Jeg skal aldri flytte fra deg!

Det er bare helt sinnsykt hvordan det gikk fra å ha en liten unge, til å ha et menneske med mer meninger enn det tilsynelatende har plass til. Hvor lenge har vi bodd alene nå? Tja. 8 år. Er det virkelig sant? Ja, det er i alle fall like før. I 2010 flyttet vi sammen. Jeg ung og uvitende om noen ting, med en baby på armen. Ei lita tulle som hadde ung mamma som ikke hadde skjønt mulighetene med livet ennå.

Jeg har hatt noen forhold, men jeg har aldri hatt en samboer etter at vi to flyttet for oss selv. Hvordan skal det ende? Jeg spør om mamma skal ha seg en kjæreste, hun svarer blankt nei.

– Men skal jeg bo alene når du flytter da?

– Jeg skal aldri flytte! 

– Så vi skal bo sammen til vi blir gamle begge to?

– Ja, det skal vi! 

Og sånn har hun bestemt at det skal bli. Hos pappaen har hun jo en familie. En fantastisk stemor og to herlige stesøsken. Her har hun meg og Kiara. Annenhver uke. Full fres, rolig, repeat. Og sånn er livet mitt også. Litt roligere når hun er hjemme, men full fres med jobb den uka jeg er alene.

Årene går.

Hva skal jeg gjøre? Date? Jeg kjenner meg ikke klar for å møte noe over noe greie. Jeg er sånn som en film er. Vil at det skal skje i romantikk, naturlig. At han kommer ridende på en hvit hest i strandkanten . . neida. Men at han kanskje går på meg på gata. At vi treffes gjennom bekjente eller at vi bare møtes helt tilfeldig og skjønner at vi har mye å prate om.

For det er viktig. Å kunne prate om alt. Ikke sant?

Jeg har blitt sær, tror jeg. Eller. Jeg er bare ekstremt opptatt av at man skal ha det bra. Jeg vil ikke ha et forhold hvor sjalusi finnes for eksempel. Søt sjalusi som er harmløs, sånn et fnugg i blant, det er okei. Men jeg vil at vi skal være som bestevenner. Om jeg skal ha et menneske som er med meg mer enn noen andre, så må det jo virkelig være en bestevenn.

Det må være frihet. Så mye frihet at vi kunne bodd et år i hvert vårt land om det var ønskelig. Kjærlighet for meg er ikke hva det var som ungdom, eller ung tyveåring. Livet er så mye større enn bagateller, og jeg blir kvalt av tanken på fire vegger uten rom for å oppleve og erfare det man føler at man må. Det er en ild her inne et sted.

Hvis jeg er alene når ungen faktisk flytter ut, så kommer jeg til å selge alt, kjøpe en gigantisk seilbåt og bo i den. Seile verden rundt og hvem vet, kanskje jeg fremdeles blogger. Kanskje jeg er den eneste som gjør det, fordi verden gikk videre mens jeg tviholdt på det gamle.

Eventyr i hverdagen vil jeg ha. Jeg har vært bestevenn med mine bestevenner i så mange år, uten å bli uvenner. Det burde være mulig om man blir sammen med noen også.

Hva er viktig? At han skjønner, eller hun, man vet aldri, at datteren min kommer først. At datteren min er på lik linje som meg og at hennes tillatelse er viktig for meg. Slik har det alltid vært. Jeg har ikke ønsket å være med noen hvis hun har vist det minste tegn på misnøye. Barn ser mer enn oss, ofte. Vi skal ikke bare klandre dem for å være sjalu. Barn ønsker vårt beste også.

Å ikke ta livet så seriøst. Le masse. Ha det gøy. Spre glede. Det er så viktig.

Tja. Jeg har tenkt litt tanken på det i det siste, at det kanskje er på tide med noen nye input i livet. At det kanskje blir veldig mye jobb, og veldig mye de samme menneskene jeg snakker med. Som er godt og koselig, men også veldig langt fra hvordan jeg har pleid å leve.

Når jeg reiser er jeg helt annerledes. Kanskje jeg skal ta det litt mer inn i hverdagen. Snakke mer med folk og gå litt mer rundt i Oslo sine mange fine gater på eventyr.

Nå er det åtte dager til Spania. Jeg kunne vært i Milano nå, men jeg er glad jeg valgte å bli. Kjenner det er godt å få jobbet seg inn etter syke dager. I morgen skal jeg trene også. Med Maren. Jeg kommer ikke til å kunne gå resten av uka sikkert. Nei, jeg må faktisk ta en litt forsiktig økt. Men jeg må tilbake i gamet. Trene, lufte hodet, kjenne endorfiner og kreativitet.

4 kommentarer

  1. kan du ikke skrive et innlegg om singellivet og hvordan man møter noen. Jeg er nysingel i en alder av 33 og lurer veldig på hvor i alle dager jeg treffer en ny en? Tinder er uaktuelt.

    På jobben kjenner jeg allerede alle, og det er ikke hæla i taket som danseløvinne to dager i uka som før. Du er så tøff og går sikkert bort og sier hei hvis du ser en du liker. Skriv litt om sånt da! Trenger inspoen din 🙂

    1. tingjegliker

      Takk for innspill til innlegg. Det kan jeg vel skrive om! 🙂

  2. Jenta mi<3

    1. tingjegliker

      <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *