å suse i vei når ting flyter og går bra, mens når det er motstand og trist, stagnerer man og stopper helt opp. Vi lærer så lenge vi lever, er det noen som sier. Og det er jo sant, hvis vi gidder å lære noe. Det er så lett å stoppe opp ved motstand, men det skjer faktisk noe helt magisk om du ikke stagnerer, men heller lar det flyte.

For er det mulig? Ja, om du klarer å tenke at det negative, ikke er det. Det er bare din oppfatning av situasjonen. Alt du til nå har lært fordi alle snakker om disse tingene på den måten. Om noe går skikkelig galt, og du ikke lar for eksempel penger være noe som avgjør resultatet?

Hva om å miste noe, kan være noe fint fordi du lærer noe nytt? Har du noen gang tenkt på at alt du lærer, egentlig er alt du tjener? Penger kan du ikke ta med deg videre herfra, men kan du ta erfaringer med deg videre? Hva om erfaringene er alt du er her for, mens pengene og tingene bare er noe vi har laget og fått til å bety noe? For en gjenstand eller en penge kan jo egentlig ikke gjøre noen nytte i seg selv. Du kan ikke spise det. Klart du kan bygge ly, og du kan kjøpe deg mat. Men det er noe vi har skapt.

Skjønner?

Så hvis du tenker at erfaringer gjør deg rik. Gode som vonde. Når noe stikker langt inn i hjertet, så kan du lære noe. Du kan for eksempel lære at kjærlighetssorg er noe som kommer fordi du har skapt et eierforhold til det. Du tenker at du har mistet noe. Du har aldri mistet noe du ikke har. Man kan savne en følelse, klart, men det er fremdeles fordi du tenker på den følelsen, sant?

Jeg har opplevd så mye rart som jeg ikke skriver, fordi det rett og slett ikke alltid passer seg. Ikke for min egen del, sånn i grunn, men av hensyn til andre. Men disse situasjonene, de blir liksom ikke vonde straks jeg aksepterer dem.

Noe vondt skjer. Det smeller og man mister nesten besinnelsen. Man klarer ikke tenke rasjonelt. Men om man er tro mot seg selv, i kontakt med seg selv, så kan man se situasjonen på en annen måte. For hvor ille er det egentlig? Hvis du elsker noen sånn helt på ekte, så vil du jo at de skal ha det bra. Selv om det betyr at de er med noen andre enn deg. Eller hva?

Hvem sammenligner du deg med?

Prøv å sammenlign deg nedover, i stedet for det du har fått for deg at er oppover. Penger for eksempel. Om du sammenligner deg med noen som er mye rikere enn deg, vil du føle at du har lite. Om du sammenligner deg med noen fra et U-land som ikke eier noe, så vil du føle deg rik, sant?

Jeg husker en gang jeg hadde tjent 2000 kroner som ungdom. Jeg var i Estonia og fikk vite at jeg hadde en hel månedslønn til dem å være. Det var surrealistisk, men det gjorde også at jeg tenkte litt mer på hvordan en verdi et sted er noe annet et annet sted.

Dette gjelder så mangt. Og vi lar penger styre oss i så altfor stor grad, gjør vi ikke? Hva er det verste som kan skje? At du får erfare noe annet. For er ikke livet mitt like mye verdt som en uteligger sitt? Betyr ikke det da at jeg også skal være lykkelig som uteligger om jeg havner der?

Og hvis du mener at vi ikke kan være lykkelig som blakk eller uten hjem, er det ikke da helt forjævlig at vi går forbi uteliggere daglig uten å tilby dem halve vårt hjem? For hvis vi alle er her og er like mye verdt, hvordan kan det da være greit at jeg setter merkelapp på mine ting, men ikke vil dele. Fordi jeg tjente og jeg jobbet, men jeg jobbet jo der alle bor og der alle hører hjemme.

Om du henger på . . . Jeg mener bare at vi skal reflektere litt mer over livet. Hva stresser du for? Hva sparer du til? Og er du lykkelig mens du gjør det? For hva er vitsen med å ha fem dårlige år om det skal resultere i fjorten dager med lykke på et senere tidspunkt? Og hvis det er en bil eller en annen ting du sparer til, så sørg for at du har det gøy og er lykkelig mens du sparer også. For en ting er sikkert, og det er at den bilen eller den tingen aldri kan gjøre deg lykkelig. Det er kun en illusjon, men du får kanskje ikke vite det før du har kjøpt den. Og da kommer du til å få det enda vondere, for du innser at du har jobbet så hardt og så lenge, fordi du skulle nå et mål som skulle gjøre deg lykkelig, men ikke gjorde det.

Finn glede i hver dag. Hver eneste dag. Finn glede i å henge opp klær, eller ta ut av oppvaskmaskinen. Du skal bruke uendelig mye tid på det, resten av livet. Det ville vært grusomt å bruke så mye tid på ha det kjipt, når du kan velge å ha det bra.

Liker du det jeg skriver? Følg meg på Facebook og få med deg de nye postene mine. 

6 kommentarer

  1. Her ligger eg i senga mi etter seinavakt på jobb (er fulltidsstudent) og har kjent på fortvilelse og hjelpelausheit i snart 2 veke, tusen takk for eit nydelig innlegg. Ein klarar å sette ting meir i perspektiv bare nokon minner oss på det ☺️

    1. tingjegliker

      Glad du leste det. Husk å puste. ❤

  2. Vil bare si at du er verdens beste blogger, coach og rådgiver også på en måte. Du skriver så mye fantastisk. Jeg elsker at du skriver om viktige ting som betyr noe, i en verden full av så mye overfladisk er det så hyggelig at det fortsatt finnes folk som deg. Jeg har fått så mye inspirasjon fra deg, og Interesse for meditasjon. Du skriver om virkeligheten og om følelser, og det hjelper så masse og ofte kunne gå innom her og vite at man føler seg så bra og får gode tekster fra deg som hjelper på alt mulig rart. Du sender gode vibber, og skriver fantastiske tekster som er til nytte for både det ene og det andre. Tusen takk!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Emilie. Dette varmer hjertet mitt å lese. Og dette er hvorfor jeg skriver. ❤❤❤

  3. Blir alltid inspiriert av sånne innlegg. Har mange av de samme tankene selv. Føler meg til tider litt rar, fordi jeg føler ingen andre på min alder bryr seg om dette. Prøver å meditere hver dag, og prøver å bruke mindre tid på sosiale medier.
    Jeg prøver å tenke mer over hvordan jeg tar fatt i ting jeg gjør hver dag, og gir det glede.
    En ting jeg fortsatt sliter med er en person jeg ble kjent med for nesten 2 år siden nå. Vi «datet», vi ble aldri sammen men godt kjent og glad i hverandre. Jeg klarer ikke å stoppe å tenke på han, både gode men også vonde tanker. Savn etter han og den oppmerksomheten og godheten jeg fikk fra han. Jeg tenker tilbake på det hele tiden og har sikkert lagd meg en helt annet virkelighet enn hvordan ting egentlig var også. Om jeg har en bra dag eller ikke, styres av hvordan andre er mot meg. Hvis jeg får en følelse av at hvordan jeg gjorde noe, sa noe, eller bare var, ikke er bra nok, trekker det meg ned med EN gang. Hvordan jeg føler meg en dag avhenger av hvordan personer rundt meg tenker om meg. Det skal like lite til å gjøre meg glad, som å gjøre meg trist og lei meg.
    Hvordan skal jeg klare å ta over styringen, slutte å TENKE på fortid. Er så lei. Så blir jeg lei meg over at jeg bruker så mye tid på å tenke på det fordi jeg vet at jeg kaster bort verdifull tid. Allikevel klarer jeg ikke stoppe!?

    1. tingjegliker

      Hei, Camilla. Kun kunne tenkt deg å søke på vipassana? Søk det opp og les litt. Der handler det om å bli mester over eget sinn. Du må ta deg selv hver gang du tenker på noe destruktivt, og hente deg inn til nået. Velge noe annet å tenke på, som det du gjør akkurat her og nå. Og han er ikke her, sant?

      Fortsett på det du har startet på. Høres ut som at du er på riktig vei:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *