Bedre alene enn misforstått

Jeg kommer nå ut dette av «skapet». Det er like greit å kaste det ut der. Store endringer på håret, betyr ofte store endringer på innsiden og i livssituasjonen din. For hver dag som går blir jeg mer og mer distansert fra personer, mens der sakte, men sikkert, kommer nye personer inn. Man har ikke plass til for mange, og man er som de fem nærmeste vennene sine, sier man. Det er så deilig å bare drite i hva alle sier og kjøre sitt eget løp.

Når man lærer seg å virkelig leve og elske seg selv, får man hvert eneste øyeblikk fylt med magi.

Jeg er 31 år gammel. Tenk det! Plutselig var jeg 31 år!  Det er rart når man innser at man har vokst, forandret seg, erfart ting som gang på gang har dyttet deg nærmere nået, deg selv. Har jeg mann, garasje, hund og alt det som de aller fleste har? 2,5 barn var det vel også?

Nei, jeg har ikke det. Og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ha det sånn heller. Jeg bor alene, jobber med det jeg elsker. Styrer dagene mine slik at jeg kan trene på formiddagen, jobbe, ha noen timer familietid og jobbe igjen når jeg sitter oppe på kvelden. Av den enkle grunn at jeg elsker å gjøre det jeg driver med. Jeg får skrive, fotografere, være en leder. Jeg får skape og utfolde meg i alle de ulike dagene mine. Jeg elsker å være alene, tenne lys, høre på musikk, skrive. Lage mat. Pleie meg selv.

Jeg pleier noen ganger å ha det helt stille og bare stirre ut på trærne på utsiden. Og når jeg gjør det, så er jeg tilfreds og har det fantastisk i øyeblikket. For fire år siden eide jeg ikke ro eller dødtid uten at jeg måtte gjøre et eller annet.

Jeg har lært meg hva en intensjon er, sånn på alle måter man kan lære det. Så har jeg forstått at så lenge min intensjon er god, og jeg ikke er slem mot noen, så trenger jeg ikke bry meg om noe negativt. Og jeg har forstått at negativt og positivt er som høyre og venstre. Eller omvendt. Det er ikke gitt at noe kjipt i livet trenger å være kjipt. Lær deg å ta kjipe ting som om du valgte det selv, og finn ut hva det beste du kan gjøre i den gitte situasjonen. Det er å vokse i seg selv det!

Mens du praksiser dette får du bare bedre og bedre og bedre dager. Til slutt finnes der ytterst sjeldent dårlige dager, og du klarer å være i fred med deg selv uansett hva «drama» som skulle trenge seg på. Lære seg å forstå hva som gir og hva som tar energi.

Jeg har blitt så glad i å være akkurat der jeg er nå, at jeg prioriterer det foran å være en plass hvor jeg bare «følte» at jeg burde være. Vil jeg ikke være et sted så drar jeg ikke. Hvis jeg ikke ønsker å være med noen, så er jeg heller ikke redd for å si at jeg vil være alene. Alenetiden bruker jeg på å utdanne meg selv. Jeg leser bøker og ser på dokumentarer som gjør at jeg føler meg mer opplyst og forstår enda mer. Jeg elsker alt som omhandler Universet og har blitt helt oppslukt i noe som er det fineste som eksisterer. Tenk så mye tid mennesker bruker på å lese gossip, som bare er noe vissvass som ikke gir deg noe som helst. Så har vi det uendelige Univers, Multivers, dimensjoner, ingen tid, tyngdekraft og energier.

Jeg føler meg som en voksen nerd. Føler meg som en hippie fordi jeg har forstått at jeg slipper å leve som folk flest i Samfunnet. Og selv om jeg er voksen så driter jeg i om jeg ikke går overens med alle eller passer inn overalt. Jeg presser ikke meg selv i situasjoner hvor jeg ikke føler meg bra. Jeg dropper dem i stedet. Jeg ser ikke på idealer som får meg til å føle at jeg ikke strekker til. Jeg elsker meg for å være meg og jeg er takknemlig for at jeg har akkurat den kroppen som jeg har. Jeg elsker at jeg begynner å få linjer og ser at jeg eldes. Jeg elsker at jeg er barnslig og at livet mitt handler om leve i nuet og ha det bra med jenta mi. Samt lære henne så mye så mulig om å være glad og takknemlig,

Bedre alene enn misforstått

Jeg elsker å tilbringe tid med mine beste venner. Mine aller beste venner kjenner meg og vet alt om hvor jeg er i livet. Se for deg følgende scenario. Du har tre venner på besøk. Tiden starter på kjøkkenet hvor man lager mat mens man står og prater. Prater om ting som faktisk betyr noe. Ting som går forbi det vi kan se, men så kan vi likevel føle det.

Jeg har opplevd så sykt mye fint når det kommer til vennskap og aksept. Det er venner du kun har det fint med. Man snakker om ting som betyr noe, deler historier, ler masse, lærer noe med, skaper noe med. Venner som også liker å se på dokumentarer og temaer som faktisk betyr noe.

Når jeg ikke kan være med noen som jeg elsker å være med, så blir jeg hjemme. Å være i selskap hvor jeg ikke føler jeg får utbytte av å være meg selv, det er selvpining. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å legge vekk mobilen og jeg nyter selskapet mitt. Å leve som jeg gjør er helt fantastisk, og etter å ha innsett så mye ser man hvor mye galskap som faktisk eksisterer. Hvor mye energi folk legger i en jobb de hater. Hvor mye de tillater seg å bli spist opp av noe de kan velge vekk.

Også har jeg posjonert ut litt her og litt her om akkurat dette jeg har vært gjennom. Likevel har jeg holdt igjen mye, fordi jeg har vært usikker på hvordan man skal legge frem ting for dem som ikke er opplyst på samme måte.

Og det verste er at det faktisk er sånn. Her sitter jeg og føler jeg har skjønt mer enn 99% av jordens befolkning. Den følelsen er helt vill, når man vet at dette er en sannhet som absolutt alle burde få tilgang til. En sannhet som gir livet mening og lar deg leve i harmoni og lykke.

Jeg vet at det er mer mellom himmel og jord. Jeg kjenner det og jeg er koblet til alt rundt oss på en måte som er umulig å forestille seg. For to år siden ville jeg mest sannsynlig ikke orket å lese noe som omhandlet det samme. Jeg hadde ikke peiling på hva det var jeg unngikk og snudde ryggen til. Jeg vet nå at vi lever videre og at vi ikke skal dø. Kroppen vår dør, hjernen vår dør, men ikke vi. Aldri. Jeg og du og alle andre, til og med dyr og trær, vi er det samme. Vi er det samme innerst inn. Ikke bare et ordtak, men sannhet.

Hvis man bare kunne fortelle folk hva som er i vente når man tar den indre reisen, da hadde alle gjort det. Men det er umulig å få andre til å forstå. Mennesker er styrt av egoet sitt. Tankene sine. Har man ingen kontakt med nuet og seg selv, så er det umulig å forstå at det i det hele tatt eksisterer. Det eneste som vil tvinge deg dit, er om livet treffer deg i ansiktet så mange ganger at der ikke er noen valg. Eller om du er så rik, og populær, og suksessfull som mulig, men likevel kjenner på det er noe som mangler.

Det er alltid noe som mangler, men de som er opptatt hele tiden og aldri er tilstede, de vil alltid utføre nye gjøremål og løpe videre gjennom tiden med kortvarig glede hele veien. En liten mestringsfølelse her, så en ny der, så enda en. Og først når det ikke er noe vil man kjenne ensomheten gnage på innsiden. Så tenker man på den perfekte fortiden, men klarer ikke å føle at den har fylt opp noen som helst lykkekvote.

Vi er ikke ment for å jobbe og lage penger og dette helvete som ødelegger mer enn det redder. Det er erfaringer, men meningen med livet er mye mer verdifull enn penger. Vi er så blinde at vi ødelegger for alt annet levende liv på jorden, i bytte for hva da? At vi skal bli enda mer ulykkelig? Ikke jobbe bort livet og dagdrøm mens du gjør det. Lev hver dag i nuet og tenk alltid på det du gjør. Det gjør hver eneste dag fantastisk. Lær deg å følge magefølelsen. Da vil du alltid gjøre ting du liker å gjøre og trives i det. Vær ikke redd for å gå ut av komfortsonen. Tenk ikke så mye på hva andre føler og mener. Den dagen du er ferdig med dette livet vil det ikke ha gitt deg noen bonus å ta hensyn til andre. Aldri. Tro meg, disse andre vil alltid bli misunnelig uansett – fordi du faktisk følger drømmene dine. Og de vil unne deg det. Alt annet er galskap, og den slags galskap er ikke din venn.

Vær barnslig. Gjør det som er gøy å gjøre, hele tiden. Og hvis det ikke er gøy, få det til å bli gøy. Ikke la noen fortelle deg at disse årstallene betyr noe som helst. Alt som betyr noe, er at du elsker livet du lever nå. 

Redd for å være annerledes? Hadde jeg kunne vist deg hvor mange som synes jeg er rar og annerledes. Hvor mange som føler jeg har forandret meg og blitt en snåling? Jeg driter i det. Jeg rett og slett driter i det. Dette er mitt liv og jeg har tenkt å leve det fullt ut. Akkurat nå lever jeg alene, jeg har ikke bodd med en kjæreste på sju år, og jeg bekymrer meg på ingen måte for å ikke bli elsket av en annen. Jeg elsker meg selv, og hvis jeg finner en som også elsker seg selv, og vi har mye til felles, så kanskje vi deler livet og nået da.

Hvis du helt oppriktig tror at det å ha kort hår har noen som helst link til å være lesbisk? Da kan jo livet bare gå oppover for deg herfra, med god margin.

Anette Marie Antonsen

24 kommentarer

  1. Alt det du skriver er så følbart. Drømmer meg bort i ordene dine.
    Digger deg! 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Therese 🙂

  2. Elsker, elsker, elsker slike innlegg!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Anja 🙂

  3. Wonderdolly

    Amen!!!!! Jeg er så glad i deg jeg Anette! Rare er vi sammen 🙂

    1. tingjegliker

      Takk! 🙂

  4. Det har ikke noe direkte sammenheng, men mennesker gjør seg egne erfaringer og baserer seg på det de selv har sett mye av, som at folk først har klippet håret for å så stå frem som lesbisk. Det betyr jo selvfølgelig ikke at det gjelder for alle og det synes jeg det er flott at du setter et eksempel på.

    1. tingjegliker

      Takk, Celine 🙂

  5. Det er når du sitter på aker, med et vinglass i hånda at du føler deg lykkelig

    Det er når kroppen senker seg ned i senga at du føler hvor trøtt du er

    Det er når menneske tar, viser og tenker at du føler deg elsket

    Men det er kun en ting som kan få deg til å føle det viktigste, og det er å ligge under stjernehimmelen, puste inn den kalde luften ned i lungene, se livet i perspektiv mens du glimter over skogen. Fordi det er da du føler deg fri

    Og å føle seg fri, det er den viktigste følelsen av de alle

    -Oda Hansen

    1. tingjegliker

      <3

  6. Fantastisk!!!

    1. tingjegliker

      Takk, Silje 🙂

  7. Du skriver så bra, elsker å lese tekstene dine og er også helt enig med det du skriver! Følg magefølelsen, lek, le, smil og ta vare verden slik du ønsker å selv bli tatt vare på <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Veronica 🙂

  8. Hei Anette. Dine innlegg inspirerer alltid like mye. Jeg lurte på om du kanskje kan skrive om overtenking? Jeg sliter veldig med dette. Fikk min første «kjæreste» som ikke fortsatte, og tenker og tenker og tenker på alt som har skjedd hundre tusen ganger! Jeg overanalyser det, prøver å finne ut likte han meg virkelig eller er det hele en stor løgn, brukte han meg bare.. osv osv. Vi hadde en greie i ikke mer enn 5-6 mnd. Det er over 7 mnd siden vi endte det, og jeg tenker på det fortsatt. Vi var aldri ordentlig kjærester heller, og endte det på en fin måte fordi vi bor i forskjellige land og det blir med engang veldig komplisert. Men allikevel fortsetter jeg og tenke og tenke. Jeg savner han vel en del, i tillegg til at jeg vet at menn som han aldeles ikke vokser på trær! Er virkelig utslitt av overtenking…

    1. tingjegliker

      Hei, Camilla. Ja, det kan jeg 🙂

  9. Elsker disse tekstene! Tankevekkende og inspirerende for nysgjerrige sjeler. Kanskje er de en del av lesernes egne oppvåkninger?
    For meg bringer disse tekstene tilbake selve følelsen av endelig å ha forstått dette med at alt henger sammen; den følelsen er det så lett å miste i en hektisk hverdag. Selv om den gjerne gjør at man får et totalforandret og syn på verden I løpet av et par sekunder med denne følelsen – den enorme, fredfulle og allikevel boblende følelsen av at alt klikker på plass, så husker man på det man egentlig vet, men som mobilen og klokka og dramaet får en til å glemme litt vekk. Tusen takk for at du deler, ordene dine er gull

    1. tingjegliker

      Takk, Jane 🙂

  10. Ekstremt bra skrevet! 🙂 Jeg synes du er veldig reflektert og ordlegger deg på en utrolig bra måte. Det får meg til å ville lese mer. Har lest mye på bloggen din tidligere. Har vært mye stress i de siste årene så har ikke rukket å lese så mye jeg skulle ønske, men nå ser det sannelig ut som at jeg må ta meg litt tid likevel. Håper du skriver flere slike inspirerende og tankevekkende innlegg 🙂
    Har du det bra forresten? <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Marianne. Ja, jeg har det veldig bra. Livet har aldri vært så spennende som nå 🙂 Jeg håper du også har det bra 🙂

  11. Jeg elsker disse innleggene ♥️ Og jeg er så på søken etter det du vil frem til med disse innleggene, denne åpenbaringen din! Jeg har lest boken «The secret» og loven om tiltrekning og vil så inderlig lære mer om dette!! Jeg tror dette er det som kan hjelpe meg ut av den dyp depresjon!

    Kan du gi tips til dokumentarer, filmer, tekster osv for å lære mer? Tusen takk ♥️

    1. tingjegliker

      Takk, Renate. Det skal jeg nå som jeg begynner å blogge igjen 🙂

  12. Jeg vil komme dit du er. Virkelig komme dit. Har vært klar over denne måten å tenke på lenge nå, men som du skrev: det er alltid noe som mangler. Å den biten finner jeg ikke ut av. Jeg vil leve i nuet og virkelig elske meg selv. Bor sammen med samboer, og føler veldig ofte at ting er feil, samtidig ikke. Føler kanskje han ikke skjønner min mentale helse så godt som jeg gjerne vil. Kanskje du allerede har skrevet et innlegg om hvordan du har kommet deg dit du er idag? Har ikke kommet meg gjennom alle innleggene dine (enda) haha. Men syns du er beundringsverdig og virkelig glad for at du har funnet veien helt frem til nået!

    Klem!

    1. tingjegliker

      Takk, Katinka. Du skal i alle fall være glad, det er viktig. Å gå dit veien viser, ikke stagnere i usikkerhet om noe prøver å dra deg i en annen retning 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *