Vil jeg ikke fortelle at jeg dater?

Har jeg blitt veldig privat for leserne mine? Sluttet jeg å slippe dem inn i privatlivet mitt? Jeg var hjemme hos Julianne i går. Pilotfruen. Fotograferte magen hennes og fikk tatt igjen litt venninnetid. Hun er en av dem jeg ikke trenger snakke mye med, men vi er uansett nært. Vi har kjent hverandre lenge og kan snakke om alt uten å legge filter over noe.

Hun stilte meg noen spørsmål, da hun ga meg kred for å ha inspirert henne til å starte å blogge. Om jeg ikke slipper leserne mine inn mer. Hun hadde venner som har spurt hvordan det går med meg. Om jeg er singel?

Jeg tror rollen som teamleder har gjort at jeg har trukket meg litt inn i skallet privat til tider. Men jeg har jo egentlig ikke problemer med å dele ting fra livet mitt. Det har kanskje blitt mye til tider for meg, slik at jeg har holdt noen kort tett til brystet.

Hvordan har jeg det?

Jeg delte angstanfallet mitt på søndag. Etter det tok jeg tak. Jeg har vært hos Sjamanhealeren i Drammen på mandag. Hun jordet meg, som man kaller det. Og roen senket seg inne i meg. I går var jeg med Gustav (også healer) og fikk en ordentlig meditasjon med ham også. Det er fantastisk å få hjelp til å lande når man er helt på vidda, som jeg har vært. Å dra på healing er det beste jeg har gjort. Det er mye rart der ute, men jeg kjenner to som er dyktige som dagen er lang. Og de har jeg anbefalt til så mange, som også har fått hjelp. Vilde holder til i Drammen, Gustav holder til i Oslo. To mennesker jeg har blitt glad i. De jobber med noe som hjelper andre, fordi de ønsker at andre skal ha det bra. Det finnes ikke noe egoistisk med å jobbe med noe som dette.

(Om du ønsker kontaktinfo kan du sende meg en personlig melding på Facebooksiden min.)

I går gikk jeg i solen ute. Og jeg tenkte på meg selv og den glade og blide jenta jeg pleier å være.

Date? I lang tid var jeg singel, jobbet med å trivdes alene. Kjenne på at det er greit å være alene. Jeg mestrer det helt greit, men jeg klarer jo alltid å havne med noen. Jeg endte med å være nært en nær venn. Det ble til følelser, det ble til mer. Det ble til noe usunt som ikke kunne gi meg noe å bygge på, men heller gjorde meg usikker. Og de tingene man så får seg at man kunne ha, ble gjenspeilet i kjærlighet, men ikke ord. På samme tid som ord, men ikke kjærlighet. Et rot. Så ble det nok en aksept-utfordring på realiteten. Og mens jeg bestemte meg for å være alene, gang på gang, så dukket det opp et fjes jeg kjente fra tidligere.

Så ja, jeg møter noen nå. Han tok disse bildene før han kjørte av sted til jobb i dag. En mann som har sett meg på det aller værste, fra start. Jeg har tidvis lurt på hvordan han holder ut når han har sett alle mine psykotiske tilstander så tidlig i datingen vår. Men han liker meg, og han er en fantastisk god venn opp i det hele.

Nå tenker jeg at han fortjener å møte meg som jeg pleier å være. Sprudlende og glad. Og jeg har tatt steg mot å være nettopp det. Det er så viktig med ro for en selv. I går kveld koste jeg meg. Da en venninne ringte svarte jeg ikke. Jeg sendte en melding og skrev at vi kan prate i dag, fordi jeg ville være alene. Og det er noe vi ofte glemmer. Å sette av tid kun til oss selv.

Nå skal jeg løpe ut døra her. Ta t-banen ned til Oslo S og bli plukket opp av Therese som jobber for meg. Vi skal til Avancia på Skedsmokorset og møte Christian. Der skal vi jobbe litt før helgen. Det er bare to dager til vi reiser til Skien for å ha Kick Off med Kull 7. Helt vilt hvor langt vi har kommet. Lag en fin dag!

Se noen av bildene jeg tok av Julianne på bloggen hennes HER.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *