Å akseptere at man er syk

Valget av bilde får stå til at det er altfor mørkt ute til å ta bilde her inne nå. Klokken er 6.23 og jeg har allerede vært våken en god stund. Jeg hadde klokken på 4, men sto opp 4.30. Mediterte en time og dusjet av meg sykdom. Hver dag har jeg følt at «nå blir jeg frisk». Som da bildet under ble tatt, da jeg var på Vixen i cirka 30 minutter før jeg skjønte at jeg måtte hjem igjen. Som da jeg på tirsdag tok toget opp til Harestua for å ha et fotooppdrag. Jeg sovnet begge veiene på toget og kjente hvordan det verket i hele kroppen.

I går var den verste dagen av alle. Og jeg innså bare en ting veldig klart. Jeg er altfor dårlig til å akseptere at jeg er syk og må hvile. Hvis jeg har vært rolig i en hel dag, eller to, så føles det ut som at jeg har hvilt masse og er klar for å erobre verden igjen. Men nei, når jeg starter på erobringen begynner kroppen og skrike på nytt.

 Bukse fra Lindex HER (annonselenke).

Nå er spørsmålet om jeg skal være med på Kick Off med United Influencers. Jeg sitter her nybada og har to timer på meg før bussen skal gå fra Tjuvholmen. På den tiden kan jeg enkelt fikse meg, få jenta på skolen og komme meg avgårde. Saken er også at jeg ikke har noen bil lenger. Det er en deilig utfordring som regel, og jeg liker kollektivt, men det er også tungvindt for meg som som ofte har jobb på alle kanter.

Det verker i skuldre og nakke, men hodet er ikke tett som i går. Jeg puster lettere. Lett å si, når jeg ikke gjør annet enn å sitte her. Å bevege seg rundt kan være en helt annen utfordring. Jeg hadde to møter i går. Jeg klarte ett. Garderobemannen Jeg var i møte med en sjef på Alna og så på noen løsninger, da vi er i gang med et lite samarbeid. Jeg har jo ingen klesskap. Jeg har åpne hyller og noen skuffer. Så vi får se, om vi finner en kul løsning som gir meg mer system.

Evig dilemma med formen min. På søndag skal jeg og Rune til Milano. Det var meningen. Filme, fotografere og oppleve noen kule bygninger som satser hardt på grønt miljø i skyskrapere. Men nei, jeg tror faktisk at jeg må droppe hele denne reisen også. Det er samling med teamet neste helg. Har du sett videoen vi lagde, forresten? Dette er siste samling før konkurranse, og jeg føler jeg henger litt bak nå.

Vipassana tok 10 dager. Jeg kom hjem og hadde syk jente. 8 dager med feber. Så trodde jeg at jeg fikk fri til å blåse i været og virkelig jobbe med alt jeg hadde planlagt og gledet meg til. Så ble jeg syk. Og det verste med å være syk, er psyken. Når jeg ikke får all den friske luften jeg burde ha, heller ei vært aktiv. Jeg har sittet så mye inne i denne leiligheten nå at jeg føler på å være avkoblet fra alt. På en litt ekkel måte. På en måte at jeg bare vil fortsette med det, fordi det er en stor kontrast å gå ut i det vanlige. Men det er jo bare tankene, sant?

I går var den tøffeste dagen. Tøffere enn ti dager i stillhet. Jeg tror jeg har latt mye passere den siste tiden. Da jeg kom inn døra fra første møte kjente jeg hvordan det hadde blitt nok for meg. Jeg plasserte sekken på gulvet og uten å sette fingeren på hvorfor, så begynte jeg bare å gråte. Jeg endte opp med å ligge på badegulvet uten å klare noen ting, og vipps så hadde jeg slumret og det gikk to timer. Slik fortsatte dagen. Gjorde alt for å hente meg inn, og sleit med tanken på at jeg henger bak, har mye jeg skulle ha gjort, men klarte ikke. En ting er å kunne slappe av, men jeg har vært så mye inne. Jeg vil ut igjen. Jeg savner min egen energi og kreativitet. Denne influensaen er det verste jeg har opplevd og jeg håper jeg blir immun fra den til evig tid.

Klokken er 6.43 og jeg har ennå ikke bestemt meg for å dra eller ikke. Prøver å spørre agenten min hva som er viktigst. At jeg er der på dagen i dag, eller på kvelden. Jeg har fått hotellrom til meg og jentungen, og vi skal være på Hellerudsletta på X meetingpoint hvor jeg også har gledet meg til å oppleve fasilitetene på nært hold. Jeg har vært der i noen møter angående teamet også. Det er bare litt knotete uten treningssenter rett ved, da det er gull verdt å kunne kjøre PT-timer og gå igjennom program.

Nok om det. Jeg må bare bestemme meg. Kroppen sier nei. Hodet sier: Du trenger delta og være aktiv på mer ting som blogger. Vise ansikt. Vise at du lever.

Og ja, det er alltid koselig å se venner og kjente igjen. Så, vi får se hva dagen bringer. Nå skal jeg i alle fall få opp jentungen. Den beste tiden vi har er ofte på morgenen. Da er det godt å ha god tid slik at vi kan kose oss før vi skal på skolen, og droppe stress. <3

6 kommentarer

  1. Jeanette Larsen

    Har vært syk i snart tre uker nå samme måte. Det kalles influensa.
    En uke med verking som du beskriver. Slapp og elendig uten matlyst. Presser meg videre, jobb møter og familien krever sitt.
    Influensa er en tålmodighetsprøve. Men kroppen trenger ro til å bli frisk. God bedring Anette❤

    1. tingjegliker

      Sant. Tusen takk. ❤

  2. Har vært samme her og jeg blir også preget av tankene når jeg ikke kommer meg ut i friskluft og naturen. Du beskriver så godt synes jeg Men du? Jeg finner ikke storyene dine igjen på snap Det som var ukens lykkepilleGod bedring

    1. tingjegliker

      Hei, T. Jeg har ikke snappet denne uken, så det er nok derfor. Kommer sterkere tilbake 🙂

      1. Aha, jeg trodde det var jeg som ikke forsto den nye snap-oppdateringen 🙂 Take care og god helg ❤️

      2. tingjegliker

        Takk samme 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *