Slik tapte jeg 10.000 kroner

Det var duket for løp i går, og det var ikke få som hadde fått det med seg. 20.00 startet jeg fra denne målstreken, mens pappa satt på en kontorstol ved startstrek og drakk cognac og tok en sigarett. Jeg skulle kanskje ha varmet opp litt mer før start. .  

Avsparket skjedde ved veien her, ved lageret og kontoret til pappa. Jeg startet 20.00, han startet 20.30. Strekningen var på 10 kilometer. Det var merket opp på asfalten for hver kilometer. Fem hver vei. For hver andre kilometer sto det vann. Jeg merket straks jeg startet at jeg hadde for mye mat i magen, enda det var tre timer siden jeg hadde spist. Sting.

På bildet under ser dere meg i møte med pappa. Da hadde han startet, og jeg var på vei tilbake. Allerede da kunne jeg regne på at han lå foran meg på tid. Vi burde møttes på min 7,5 kilometer hvis vi var likt. Vi møttes før det.

Da jeg kom til endepunkt sto der en nabo med vannkopp klar til meg. Fantastisk. På tilbakeveien var det mange som kjørte forbi. Min bror kom på firhjulingen og filmet. Jeg tror han streamet live på sin Facebook. Først prøvde jeg løpe baklengs slik at han skulle tro jeg fremdeles var på vei den andre veien. Det gikk ikke. Flere naboer kom kjørende frem og tilbake og heiet masse. Det var skikkelig moro og jeg følte virkelig at de ønsket at jeg skulle klare det.

Tina tar bildet mens jeg løper gjennom målstreken som de hadde laget til med skikkelig bånd. Det var helt forferdelig å sitte og vente for å se om pappa tok meg igjen eller ikke. Jeg visse at han måtte dukke opp en halvtime senere, ellers var slaget tapt.

Jeg løp i mål på 1 time, 9 minutter og 50 sekunder. Han løp i mål, baklengs med cognacflaska i hånda, på 1 time, tre minutter og tolv sekunder.

Blir det revansj? Det diskuteres.

Lærdom?

Jeg skulle ikke spist så tett.
Jeg skulle ikke drukket så mye vann på veien, det gjorde meg tung. Jeg klarte jo denne distansen tidligere uten å drikke i det hele tatt.
Jeg skulle varmet opp mye mer.
Jeg skulle aldri tillatt meg selv å gå de gangene det ble veldig tungt, jeg innbilte meg at det gikk bra å gå av og til, bittelitt.

Erfaring?

Psyken og sinnet er nok en gang helt fantastisk. Du kan merke hvordan du tenker på ting mens du løper, og hvordan det gjør det tyngre fordi du bruker energi på tankene også. Mens når man kobler seg helt ut og bare løper og ser fremover, er det enklere. Man må bare ikke stoppe.

Moro. Jeg har stilt spørsmålet: Kvitt eller dobbelt? Det blir spennende å se hva som skjer.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *