Veddet 10.000 kroner mot pappa på dette. . .

Jeg vet ikke om jeg er tullete, eller om det er en mening når ting som dette skjer. Og hvordan det startet husker jeg ikke helt heller. Det var i alle fall en samtale på flyttejobben i dag (jeg hjalp til med et flyttelass i flytte-firmaet til pappa), som var mellom meg, min stemor og pappa. Mens hun prøvde å avbryte det hele flere ganger, stod jeg og pappa og så på hverandre med et konkurranseblikk. Hvem bruker kortest tid fra Romset til Smines og tilbake?

Vi kom hjem på kvelden og jeg var motivert etter at jeg hadde tatt ham i hånda på det. Jeg og jentungen skal opp igjen hit om tre uker, og vi har veddet om hvem som løper denne strekningen på kortest tid. 10.000 kroner skal ligge på bordet. Taper jeg, så mister jeg dem umiddelbart. Vinner jeg, så har jeg 10.000 kroner mer. Pappa er 53 år. Jeg kan ikke tape. Jeg er 31 og burde klare å ha bedre utholdenhet enn ham. . .

Klokka 21.00 i kveld startet jeg på min lille testrunde. Jeg slo på appen som ligger på Samsung-mobilen. Aldri prøvd den før. Jeg starter på jogginga og en dame snakker til meg underveis. «Slow down». Mange ganger sa hun det. Jeg ville kjøre på litt raskere, men tenkte at jeg måtte lytte til appen da jeg ikke kan huske sist jeg har løpt i en time.

Etter et stykke begynner det å regne. Deilig. Så lenge jeg ikke stopper blir jeg ikke kald, tenker jeg. Pappa mente det var fem kilometer én vei, men jeg har ikke kommet til enden av det hele da hun (roboten i appen) opplyser meg om at jeg har kommet halvveis.

Ute ved enden prøver jeg å være lynkjapp og ta et bilde. Da har jeg passert seks kilometer, og bare på dette bilde-stoppet opplyser hun meg om at jeg har pauset økten. Jeg er kjapt på fotene igjen og jogger hjemover. Det går veldig fint og jeg er motivert som bare det, helt til appen sier jeg er ferdig fordi jeg har passert 60 minutter. Da har jeg lang vei hjem ennå. Jeg må bare omkalkulere litt i hodet og sjekker om appen fremdeles teller mens jeg løper. Det gjør den. Jeg fokuserer på å bare være i nuet og ser fremover. På ørene spiller ZAYN. Det er utelukkende låter fra ham jeg har hørt på hele veien. Shuffle.

Jeg er tilbake på Romset ved garasjen til farfar akkurat klokken 22.30. Det betyr at jeg brukte 90 minutter og strekningen viste 13,53 kilometer.

Inne prikket det i hele meg. I ansiktet og i kroppen. Det var nesten rart å stoppe. Tok av meg sokkene som var gjennomvåte og lagde meg straks en proteinshake. Dette kan jo være interessant å jobbe mot. Aldri har jeg hatt noen konkurranse-opplegg rundt løping. I morgen skal vi sette en dato slik at det blir alvor av det. Kanskje jeg kan høyne beløpet om jeg virkelig klarer å få kondisen min opp? Håper knær og alt holder og fungerer på topp. Vil ikke nevne plager engang. Vil bare tenke meg i superform 🙂

Nå er klokka midnatt. Det er arbeidsfolk rundt her og pappa er ute. De holder på å lage en stor gapahauk nedenfor huset her. Er så lyst at man aldri skjønner at det er natt her. Men det er deilig, jeg har ikke brydd meg så mye om klokka. Lagt meg når jeg er trøtt, våknet av meg selv når jeg var ferdig uthvilt.

Jeg skal legge meg nå, skrive mer i morgen. Lag en fin torsdag! Sommerferien starter virkelig nå 😀

2 kommentarer

  1. Det beste med sommer i Vesterålen, man kan gjøre så mye på kveldene pga lyset.

    1. tingjegliker

      Enig.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *