Hvordan du takler kjærlighetssorg?

Vi har mange valg å ta, hver eneste dag. Ikke bare tenker vi på valgene vi må ta, men en hel del andre ting som vi absolutt ikke trenger å tenke på. Når vi ikke er bevisst inne i oss, kan tankene våre drive oss til vannvidd. Vi kan tenke oss syke, vi kan låse oss totalt fast i en illusjon av galskap. Det er galskap, for det er totalt unødvendig. Ingen har lært oss hvordan vi henger sammen. Ikke foreldrene våre, ikke skolen. Vi fikk aldri lære at det finnes noe inne i oss, som kan redde oss fra alt.

Livet mitt har endret seg totalt de siste årene, og det har alle rundt meg merket. Alt har endret seg, fordi jeg har endret meg. Jeg er ikke den samme, og mange tror kanskje at jeg har blitt kjedelig eller at jeg tar meg selv mer høytidelig. Tvert i mot. Eller, om andre synes jeg er kjedelig så er det ikke nære venner som jeg ler og har det moro med. Da er det de som så den gamle meg som kunne feste og drikke seg sanseløs og være klin gæren. Jeg var ikke den som ga meg når jeg ble brisen, jeg holdt ut lenge og jeg hadde det  så klart gøy, der og da.

Den sprø Anette som mange har kjent til uten å kjenne meg helt, det var en jente som hadde underliggende problemer som hun ikke tok tak i. Jeg kan huske hvordan jeg lo bort seriøse spørsmål som gikk på meg selv i dybden. Der og ta tenkte jeg på meg selv som sterk og flink og glad. Som den som klarte å smile og ha det moro i stedet for å bruke tid på å være trist over lang tid.

Jeg kan skrive om kjærlighetssorg, fordi jeg har hatt mange. Jeg har hatt mange intense sorger, som kun de nærmeste har fått føle intens på. Mine beste venninner har hatt så vondt av å se meg i smerte. For jeg har alltid gått inn i gledesrus med hele meg, og dermed det sammen inn i det vonde. Låst tankene mine, aktivert noe som kan kalles «pain body» og blitt sittende fast i en farlig situasjon:

Situasjonen hvor du på død og liv vil tilbake i tid og endre på et eller annet som kunne fikse det som ble ødelagt. Situasjonen hvor du mister deg selv helt og trosser dine nærmeste sine anbefalinger eller råd. Du vil tilbake, koste hva det koste vil. Men det er ikke bare verdigheten din det koster. Det er ikke bare det at du kanskje driter deg litt ut eller kanskje at du kanskje får litt mer vondt. Det er det at du mishandler deg selv med smerte ved fornektelse av virkeligheten.

Kjære menneske, som er i smerte. Se rundt deg og prøv å vær tilstede. Hva ser du, hva har du? Hvordan hadde du det før du mistet ham eller henne? Du hadde det bra? Du klarte å leve uten vedkommende, sant?

En annen ting å tenke på: Hadde dere det fint sammen? Hadde du det moro? Kanskje du lærte noe nytt? Erfarte noe kult? I så fall, bevar den gode følelsen på de tingene. De minnene er fremdeles fine minner, selv om du lar deg selv få vondt av å tenke på dem nå. Ikke ødelegg alt det fine med å forpeste det med de vonde tankene.

Straks du innser at du kan bestemme over tankene dine, vil dette løse seg. Vil du være med noen som du ikke har det bra med? Vil du være med noen som ikke vil være med deg? Vil du tvinge noen til å være med deg slik at det ikke er ekte? Vil du bruke masse tid i livet ditt på vent?

Fortjener du å ikke ha det bra? Hvorfor? Det er ikke sant. Alle, inkludert deg, fortjener å ha det bra. Hver eneste dag.

Jeg kunne skrevet om hver eneste sorg jeg har opplevd, og jeg kunne sett en graf over hvordan jeg takler det bedre og bedre for hver gang. Sannheten er bare fin, den er ikke vond.

Vi er alle mennesker, som er fri. Ingen eier noen. Om du klarer å elske noen på ordentlig, så vil du elske hva enn den personen velger. Fordi du aksepterer. Du vil elske den personen selv om den finner kjærlighet med noen andre enn deg. Det er en prøvelse, en øvelse, men det er den riktige veien å gå. Ekte kjærlighet har ikke smerte. Kjærlighet gjør ikke vondt, fordi det er kjærlighet.

Det som gjør vondt er valgene du selv tar. Valget du tar når du sender enda en melding. Valget du tar når du ser på bilder og mimrer på fortiden. Valget du tar hver gang du velger å prate om vedkommende. Og valget du neppe trodde at du hadde: Å tenke på vedkommende, eller ikke.

Hvordan kan man ikke tenke på vedkommende når man savner dem? Det er en øvelse. Som en muskel i armen, i beinet. Hjernen er også en muskel. Du må bli mester over ditt eget sinn. Innse at det er så mye flott i dette livet at det ikke er verdt å kaste bort tid på en situasjon du ikke trenger å ha. Så lenge vedkommende lever, burde du vel ønske ham eller henne alt godt i livet? Vil du at de skal leve med vondt eller dårlig samvittighet, fordi du ikke klarer å gi slipp?

Velg å være her og nå. Velg å treff venner, de er de viktigste menneskene vi har i livet. Velg å vær med noen som løfter deg opp, og som tar vare på deg på ekte. Ikke noen som dyrker din sorg. Velg å si fra, velg å vær sterk.

En øvelse.

Hvis du setter deg ned for deg og tar et tak i sorgen, kan du bruke den til å lære deg å være tilstede. Slå av alle lyder, ha tid helt alene i stillhet. Fokuser på smerten du kjenner. Ikke vedkommende, ikke minner. Se rundt deg og tenk på at du sitter her, akkurat nå. Lytt etter lyder i leiligheten eller der du er. Hva hører du? Klarer du å kjenne at du er tilstede akkurat nå? Det betyr at du ikke tenker på noe du skal, eller noe du har gjort. Ikke fremover, ikke tilbake. Se for deg at tankene ellers går horisontalt, uten stopp. Prøv å se for deg at det skal være vertikalt. Her. Så kjenner du igjen på smerten. Ikke tenk, bare kjenn. Aksepter at det føles som det gjør. Så skal du akseptere at det som har skjedd, har skjedd. Kanskje sett noen spørsmål rundt følelsene.

Hvorfor gjør det vondt? Du har et jo egentlig bra, men egoet ditt, tankene dine, forteller deg at du har mistet noe. At du har feilet. At du gjorde noe feil, eller at du ikke er bra nok.

Vil du gråte når du kjenner på det? Gråt. Slipp det ut, det er noe som ønsker å forlate kroppen din.

Du er bra nok. Du er fantastisk, du. Du er helt perfekt og det er så mange der ute som kommer til å elske deg for akkurat den du er. Som kommer til å ønske å være i livet ditt, som kommer til å ta vare på deg hele tiden. Og jo, det er mulig å bli forelsket igjen, og det kommer til å gå helt fint.

Desto raskere du aksepterer, desto mindre tid kaster du bort på å være ulykkelig. Og når du velger å være ulykkelig, fordi du kjører de tankene slik du gjør, så er du ufin mot deg selv. Og det å gi deg selv smerte, er det samme som å gi deg selv dårlig karma. Desto verre du har det, desto verre vil du føle deg. Og jo mer du dyrker disse tankene, jo sterkere jobber følelsene mot deg. Du fanger deg selv i smerte og bygger opp en liten mur rundt deg selv. Denne vonde muren blir sterkere og sterke, og til slutt sitter du der innesperret med egoet ditt og synes synd på deg selv fordi at «noen har såret deg», mens det egentlig var ditt valg hele veien.

(annonselinker) Topp fra Lindex HER. Bukse fra Lindex HER.

Du skal ta vare på deg selv, slik som du ville anbefalt din beste venn å ta vare på seg selv. Vi skal ikke dyrke noe som er vondt, vi skal heller ikke overse det eller fortrenge det. Vi skal rett og slett akseptere det som har vært, men aller viktigst: Det som er.

Å kjenne seg selv og sine valg, kan man bare gjøre ved å ta seg tid til seg selv. Tilbringe tid med deg selv. For hvis vi ikke er tankene våre, så trenger vi å bli kjent med det som ligger bak tankene. Det som ligger i det stille. Og bak tankene dine, bare alt du ikke kjenner på, så ligger kjærlighet. Det er den samme kjærligheten som du har kjent ved forelskelse eller i andre situasjoner. Kilden er i deg selv, og den er utømmelig. Men du må velge den.

Det er en jobb å gjøre for å ha det bra, men alternativet er å ha det vondt. Og all jobb du legger i deg selv, gjør deg sterkere og gir deg mer selvinnsikt.

Hvordan ting er akkurat nå, det er hva som er viktig. Fortiden har ikke en damn ting med nåtiden å gjøre. Her og nå er du, her og nå handler du. Velg å gjør ting som gjør deg glad. Dra på kino alene om så. Eller kjøp en ny bok og les den. Ikke bli sittende på sosiale medier hvor du drømmer deg vekk. Straks du ikke er bevisst valget om tankene dine dras du inn i smerten igjen. Men så lenge du er på vakt, så lenge du er i kontakt med deg selv og hver eneste valg du tar (hver eneste tanke), så går dette helt fint.

Hva kan du gjøre alene? Du kan reise et sted? Du kan bli kjent med deg selv? Du kan finne en hobby som livnærer deg og kreativiteten din? Gjør noe for deg, ikke for at du skal oppnå noe hos noen andre, men kun for å kjenne på livet inne i deg selv. Gi deg grunner til å smile hver dag, gjør noe fint for noen andre. Korteste vei til noen som trenger deg, er de som bor på gata. Jeg har gjort det så mange ganger. De som ikke har prøvd å hjelpe noen som trenger det, eller gi kjærlighet til fremmede, de vet bare ikke hvor mye det gir. Livet er faktisk helt utrolig.

Det gir mer enn penger, mer enn luksus. Følelsen du får av å gi kjærlighet til noen som trenger det. Og det er du som trenger det. Den kjærligheten kommer frem til deg, fra en kilde dypt inne i deg, når du gjør ting som er ekte, etisk, ærlig. Når du gjør noe som gleder noen andre, uten at du forventer noe som helst tilbake.

Livet skjer hele tiden. Vær tilstede i det, så slipper du gå glipp av alt det vakre som skjer rundt deg hver dag. ♥

14 kommentarer

  1. Hei Anette Marie. Du som formidler så bra om så mye, kan du skrive et innlegg om sukkerkutt for oss som er avhengige av store doser sjokolade?

    1. tingjegliker

      Takk. Ja, det tror jeg at jeg kan 🙂

  2. Hallo 🙂
    Dette har kanskje ikke så mye med dette innlegget å gjøre, men på en annen side så vil jeg si at det har en slags relevans allikevel..
    Jeg lurer på hva som var bakgrunnen for den endringen du har gjort i livet. Jeg kjenner selv at jeg ikke er på et ordentlig godt sted i livet, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Skal man f.eks sette seg ned å meditere? Gå til healing? Eller oppsøke hjelp andre steder? Kan ikke huske å ha lest noe innlegg om dette fra deg. Men det kan godt hende du har skrevet noe om det for en god stund tilbake. Ellers har du en tipptopptommelopp blogg! 😀

    1. tingjegliker

      Hei, Helga. Om du vil starte en plass, så kan du starte med å gå til en healer. Han tar deg med i en dyp meditasjon, slik at du kan kjenner hvordan det er. Det motiverer nok til å jobbe videre selv den veien 🙂 Jeg kan sende deg en mail med kontaktinfo til en jeg bruker, om du vil. 🙂

  3. Caroline Welde

    For ei fantastisk sjel du e Anette❤️ det blir litt avglemt i en travel hverdag å trykke mæ inn her, men når æ først gjør det.. så e du spot on! Det e alltid nokka beroligende og fint å lese her inne, takk for at du dele❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Caroline. Så godt å lese.

  4. Takk for dine kloke ord, Anette <3 akkurat et slikt innlegg jeg trengte nå. Jeg har kjærlighetssorg over en mann som jeg selv gjorde det slutt med, som jeg endelig skjønte ikke gjorde meg noe godt i livet. Livet mitt sto i ro med han.. i dag og i morgen skal jeg smile og lukte på blomster og finne gleden i denne vakre årstiden vi nå er i <3

    1. tingjegliker

      Takk, Tine. Det hørtes ut som en fin plan. Det blir bedre. Klem

  5. Bare.. wow. Du er utrolig flink med ord.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Irene.

  6. Jeg skulle ønske jeg kjente deg. Fikk snakke med deg ansikt til ansikt. Via tekstene du skriver, som denne, føler jeg du er med på å guide meg fremover. Styrke det som er inni meg.

    Vil du dele hvem/hva som først og fremst har fått det dit du er i dag, mentalt?

    <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Mia. Det kan jeg prøve på 🙂

  7. Takk❤️ Trengte virkelig å lese denne i dag❤️

    1. tingjegliker

      Takk, Anne 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *