Gardasjøen i Italia

Verden er enda finere med deg i. Verden er stor, med vår lille verden inne i seg. Verden er oss, og rundt oss spinner en annen verden. La oss ikke ødelegge det ved å tenke på noe, men bare kjenne etter hvor fint det er her akkurat nå. 

Dag 4: Vi våknet ved Gardasjøen, i Sirmonie.  Denne dagen ble kanskje den mest idylliske. Etter frokost sjekket vi ut og gikk litt rundt øverst på Sirmione. Vi kom over det fineste badestedet. Her vasset vi litt og kjente på temperaturen i ferskvannet.

(annonselenke) Dette nydelige skjørtet finner du HER.

Firfirsler var det over alt. Jeg klarte å komme meg tett på denne. Med kameraet klistrer til ansiktet hadde jeg plutselig lagt solbrillene midt på gata og krøp langsomt på knærne etter den. Når jeg bevegde meg mot den veldig sakte sto den stille, men om jeg slapp blikket et sekund pilte den videre.

Og til sist. Et bilde av en plante jeg aldri har sett før. Det var strengt tatt daten som oppdaget den og tok dette bildet (og alle de andre bildene av meg). Jeg har så mange fine bilder fra denne reisen, men de fineste har jeg i hjertet. Bilder er fine minner å dra frem, men bare det å tenke på hvor fint vi hadde det . . .

Videre kjørte vi ned til et annet hotell. Du Parc Hotell. Sjekket inn og gjorde oss klar for mer mat. Gikk litt rundt i nærheten, men endte opp med is. Alt var stengt sånn midt på dagen plutselig. Vi konkluderte med at alle de som jobber vil bade de også.

Vi leide sykler, pakket badetøy og syklet av sted. Denne gangen tok vi ikke med hverken mobil eller kamera. Vi bestemte oss for minst mulig last. Ingen klokke heller. Det er ubeskrivelig deilig. Ta alt på følelse. Være her, være der.

Kjøpte litt mat i en dagligvarebutikk. Frukt og nøtter og vann og sånt. Vi besøkte en annen strand, men den kunne ikke måle seg med den første. Så vi endte opp med å dra på tuppen av Sirmione igjen. I baren tok han en øl, jeg en brus. Så bada vi. Det var magisk. Disse steinene under vannet var et lite eventyr i seg selv.

Jeg føler egentlig at hver eneste ting vi gjorde, var et eventyr i seg selv. Det å sykle dit. Det å være ute i vannet. Det å ligge å sole seg mens vi (merk: jeg) betraktet noen bittesmå maur på tukt. Alle matpausene. Alle latterkulene. Alle de fiktive historiene vi lagde da vi så for oss at vi gjorde noe skikkelig crazy og spant videre på tanken til vi var helt på bærtur.

Vi dro så for å spise. Denne gangen fant vi et sted hvor de hadde Cous Cous på menyen. Da var jeg happy! Vi hygget oss til solen begynte å gå ned før vi syklet tilbake.

Dette er et sted som bør oppleves. Man føler på alle måter at man er langt vekk, i en annen tid. Roen senker seg betydelig og man får vært med hverandre. Jeg er fylt opp med gode følelser fra alt vi har opplevd til nå. Og nå er det bare én dag igjen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *