Meditasjonens rømningsvei

Tenk hvis du kunne slippe å tenke på alle de tingene som gjør deg sprø. Slippe alle de vonde tankene som plager deg om og om igjen. Tenk om du kunne slippe å reagere på motstand og negativitet? Alt stresset. Alle de tingene du må gjøre. Du trenger tid. Mer tid.

Å meditere ligger oss naturlig. Du er ment for å gjøre det, og det vil du innse om du er tålmodig nok til å mestre det. Jeg har aldri hatt det så bra med meg selv, som nå. Noen dager er som å være i en boble av frihet. Boble, fordi jeg føler jeg er alene i den tidvis, men likevel langt fra ensom. Du spør meg hva jeg får ut av å meditere. Hva er det som skjer? Hvordan har jeg fått all den visdommen jeg siterer? Fortalte noen meg det, eller fant jeg det selv?

Jeg vil dele hva jeg føler når jeg mediterer. Hvor det har tatt meg.

Jeg lukker øynene og kjenner en tyngde på innsiden. Som at jeg lander. Alt blir ufarlig og jeg kjenner kjærlighet og trygghet. Ingen andre i rommet. Det er kun meg. Jeg ser alt klart. Jeg ser gjøremål, ting jeg må huske, ting jeg har glemt. Jeg ser alt helt tydelig og vet akkurat hva jeg må gjøre. Det er ingen utenkte tanker. Det er ingenting jeg har uoppgjort med meg selv. Hver gang jeg kommer til dette stedet, helbreder jeg alt. I kroppen og sinnet. Slik føles det.

Å meditere er som å rømme fra alt mas, i starten. Du innser at det finnes et sted du kan dra, hvor ingen kan plage deg eller røre deg. Stedet blir hellig etter en stund.

Etterhvert er det ikke å rømme fra alt mas. Det er å være så tilstede at ingenting er mas. Kan du forestille deg det? Slippe alt mas?Vel. Det krever at du vedlikeholder det. Du kan ikke slutte. Å meditere er en livsstil.

Jeg trodde ikke jeg kunne være kapabel til å lære meg dette, men jeg lover deg. Hvis jeg kan, så kan du. Jeg har alltid gått i hundre. Ikke hatt tid til noe. Ikke prioritert å meditere. Nå starter jeg dagen med å meditere en hel time. Og jeg avslutter dagen med det samme så godt det går. Så hva skjer inne i meg når jeg gjør dette?

Se for deg en løk. Den har mange lag. Når du første gang starter å meditere er du på utsiden av løken. Du sliter med å komme inn. Tanketoget kommer om og om igjen, og dette tanketoget har du null kontroll over. Det tar deg med overalt og bekrefter at du, i alle fall du: Du kommer aldri til å kunne meditere.

Ikke la tankene tulle med deg. Alle kan. Etterhvert som du praktiserer vil du komme et og et lag lengre inn på løken. Og desto lengre inn du kommer, desto mer tilfredsstillelse vil du få.

Det er som å pusse tennene. Så viktig er det.

Når du mediterer rydder du i tankene dine. Du finner stillhet oftere og oftere, hvor du ikke tenker. Du observerer. Du klarer å være med deg selv og pusten, og innser at tankene er noe som skjer. Det er ikke deg. Og du kan styre dem. Bevisste tanker og ubevisste tanker. De ubevisste er de som skader deg. De bevisste er de som sørger for at du spiser, går på do, sover. De som gjør at du overlever.

Jeg startet å praktisere meditasjon i fjor sommer. Startet med fem minutter morgen og kveld. Eller bare straks jeg hadde sjansen. Kjente en ro i meg som jeg ikke hadde før. Den roen var etterlengtet i meg. Etter mange år med stress. Selv om jeg selv følte det var positivt stress og tenkte at ingenting kan kortslutte meg. Men arbeidsoppgavene mine har aldri minket. Det ble ikke mindre jobb og jeg var fremdeles like ivrig. I tillegg har jeg plutselig ansvar for så mange mennesker at ting lett kan bli personlig. Forestill deg at du klarer å ikke ta noe som helst personlig?

Vi mennesker trenger å lære oss at vi kan bestemme hva vi skal ta inn. Du står helt fritt til å velge. Når du kjører huet på alt du har å gjøre, så kan du faktisk velge å ikke tenke på det. Det er bare inne i hodet ditt det skjer. Vi har en så mektig hjerne at vi ikke er i stand til å forstå hvor mye vi egentlig kan utrette. Vi forstår heller ikke hvordan vi terroriserer oss selv hver dag med våre egne tanker.

Du trenger ikke gjøre det. Du kan faktisk mestre din egen hjerne. Du kan observere at noen snakker stygt til deg, men ikke ta det inn. Mest av alt fordi du føler kjærlighet til vedkommende. Tenk som følgende: Hvor mye skal til for at du selv snakker stygt til noen andre? Får du vondt av å tenke på det?

Nettopp! Du får vondt av å tenke på det, fordi du hadde hatt det vondt om du gjorde det. Ergo: Et menneske som snakker stygt til et annet, eller gjør andre vondt – har det vondt selv. Hvis du lærer deg å se dette, så skjønner du at det ikke har noe med deg å gjøre. Det er den andre parten som har det vondt og prøver å smitte deg med det samme. Ubevisst. Det kan ligge langt inne hos et menneske.

Kort fortalt så er det egoet som bestemmer hvis du er på en negativt ladet sti. Egoet vokser på sånt. Noen gjør stygge handlinger av ren avhengighet fra egoet sitt. De vokser på å gjøre ting som ikke gjør andre godt. Og den lille mestringsfølelsen av å gjøre noe stygt, den varer så kort. Derfor må man ha mer. Noe i vedkommende tror at det er veien, mens det er så langt fra sannheten som man kan få det.

Alt dette av å meditere? Ja. Fordi vi alle vet hva som er riktig og hva som er sant. Ingen trenger egentlig å fortelle oss det. Kunsten er å finne stillhet nok til å lytte til seg selv. Selv selv – ikke tankene. Alt hva jeg forklarer, fikk jeg selv en gang forklart uten å forstå det. Det er praksis som har tatt meg hit hvor jeg vet. Jeg er trygg i meg selv og vet hva som er sant. At noen ikke tror meg, eller kaller det en teori, gjør meg ingenting. Fordi jeg vet. Og det er tilfredstillende for meg.

Når du er i harmoni med deg selv, er du det med andre. Du ønsker kun godt. Du vil ikke noen vondt og liker å gjøre godt – uten å forvente noe tilbake. Dette er viktig. Å gjøre noe uten å forvente noe. Alt. I alt du gjør skal det være slik. Da er det enklere. Du kan ikke bli skuffet, for du har ingen forventninger. Og når du er god mot andre, så skjer det gode ting mot deg.

Hvis noe tilsynelatende negativt skjer – observer det. Det har nok en mening, som du kanskje ikke ser ennå. Ikke gjør motstand. La ting skje, hvis det er utenfor din kontroll.

Før jeg selv mediterte, fikk jeg hjelp til det. Ved hjelp fikk jeg kjenne hvor dypt det var mulig å gå. Å gjøre det selv tok tid å prioritere, men nå er det ingen vei tilbake. Å prioritere dette gjør at alt annet går fint. Bøter, regninger, drama. Alt som skjer, det går bra. Det er ikke farlig. Det er kun hva man velger å ta inn. Ikke la noen ødelegge din energi. Du fortjener å ha det bra, hele tiden.

Noen tips for å meditere:

Lytt til pusten. I nesten. Sitt stille, ikke rør deg. Hold øynene lukket helt til meditasjonen er over. Hvis det klør et sted, la det klø. Bare kjenn på følelsen av det. Det går over. Du må ikke klø. Det er kun i hodet ditt du tror det. Mestre den følelsen. Fokuser på pusten som går inn og ut av nesen og tenk på den.

Tanketoget kommer, men hver gang du tar deg selv i å tenke på andre ting, går du tilbake til pusen. Plutselig har du sittet slik i fem minutter, og da har du meditert. Tanketoget kommer hos alle, meg også. Det er bare pausene fra det som blir lengre.

Hvis du har iPhone anbefaler jeg appen 10% happier for å starte. Der har de meditasjoner som er guidet, helt ned i ett minutt. Aldri stopp, bare gjør det. Ikke klandre deg selv for å tenke. Jeg holdt på sånn i mange måneder før jeg følte på det indre rommet jeg hadde gledet meg til. Jeg bruker kun en timer nå. Jeg har en Samsung og bruker en app som heter Insight Timer. Den gonger når jeg starter, og når jeg er ferdig.

4 kommentarer

  1. Linn Therese

    Fantastisk innlegg!! Tusen takk. Perfekte ord som verkeleg traff meg. Dette var motivasjonen eg trengte for å byrje å meditere regelmessig 🙂

    1. tingjegliker

      Så bra, Linn Therese! Godt å lese 🙂

  2. Lytter du til musikk når du mediterer? 🙂

    1. tingjegliker

      Hei, Katinka. Nei, jeg pleier ha det stille. Men noen ganger om jeg er på reise. F.eks sitter på et tog, da kan jeg gjøre det for å slippe annet støy 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *