I do what I do and I love what I do

Det er greit å stoppe litt opp noen ganger, og tenke over hvor man er kontra hvor man var. Hvor var jeg? Fra å leve av bloggen, til å leve av noe annet. Det skjedde så raskt. Aldri har jeg vært så fra bloggen og ordene mine, som jeg har vært denne tiden. Har jeg blitt voksen? Fra å skrive til mange tusen mennesker hver eneste dag, gled det over til å jobbe tettere med mange mennesker.

På bildet sminker jeg Silje fra Kull 5 før hun skal på scenen. Hun hadde oppfølging av coachen vår på siden av Kull 6, og stilte nå i to konkurranser. Ei jente som aldri kunne trodd hun ville våge å stå på en scenen. Vi hadde et fint øyeblikk før hun skulle på, hvor jeg hjalp henne å finne ro før hun skulle gå. Det er mange slike fine øyeblikk jeg har opplevd. Kjenner meg stolt av noen andre, fordi man bryr seg.

Jeg startet noe som ble kjempestort. Så mye har skjedd de siste årene. Hadde noen kjærester, hadde flere kjærlighetssorger. Hadde prosjekt på prosjekt med engasjement og moro. Fra mye til stille. Fra å være høyt og lav til å bli fokusert. Fra Alexander Kielland Plass til Lørenskog. Til tiden man gikk gjennom hvor man bare ønsker å gjøre det riktige for barnet sitt, så samme tid som man selv hadde det bra. Fra å leie til å kjøpe leilighet. Og de tre siste årene derfra.

Kjøpte min første leilighet. Desember 2014
Totalrenoverte.
Stilte i fitness. April 2015.
Startet Teamjegliker. 13 medlem. Ante ikke hva det var.
Reiste til Marrakech.
Startet Kull 2 av Teamjegliker. 15 medlem. Høsten 2015.
Fikk kjæreste.
Avsluttet mitt første forhold hvor jeg hadde det bra gjennom bruddet.
Fikk en åpenbaring, som deretter ga meg en nær venn.  
Vi begynte å jobbe med selvutvikling og det ble min nye favoritt-ting å gjøre.
Delte nyheten om Tid Jeg Liker.
Fikk kjæreste.
Avsluttet Kull 2.
Startet Kull 3 av Teamjegliker. 30 medlemVåren 2016.
Brått mistet jeg min beste venn. Mai 2016.
Ansatte verdens beste assistent, på deltid.
Reiste til Cambodia.
Fullførte Tid Jeg Liker.
Fullførte Kull 3. Høsten 2016.
Besteg Kilimanjaro med pappa. 
Startet Kull 4 av Teamjegliker. 50 medlem. 
Kjøpte leilighet på Røa. Totalrenoverte.
Ble sykemeldt for første gang i mitt liv, da jeg møtte veggen. To måneder.
Annonserte at jeg sluttet å blogge.
Brudd med kjæreste etter et år. Mars 2017.
Fullførte Kull 4.
Startet Kull 5 av Teamjegliker. 80 medlem. Totalt 110 til sammen med crew.
Reiste til Miami med lillesøster.
Begynte å blogge litt igjen. Høsten 2017.
Startet Kull 6 av Teamjegliker. 80 nye medlem pluss mange tidligere.
Kunne endelig ansette assistenten på fulltid og jeg begynte å jobbe seriøst med YouTube-filmer.
Feira jul alene i New York.
Fullførte Vipassana i Sverige. 10 dager i stillhet med 10 timer daglig meditasjon.
Reiste til Spania og Marokko. 2018.
Avsluttet Kull 6.

Desto mer jeg forstod at jeg var min egen lykke, desto mer ble jobb og alt rundt meg bedre. Det vokste. Når jeg ville noe, skjedde det.

Og plutselig sitter jeg her og skal i gang med Kull 7 av Teamjegliker. Det er helt vilt. Så mange mennesker jeg har møtt, blitt kjent med, hørt historiene til. Jeg har en assistent som er fulltidsansatt i selskapet mitt. Therese jobber tett med meg og er et av ytterst få mennesker jeg stoler 110 prosent på. Hun har min fulle tillit og har mye ansvar.

Jeg har kommet et sted jeg har drømt om å være, uten å helt innse at jeg faktisk er her. Så mange bein å stå på når det kommer til å være kreativ, at det er vanskelig å vite hvor jeg skal legge energien. Noe som er viktig for meg. Jeg må skape ting for å være glad. Det er en kunstner i meg som trenger utløp. Kull etter kull har årene gått, med minimal pause. Mange utfordringer har gitt mye lærdom. Det har gått i ett. Et kull har nesten overlappet et annet. Et kull har tatt tid å runde helt av, mens et nytt trenger masse arbeid før oppstart.

Jeg har hatt sykt mange hårfrisyrer. Jeg har møtte mange, mange mennesker. Jeg har skapt noe som har vokst til noe jeg ikke forstår at jeg har dratt i gang. Jeg har ofte følt at jeg er så heldig å få være med på noe skikkelig kult. Jeg har sett hvordan Universet jobber for at man skal få til det man ønsker.

Nå er jeg litt åpen til fremtiden og tar en dag i gangen. Teamjegliker har flotte mennesker bak seg og jeg er sikker på at Kull 7 på mange måter skal bli det fineste i den forstand at vi har lært av så mange ting. Jeg har opplevd drama på et nivå som jeg ikke visste at eksisterte i voksen verden, og jeg har sett de stolteste mennesker knekke sammen. Så mange har vi hjulpet, og så mye kjærlighet har jeg sendt. På samme tid har jeg kjent på misunnelse og hat som kan komme fra det vakreste fjes. Jeg har tålt opp til flere stormer i sosiale medier, som kanskje ikke har vistes for alle, men spesielt i dette «miljøet». Jeg har måtte finne min rolle som Teamleder og finne ut hvor mine egne grenser går. Hvor mye skal jeg tolerere? Det har vært så mye jeg ofte kunne drømt om å skrive om til alle, men som jeg har holdt lav profil under til stormen har gått over. Fordi jeg tror at mennesker som gjør vonde ting mot andre, eller som henger ut andre eller mobber andre i det offentlige rom, har det tøft og vondt inne i seg selv. Jeg har gått fra å alltid dele hvordan jeg har det, til å plutselig føle på å skåne andre og ta en rolle som leder seriøst.

Jeg har kjent på styrker jeg ikke ante jeg hadde. Men jeg har også vært så sterk at jeg har glemt å gi meg kjærlighet for å være svak. Det rant litt over nå, og jeg måtte ta det seriøst slik at jeg kan fortsette livets deilige kurs, hvor jeg ser det fine i alt og lærer av det som til og med gjør vondt.

Jeg har tatt valg og avgjørelser for meg selv den siste tiden. Jeg skal fullføre dette kullet, men etter Kull 7 er min rolle i driften helt over. Det er sånn jeg føler det nå. Teamjegliker trenger å vokse mer, bli mer voksen. Det trenger nye øyne og noen som har passion for å videreutvikle noe som har blitt veldig flott. Jeg ønsker også å dra livsstil i gang som en egen gruppe, slik at fitness og livsstil ikke trenger å være gjennom samme reise.

Kull 7 blir uansett noe annet, for det har med seg så mye lærdom fra alle andre kull. Og det mindre enn det forrige. Og det varer lengre enn før. Kull 8 skal kun være tilgjengelig for tidligere deltakere, og i Kull 9 (på nyåret) vil ting se helt annerledes ut. Hvordan ting blir kan jeg ikke vite ennå, men det skjer forandringer og jeg kjenner hvor deilig det er.

Dette livet er interessant og vakkert.

Jeg sitter her nå, med kveldssol utenfor leiligheten. Jeg tenker på den fine sommeren som er i vente. Jeg har møtt et menneske som jeg liker og er avslappet til. Det er ikke noe stress, men jeg gleder meg til å bli mer og mer kjent. Jeg gleder meg til å kjenner på sommeren, sjøen, alt det fine som er.

Og jeg mimrer. Jeg har ro. Jeg vet om de få tingene som skal på plass før helgen, men jeg vet vi klarer oss. Det er alltid noen nerver før et nytt kull, men på samme tid vet jeg at det går bra. Det har det gjort alle de andre gangene også. Jeg er stolt over valgene jeg selv har tatt. Selv om de noen ganger har vært tøffe, så har jeg sittet igjen med lærdom nok til å forstå at det var det riktige. Alt handler om hvordan vi ser ting.

Vi kan ikke forandre uten å gjøre en forandring.

1 kommentar

  1. Det blir spennende å følge deg, og se hvor forandringen tar deg. Du er inspirerende, og du skriver så godt! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *