Hadde du turt å dra på Vipassana?

Her er reglene vi må følge slavisk. Totalt isolert fra omverden. De fleste spør om jeg gjør dette frivillig, eller om det er et oppdrag. Dette er frivillig. Galskap føler jeg nå, mens jeg sitter her og teller minutter før jeg må slå av alt i 10 hele dager.

Ingen mobil. Ingen kontakt med noen utenfra.
Det er ikke lov å prate.
Det er ikke lov å se noen inn i øynene.
Det er ikke lov å skrive.
Det er ikke lov å lese.
Jeg må stå opp 04.00 hver dag, og jeg må meditere i 10 timer hver dag.
Jeg kan ikke sminke meg. Ikke bruke krem med parfyme.
Jeg kan ikke gå i stramme klær, eller klær som tar oppmerksomhet.
Jeg kan ikke trene. Jeg kan kun spise det jeg blir servert.

Foto: Rune Støyva.

Vipassana betyr «å se ting som de virkelig er». 

Jeg har smakt på dette, og det er vel den eneste grunnen til at jeg ønsker å begi meg ut på noe så tøft som dette. Jeg har smakt på en intens tilstedeværelse. Der man føler seg ruset, uten å være det. Alle følelsene vi kan kjenne, kommer fra inne i oss. Det betyr at alt vi kjenner på ved hjelp av narkotiske stoffer, også ligger inne i oss. Kan du tenke deg hvor sterke følelser vi egentlig har i oss? Hvor mye deilig vi kan kjenne på, uten å gjøre noe som helst? Det forklarer litt at mennesker blir avhengig av narkotika. Rus.

Jeg har kjent på denne rusen, uten narkotika. Jeg har kjent på en så sterk rus fra innenfra, at jeg fikk et dypere syn. Rommet ble større, varmere. Pupillene mine ble store, som om at jeg hadde drukket alkohol eller tatt noe annet. Hvorfor skulle jeg ellers ønske å utsette meg for dette?

Tilstedeværelse er å være i nuet. Ikke slik vi omtaler det, men enda dypere. Så dypt at fortid ikke eksisterer, heller ikke fremtid. Ingen bekymringer. Ro. Alt blir vakkert. Uansett hva du ser på. Å vente eksisterer ikke. Det er vakkert uansett hva du gjør eller hvor du er i hverdagen.

Alt du trenger er fokus. Bort fra tankene, og til å være i situasjonen som du er i. Du har så mye potensiale i deg at det er umulig å forstå. Den dagen du oppdager det, vil du tro verden er Matrix og at alt du så på film – faktisk eksisterer. Eller du kan tro du har blitt gal, slik jeg først trodde da jeg hadde min åpenbaring. Det er nå over to år siden. Livet har aldri vært bedre.


Vipassana er en av de eldste meditasjonsteknikkene fra India.
Mistet fra menneskeligheten for lenge, lenge siden. Denne teknikken ble gjennomlivet av Gotama, en Buddha, for mer enn 2500 år siden.

Med en skjerpet bevissthet skal man observere alt som foregår i seg selv. Det å observere pusten på et så dypt nivå at ingenting annet eksisterer. Det er å koble seg fra tankene, og fra kroppen. Å være så bevisst at man klarer å av-identifisere seg med smerte (kroppen) og egoet (tankene).

Denne metoden tilhører ingen sekt, rase, kultur, ingen religion. Dette kan utføres av alle, når som helst, hvor som helst. Å komme seg gjennom dette vil føre til en større forståelse av at vi er det samme. Ikke bare forståelsen intellektuelt sett, men også at man kjenner og ser det.

Å kunne være i kontakt med seg selv på denne måten, gjør at man ser ting som de virkelig er. At man ikke tar seg nær av materalistiske ting som en regning, tap av penger, avslag, brudd. At man lar livet skje som en elv rennes fra fjellet, mens du renner med den og lar livet vise vei. I stedet for å la egoet få deg til å tro at du er den steinen som står igjen, med stress, bekymringer og benektelse. Vi er i konstant forandring. Hele tiden forandrer vi oss og det er vakkert, magisk og unikt.

Det å skrive denne teksten hjalp meg å huske på nettopp dette. Jeg har nemlig vært litt nervøs i dag. I går kveld lå jeg og holdt rundt datteren min mens jeg tenkte på at jeg blir borte uten noen som helst kontakt med omverden. Jeg får ikke se henne, ikke høre henne. Men jeg kan tenke på henne, og mest sannsynlig være åpen nok for å kjenne om hun tenker nok på meg. Vi snakket om det. Og jeg ba henne skrive lapper til meg hver gang hun savner meg, slik at jeg kan lese alt når jeg kommer hjem.

Det er en time igjen. Jeg sitter i Mjölby på et konditori. Tok toget hit med ett bytte. Om en time skal jeg gå ombord i en shuttle-buss som de har satt opp. Og da starter det hele. Meg selv og meg. Alene har jeg taklet mange ganger, men aldri uten å kunne skrive eller lese.

Det kommer til å bli tøft. Jeg kommer til å måtte kjenne på alle ting som bor i meg. Urettferdighet, misunnelse, sinne, anger, benektelse, behov for bekreftelse. Alt dette som egoet har fanget oss i, skal jeg gjennom. Alt vondt man har fortrengt. Alt skal frem.

Jeg har på ingen måte noen trøst i at jeg kan overgi meg. Det er ikke et alternativ. Dette skal jeg mestre. Hvis du er mer nysgjerrig på hvordan det fungerer der borte, kan du lese kodene for disiplin her inne.

Vi snakkes om 10 dager.
Det vil komme filmer på YouTube mens jeg er vekk.
Og du kan stemme på meg i fem dager til, til Årets Gullpenn på Vixen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *