Hva har vi skapt i teamjegliker?

Det var tøft å komme seg på «jobb» i dag, men jeg er glad jeg kom meg opp til første time som var scenetrening. Jeg snakket med Therese i telefonen 55 minutter før jeg skulle være der. Jeg lå i senga fremdeles etter en lang natt med smerter, og vi vurderte om at noen andre skulle ta første time for meg. Likevel klarte jeg å samle mot til å reise meg opp og fokusere på så lite som å kle på meg, vaske meg i ansiktet, spise og pusse tenner. Så hoppet jeg i en taxi og reiste ut til Asker Treningssenter.

Scenetreningen gikk rett og slett ut på å snakke foran et publikum og komme seg ut av komfortsonen. På andre runde skulle de fortelle hvorfor de meldte seg på teamjegliker, og det er i dette øyeblikket jeg er så inderlig glad for at jeg står der selv og lytter til hva de sier.

Alle kommer med sin historie, sin bagasje. Hvis jeg skal se en rød tråd gjennom alle årsaker til å melde seg på, så var det litt sånn: Nå er det min tur til å ta vare på meg selv. Nå er det min tur til å tenke på meg selv. Nå er det min tur til å gjøre noe for meg selv, ikke for noen andre.

Varm i hjertet mitt. Jeg kjenner jo at det er en grunn for at jeg er her. En grunn for at tingene jeg har gjort i livet, har ført meg dit som jeg er akkurat nå. Vi driver med selvutvikling. Man kan tro det handler om det ytre, men straks man har det ytre vil man skjønne at det er en bonus om man har orden på det indre. Og desto mer man har orden på det indre, desto mer glad er man i seg selv og desto mer vil man ta vare på kroppen sin som man lever i hver dag.

Mange nevnte at de har fulgt teamjegliker i mange år, uten å søke. De ville, men turte ikke. Jeg undrer meg om det er mange flere av dere. Flere som har så lyst, men ikke tør. Ei nevnte at det var litt flaut å vise at hun skulle være med i noe hvor hun skulle ha tro på noe med sin egen kropp.

Mange ord er vonde å høre, men så gjør det så godt å vite at de er her. De gjorde det. De tok steget til å gjøre noe helt for seg selv. Og på samme tid har jeg faddere som om og om igjen forteller og deler hvor mye det har betydd å være en del av dette. Da har man gjort noe riktig.

Her er helgens medlem, sju faddere og to fra Bodylab, som hadde stand med oss i går. Det er litt frafall denne helgen grunnen konfirmanter, langhelg og diverse. Men det er ikke alltid alle som kan komme, men jeg håper de som er hjemme får litt motivasjon gjennom de som er her. Ellers er det også mye sol ute om dagen, som hjelper de fleste godt på vei til å være ekstra motivert.

Nå skal jeg straks ned å holde et foredrag for dem. I dag skal jeg snakke om hva vi sier til oss selv, hvordan vi tenker og hvordan vi skal være ærlig mot oss selv, for å ha det godt med oss selv. Det er så mye enklere enn å lyve, men man må være bevisst, for mange vet ikke selv engang at de er uærlige mot seg selv.

Jeg har fått noen spørsmål om det å være åpen og kjenne «kraften» i oss selv. Jeg vil bare nevne at jeg har sett kommentarene og at jeg skal skrive mer om det. Disse innleggene er jo ikke for alle, men det er klart at jeg ikke skal utelukke det. For meg betyr jo dette temaet mer enn noe annet, men det er ikke lett å tilnærme seg den som ikke er «der» ennå. 😉

Håper at jeg sitter i kveld med litt mindre smerter enn i går, og at jeg kan skrive mer i pausene fra å jobbe med formbilder. Det er noe alle venter på etter samling, og jeg vet hvor mye det betyr for dem å se bildene. Det er jo ikke lett å se forskjell på seg selv når man ser seg selv i speilet hver dag. Men forskjellen er der, og derfor er det magisk å se på formbilder underveis.

Noen etterspør Kull 9, siden Kull 8 kun er for tidligere deltakere. Vi jobber med å lande alt, og vil snart presentere det!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *