Jeg er aldri den samme igjen.

– Mamma, ser jeg deg i morgen?

– Ja, vi sees i morgen! Har du savnet meg?

Stedet er Hallsberg stasjon i Sverige. Mellomstopp med 90 minutter til rådighet. Veien går hjemover, tilbake. Alt er surrealistisk. Jeg spør ikke for å få bekreftelse, men fordi jeg hører det på henne. En entusiastisk stemme roper av glede. På en måte føles det ut som jeg snakket med henne i går, men det er 10 dager siden.

Alt av lyder og kommunikasjon er fremdeles rart for meg. Jeg har ingen tvil om hvordan det er å komme ut av et fengsel mer. Ut til alt som lever, fra alt som står stille. For det er litt sånn, at tiden står stille.

Jeg forteller henne at jeg har mye å dele. Så er jeg ikke sikker på hvordan hun skal reagere når jeg forteller den største forandringen som skjer i stuen vår fra nå av.

– Jeg har bestemt meg for å gi bort TVn vår. Jeg vil ikke at vi skal ha mer tv. Jeg vil heller være med deg, enn at vi ser på tv.

Det er stille i et øyeblikk. Men like glad i stemmen svarer hun:

 – Det går bra, mamma. Vi kan lage en tv av en pappeske istedenfor! Så kan vi lage tv til hverandre med dukker!

Jeg kjenner tårer av glede når jeg skjønner at hun skjønner. Hun vet hva dette betyr. Det betyr at all den tiden vi ser på tv, selv om det bare er litt, den tiden vil vi ha sammen.

– Ja, det kan vi! Jeg vil mye heller se på din tv. Og de gangene vi virkelig får lyst å se på noe, så kan vi dra på kino, eller på teater! Jeg gleder meg masse til å se deg igjen. Skal du ha overnattingsfest på fredag, slik vi planla? Vi kan bake boller.

 – Ja, mamma. Og vi kan bake boller med vennene mine når de er her. Jeg gleder meg kjempemasse!

Hvite enger flakker forbi meg mellom trærne utenfor vinduet på toget. Jeg sitter bakvendt og føler at jeg trekkes tilbake i tid. Trærne er dekket av snø og landskapet er på sitt aller vakreste. Glimt av sol kommer til som lyskast mellom trærne og kaster glitter på snøflakene som topper det hvite lakenet over eng og fjord. Flytende materie. Element vann, som inne i oss. Flytende.

Jeg ser Lillestrøm ut vinduet på toget. Allerede? Jeg vet ikke om jeg er klar. Er jeg klar? Jeg gleder meg til å komme hjem i leiligheten. Jeg gleder meg til å dusje i min egen dusj.

Jeg gleder meg til å meditere.

Man skulle tro at man ønsket alt annet etter hundre timer med meditasjon, men sånn er det ikke for meg nå. Jeg lengter tilbake til stillheten allerede.

Jeg hadde nye opplevelser i kroppen. Mange. Noen ganger kunne jeg kjenne blodet sirkulere gjennom hjertet mitt. Jeg kunne høre det, inne i meg selv. Jeg kunne kjenne det på måter jeg aldri har kjent det. Bevegelsene og livet som strømmet gjennom meg, inne i meg.

Hjemme er jeg overveldet og lykkelig for å være hjemme. Alene. Så mye å prosessere. På toget prøvde jeg flere ganger å skrive. Jeg skrev mye, men uten sammenheng. Det er umulig å komprimere alt til et innlegg. Jeg må ta dag for dag. De dagene jeg husker. Noen dager har smeltet sammen. Tanker, drømmer, meditasjon. Jeg visste tidvis ikke hva som var drømmer, hva som var tanker. Sov jeg, eller var jeg våken?

Det første jeg gjør når jeg kommer inn døra er å dusje. Før noe annet. Jeg bare slipper alt jeg har i hendene og går rett inn i dusjen. Skrubber meg selv ekstra mye. Hele kroppen, håret, ansiktet. Vannet høres så godt. Rundt er det stille.

Ute av dusjen tar jeg for meg prosjektet jeg har sett krystallklart for meg. Jeg hadde bekreftet valget så mange ganger og jeg visste at det var det første som skulle skje da jeg kom inn døra. Den store, svarte skjermen skal ikke dominere stuen min og møblene mine mer. Alt er plassert etter den, alltid.

Skyver den inn på kontoret etter å ha tatt ut mange ledninger fra ulike bokser og ting. Nå må jeg jo spare en del strøm, tenker jeg.

Etter å ha blitt fornøyd utsetter jeg på nytt planen om å poste dette innlegget. I morgen, tenker jeg. I kveld må fordøye litt.

Og mens du venter på neste post, kan du se videoen fra Bodø i romjulen. Rart å dele bilder av mamma som jeg ikke har delt før, men også godt.

17 kommentarer

  1. Jeg skjønner at du har hatt en sterk innvendig reise. Et par av mine venner har ikke TV, og det er fordi de mener den tar opp alt for mye tid. De kvittet seg med TV’n da ungene var små, og det ble helt naturlig for ungene deres.

    Du har lært opp datteren din til hva som er gode verdier i livet, og hun virker ufattelig trygg på seg selv. Jeg blir rørt når jeg leser hvor mye datteren din forstår. Siden hun er hos deg annen hver uke vil jo hun også ha tid til deg.

    Jeg tror det siste jeg ville ha savnet hvis jeg skulle kvittet meg med noe er TV’n, for jeg har alltid vært en radioperson som har likt å høre på radio. Slik har jeg alltid vært siden jeg var ungen.

    Ser frem til å lese mer om hva du har opplevd på reisen din <3 🙂

    Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke 🙂

    Purr, purr, fra Toril og kattene

    1. tingjegliker

      Tusen Takk, Toril. Tror jeg skal høre mer radio og fortelling med henne, faktisk.

  2. Kjære deg, hva med mobilen din, Snapscat, blogg, sosiale medier generelt, jeg skulle tro at det er dine tidstyver i mye større grad enn TV. Det høres ut som om du hopper fra den ene åpenbaringen til den andre, uten mål og mening. Man kan bli svett av mindre. Hva med å roe ned tusen tanker og baller.

    1. tingjegliker

      Usikker på om jeg skulle ta meg tid til å svare på denne, men gjør så. Snapchat, blogg og sosiale medier er hva jeg bruker min arbeidstid til. Selv om jeg nå og da har med jenta mi, så er det i så fall vårt univers i fokus. TVn tar tid jeg og henne kan ha sammen, når vi begge er hjemme. Tid vi kan være tilstede hos hverandre i, i stedet for å se inn i en TV på ting som ikke tilføyer noe som helst. Og når det kommer til åpenbaringer har du nok ikke hatt en selv ennå, da du ikke forstår hva det innebærer. Men takk for meningen din, den var, interessant. 🙂

  3. Du skriver fantastisk bra! 🙂

    Jeg var lenge uten TV, og det førte til at jeg leste en hel masse bøker isteden. 🙂

    1. tingjegliker

      Takk 🙂 bøker er undervurdert!

  4. Det nærmaste eg kjem din opplevelse er 1 mnd åleina i naturen, eller rettare sagt, eg hadde med hunden min. Men det var dårleg mobildekning, og eg fekk aldri inn internettsignal. Så det var begrensa med kontakt. Eg hugsar så godt korleis eg den fyrste veka framleis mentalt var i den vanlege verda, med stress og mykje tankevirksomheit. Men etter ei veka var det som om noko slapp. Eg såg ikkje på klokka og fulgte rytmen i naturen. Alt vart tydelegare for meg og eg såg ting meir intenst. Eller kanskje heller opplevelsen virka sterkare på meg, for eg var tilstede. Då eg kom heim hugsar eg endå korleis angsten, som eg kallar det, utan at det er ein form for angst slik andre har det, men eg føler det slik iallefall, kom med det same eg skridde på mobilen. Hundrevis av epostar ramla inn, nesten like mange varslar på facebook og andre sosiale medier. Det var heilt grusomt! Og det er denne følelsen eg kjenner kvar dag. Stress, mas og enormt med tankevirksomheit. I tilleg til å vera overfølsom, trur eg sjølv, vert det fort for mykje. Eg veit ikkje heilt kor eg ville med dette, men kanskje vera samd i at tida burde nyttast godt og med dei ein set pris på. Så å fjerna tven er eit godt val! Eg lurte på om du kan kjenna att, eller vita kva det er eg kjenner når eg mediterar: I det eg slappar heilt av er det alltid som det knyter seg skikkelig i brystet. Eg får igjen denne angsten og vert faktisk redd for å eksponera meg for det. Det kjennest livstruande. Om eg prøver å godta, pusta og slappa av er det som om eg myster følelsen, den stikk av, men eg kjenner at den er der endå. Berre at den unngår meg.. Kva er dette? Og korleis jobbar eg vidare med det?

    1. tingjegliker

      Hei! Så vakkert. Du burde absolutt slette FB og leve uten det. Det kommer til å gjøre mye for deg. Den klumpen og det som knyter seg.. pust med nesen når du mediterer og fokuser på pusten. Ha all oppmerksomhet på luften som går inn og ut fra nesen. Føl den. La det som skjer, skje. Det er ikke farlig. Du har ting som trenger å komme ut. Om du må gråte, gråt. <3

      1. Tusen takk! Du er verkjeleg ein inspirasjon på så mange områder i livet. Ditt miljøengasjement, det mentale, måten du oppdreg dottera di og trening og kosthald. Sjølv om eg er litt ueinig i å vera vegetarianar, så er det flott at nokon tek det valget. Derimot vel eg alltid økologisk, har eit lågt kjøttkonsum og er bevist på kva eg kjøper. Det skal vera kortreist og bærekraftig. Har du forresten nokon tankar kring økologisk? For etter min meining har det så utruleg mykje å sei for heile verda. For det er ikkje få tonn med sprøytemiddel som blir brukt årleg på verdsbasis. Ta berre drikkevatnet vårt, det er ganske mykje giftstoff i det, utan at det er fokus på det. Td. I 2005 slutta norske myndigheiter å testa glyfosat i drikkevatn for det var så høge verdiar. Då kan ein lura på korleis situasjonen er i 2018.. Og når ein veit at stoffet har uendeleg mange skadelege virkningar på helsa vår syntes iallefall eg at det er rart av myndigheitene å ta eit slikt val. Men det er pengane som rår, og produsenten Monsanto går over lik for å få solgt gifta si.. Til tross for sjukdom og enormt redusert biologisk mangfald. Det vart litt langt, men eg håpar på eit lite svar

      2. tingjegliker

        Hei. Beklager sent svar. Det med drikkevann er jeg helt enig i. Jeg har tenkt å sette meg mer inn i det, da jeg ikke har nok kunnskap om det til nå. Jeg skal komme med noe rundt dette, etterhvert. <3 Takk for at du setter fokus på det.

  5. Du inspirerer meg. Jeg har sett mange av dine videoer og lest mye av det du har skrevet her og jeg liker det du skriver og den du er. Du er så ekte! Mitt forbilde – det er du. Ha en herlig kveld. Jeg heier på deg 🙂 Klem

    1. tingjegliker

      Tusen Takk, Marianne. <3

  6. aaah, jeg har sett på vipassana meditasjon en god stund nå, men 10 day course i Norge arrangementet kommer aldri opp på nettsiden så da får jeg aldri søkt :O Håper det kommer opp snart fordi det er noe jeg har lyst til å gjøre!
    det er her jeg sjekker btw:
    http://www.dhamma.org/en/schedules/noncenter/no

    1. tingjegliker

      Hei, Tiril. Det har ikke kommet til Norge ennå, så du må søke i Sverige f.eks 🙂

  7. Hei!

    Eg ser kommentaren min framleis ikkje er godkjent. Kva er grunnen til det? ☺️

    1. tingjegliker

      At jeg må lese skikkelig igjennom den før jeg har tid å svare 🙂

  8. Les boka «Sannheten på bordet» og «Sannheten i glasset». Han skriv svært bra om matproduksjon, konsekvensen av vala me tek mtp biologisk mangfald og helse, og ikkje minst politikk. For etter å ha lest desse bøkene ser eg på ernæringsråd frå den norske stat på ein heilt ny måte.. Ta deg tid, for det vil gje deg svært mykje!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *