Hvordan stole på deg selv?

Tittelen min er så rar, ikke sant? Hvordan kan vi stole på oss selv. En selvfølge? Vi stoler jo selvfølgelig på oss selv fordi det er selvsagt? Men gjør vi egentlig det? Stoler du på deg selv?

I prosessen hvor jeg blir bedre kjent med meg selv, har jeg hatt mange runder som dette. Runder med meg selv og mot meg selv. For noen ganger har jeg hatt en mening, eller følt meg enig. Mens med et annet innskudd av en annen mening, så kunne jeg også skifte mening.

Det gjorde meg sårbar, selv om det ikke vistes. Og det manglet integritet. Jeg kunne bli sint på meg selv for å vingle. Hvorfor kunne jeg ikke bare være mer stø i meg selv og de tingene jeg hadde tanker og meninger om?

For å vite hva du selv vil, kan du kun komme til enighet med deg selv. Hvor vil du med valget ditt? Hvilken konsekvenser har valget du tar? Kan du stå innenfor de konsekvensene som oppstår?

Det er mange sider ved meg. Jeg har den ydmyke siden. Den som kun ønsker at alle skal være glade. Den har fungert for det meste, jeg har jo sluppet unna en del drama ved det. Likevel har jeg latt andre tråkke over mine grenser, for å unngå å bli mislikt.

Man kan ikke bli likt av alle. Dessverre. Og jo flere man kjenner til, desto flere vil der være av dem som ikke ønsker deg godt. Eller som kanskje bare ikke vet sitt eget beste.

Jeg har også den siden av meg selv som kjenner på å bli urettferdig behandlet. En av de verste følelsene. Den følelsen gjør meg veldig sint og lei meg på samme tid. Først illsint. Dramatiske handlinger. Så tårer. Så selvforakt. Synes synd på seg selv og alle de tingene som gjør at man sier ting man ikke ønsker å si. Man angrer ofte når man «kommer til seg selv».

Se for deg at du blir urettferdig behandlet, og du blir sint. Du vil skrike, brøle og rase fra deg. Se for deg at du på dette tidspunktet blir helt stille. Du tier, men samtykker ikke. Du observerer. Hva skjer inne i deg, og hvorfor skjer det? Vil det hjelpe situasjonen å være urimelig tilbake når noen er det mot deg? Kan du klare å være den rolige som skaper et lite rom for å se seg selv.

31 år har jeg blitt. Jeg ruler min egen verden og kjemper mine kamper. For hver kamp jeg vinner, desto sterkere blir jeg. Jeg er ferdig med å la meg pille på nesen, og jeg er ikke redd for å ekskludere noen fra livet mitt. Uvenner, nei. Trenger ikke det. Jeg kan smile høflig og pent og alt det der. Men når jeg ikke stoler på noen, eller kjenner at ting ikke er korrekt, så har jeg faktisk lært meg å la ting gå. »

«Hade, det var hyggelig. Våre veier skilles her, vi har, tja, vokst fra hverandre. Noe sånt.. «

Livet er som en elv. Det som kommer og går er helt i orden. Noe er ment å bli for en stund, mens annet er ment å reise videre. Jeg tvinger ikke noe lengre. Jeg tviholder ikke på noen som ikke gjør meg bra. Jeg angrer ikke. Jeg bryr meg ikke om hva vedkommende måtte tenke eller mene om det, for det er mitt valg. Og jeg bestemmer hvem jeg skal bruke tiden i livet mitt på. Og det er i alle fall ingen som ikke ønsker godt. Som ikke skjønner det å leve. Som ønsker å leve i mørket, og som ikke jobber for å komme seg ut av det. Å la motstand slippe er det beste jeg har lært meg. Reise med elven, la steinene bli igjen.

La fortiden være noe som ikke finnes, og la fremtiden være noe vi drømmer til, men kun om det er lys i disse drømmene. Hvis ikke kan det være bedre å bare være i nuet. Det er tross alt det eneste du har akkurat nå. Dessuten er det kun akkurat nå som eksisterer.

Men min indre sirkel blir ikke større med årene. Det er ytterst få jeg stoler på tvers igjennom. Å stole på er ikke bare å stille opp når det passer seg å stille opp. Jeg snakker om mennesker som tar tak når det trengs. Når du er i knipe. Når de selv kanskje må ofre noe for å være der for deg.

Jeg har lært av selv de nærmeste kan snu ryggen til deg. Det spørs bare hva som frister på den andre siden. Derfor kan du aldri stole på noen mer enn deg selv.

Du trenger ikke mye for å nå dine mål. Kall det dine egoistiske mål. De er som regel det. Alt vi ønsker er å være noe eller noen. Det er egoet vårt som ønsker å være noen. Vi kan være hva vi vil på den måten. Tålmodighet og selvdisiplin tar deg til verdens ende.

Lojalitet og integritet kan ta deg enda lengre. Men sørg for å ha disse kvalitetene ovenfor deg selv, først og fremst. For til syvende og sist så er det du som skal legge deg om kvelden med dine tanker. Rene tanker. Ærlige tanker. Ærlighet ovenfor seg selv er så beroligende. Behagelig.

Og hvis du klarer å legge deg uten tanker, så trenger ikke jeg å fortelle deg noe av dette. Da vet du det selv.

Misforstå meg rett, som jeg ofte har skrevet. Verden er ingen dans på roser, men rosens torner ville jo vært vond å tråkke på.

Så, hvordan kan du stole på deg selv?

Først må du bli kjent med deg selv. Det kan ta tid, for det kan hende at du ennå ikke har møtt deg selv. Når du møter deg selv trenger du tid med deg selv, alene. Og når du har blitt kjent med deg selv, så blir det bare bedre og bedre. Se for deg å få en bestevenn. Bare at den er i deg selv. Den stikker aldri av. Den er lojal. Den gir deg integritet. Den støtter deg og den hjelper deg å finne de riktige svarene.

Sett av tid til deg selv slik at du kan bli kjent med deg selv. Du kan gjøre det akkurat nå.

6 kommentarer

  1. Jeg er så glad for at du har begynt å blogge igjen! Fulgt deg i en del år nå, syntes det er så gøy å se hvordan du vokser som person. Det virker akkurat som om du har skjønt hva livet faktisk er. At du har en så sykt god kontakt med deg selv. Du er utrolig inspirerende, å det er faktisk en ære å lese dine ord og ikke minst se bildene du tar. Fortsett med det! Takk for at du deler ikke bare masse dritt og unødvendigheter, men du får oss til å tenke.. til å tenke på oss selv, komme i kontakt med oss selv og bruke tid med oss selv. Jeg har savna deg imens du var borte. Velkommen tilbake!

    1. tingjegliker

      Tusen takk for de vakre ordene, Ruth. Jeg føler meg så privilegert når jeg leser kommentarer som dette. Jeg er glad for at jeg har nådd frem til deg 🙂

  2. Ina Bjørnnes

    Fantastisk at du har startet å skrive igjen! Jeg er så glad for din utvikling ❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Ina. Du er god. <3

  3. Du er mitt forbilde, virkelig. Jeg har alltid fulgt deg i mange år, men har aldri vært ikke en fast-blogg-leser. Inntil nå, er jeg inne på bloggen din hvertfall 1 gang om dagen.
    Grunnen til det er, fordi du har kommet dit jeg vil. Jeg vil bli bedre kjent med meg selv, jeg vil stole på mine avgjørelser og meg selv. Jeg legger meg med tanker hver natt, jeg prøver å fokusere på pusten og la tankene bare være, observere de. men så får jeg ikke sove, jeg har den summingen i kroppen veldig ofte. Så har jeg et dilemma med at jeg beveger meg i retning plantebasert-kosthold, og kjæresten er ikke helt med. Jobben min, elsker jeg, men der er mye negativitet og usikkerhet mellom oss kollegaer. Jeg forlater situasjoner hvor sånt oppstår, men skulle ønske jeg var sterk nok til å stå opp for de personene som blir pratet om. Ble litt rablete denne kommentaren. Point is, du får meg til å tenke og drømme meg vekk. Fortsett med dette, du gløder, teksten din gløder og du sprer veldig god energi til oss lesere. Ha en fantastisk dag videre 🙂 <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Katinka. Dette var virkelig fint å lese. Du kommer dit, du er på vei. Alt du skriver tyder på at du er på vei. Bare husk at det alltid skal være noe du trives med. Jobb, kjæreste, mat. Ingen skal bestemme for deg. <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *