Fra forelskelse til galskap

Det verste er når vi ikke lenger vet om vi er forelsket eller om vi prøver å vinne en kamp for egoet vårt. Egoet tar så mye kontroll at vi ikke lenger kjenner på den kriblingen som var der til å starte med. Sommerfuglene har blitt bitre og desperate og alt du kjenner er følelser som ikke hører hjemme i en lykkelig hverdag. Følelser som får deg til å se sort, se deg blind. Følelser som får deg til å glemme venner, gnisten for en lidenskap eller andre ting som er på plass i livet. Selv om livet er komplett på alle plan virker det plutselig ufullstendig. Det er bare å glemme at noen ikke har noe, at du har alt, og at noen der ute misunner deg for at du er den du er – fordi du er fantastisk. For du kan ikke huske hvor fin du selv er som deg selv, i skyggen av bitterhet.

Denne kjærligheten og ærligheten vi har i oss, den er alt vi søker etter. Enten du er en rolig sjel, en vill sjel, en fri sjel. Enten du er innadvendt eller utadvendt. Om du bruker lørdagen til å strikke, eller drar hvite striper kokain på en fest med rastløse sjeler som ikke skjønner at livet er uendelig.

Vi søker på utsiden i åresvis, med mindre vi var så heldig at vi faktisk ble oppdratt i den tro om et indre univers som kan gi oss svaret på alt. Ytterst få er det. Ikke jeg, mest sannsynlig heller ikke du.

Alt vi ønsker er kjærlighet, men vi kaster den bort på sjalusi, misunnelse, galskap. Vi kaster bort dyrebar tid på å klandre andre for følelser vi gir oss selv. For gjett hva: Alt du føler er det du selv som står for. Det er du som har valgt alt du drar inn i livet ditt.

Vi blir så tåpelig når vi mister oss selv. Og selv den beste kan gjøre dette. Det handler bare om å trå litt feil. Overse hensikt og magefølelse i et lite øyeblikk og det smeller. Kjærlighet gjør blind. Til og med bibelen sier så. Og hva er det vi er i stand til å gjøre? Hvor langt er vi i stand til å gå? Desperat trygler vi etter å bli elsket tilbake, uten noen plan. Hva er planen? Når skal vi gi oss? Hvor skal vi stoppe? Når har du krabbet langt nok? Når har du gitt så mye av deg selv at du ikke er gjenkjennbar? For hver gang du skriver noe, sier noe, legger igjen noe. For hver gang du trygler etter noe som ikke blir gjengjeldt, så mister du dobbelt så mye. Og hvor er du da?

Elsk meg, for faen.
– Egoet.
Jeg mistet meg selv langs veien til noe helt fantastisk. Noe helt fantastisk var designet for fremtiden. Alle mine fremtidsplaner ble risset inn i drømmene som startet så diffuse, men endte opp i detaljer. Jeg gikk fra å være ung, naiv og uvitende. Jeg er litt eldre, fremdeles naiv, men jeg vet hvordan ting kan ende. Vet i alle fall mer enn jeg gjorde. Og selv om jeg trodde jeg visste alt, så endte jeg opp med å starte på null igjen.

Lukker en dør, stenger alle sluser. Fordi jeg hadde enda en ting igjen å lære. Etter alt jeg har jobbet med i meg selv, så gjenstod det altså en elementær ting: Å lære å lukke en dør for at en annen skal åpnes. I enklere ord vil dette bety å gi slipp. Gi slipp på mennesker som ikke har noen viktig rolle i livet ditt mer. Ikke holde på fortiden i frykt for å være ensom. Å være ensom skal ikke være mulig for et menneske med så mange venner og bekjente? Jo, kjære deg som tror en med mange venner har alt. Du kan være mindre ensom alene. Det spiller ingen rolle hvor mange personer du har i livet ditt om du ikke har deg selv. Det å kjenne seg selv i ensomhet og stillhet til noe magisk åpner seg på innsiden – er det ytterst få som tar seg tiden til.

Men jeg kan faktisk love deg, at stillhet gir lykke til slutt. Du må bare lære deg å være stille med deg selv. Tåle å kjede deg. Legge vekk alt mas fra denne digitale dingsen og bli kjent med deg selv. For straks du kjenner deg selv og den indre lykken, så kommer andre inn i livet ditt, på samme frekvens. Ikke lur deg selv til å tro at det ikke finnes der ute. Det er bare egoet og dette bitre som gjør sånt med deg.

Og dette har vi vært gjennom før: Den som elsker deg, elsker deg alltid like mye som du elsker deg selv. Det er ingen unntak. Derfor er det så uhyre viktig at du er på en fin plass når du møter noen. Hvis ikke, så må dere begge innse at det er noe å jobbe med. Uhyre sjeldent, men kudos til dere som gjorde dette.

Vi blir aldri utlært, ferdig. Vi lærer på nye nivåer og frekvenser gjennom hele livet og jeg har funnet en ny ting å mestre. Jeg har kuttet ut så mange, så mye. Alt jeg har opplevd er erfaringer som er lagret i meg. Gjort meg klokere. Som en bok som blir skrevet. Og jeg trenger ikke gjøre samme feil om igjen. Det gir meg ingenting. Men å unngå det. . .

Se for deg at du faktisk kjenner magefølelsen skriker til deg. Selv om hodet og begjæret er så sterkt. Du vil bare rulle rundt naken, knytte deg, binde deg, være uendelig i en annen. Se for deg hvordan du da skal klare å styre deg selv unna. Å faktisk ta et valg som gjør så vondt at det føles ut som om noen andre gjør det mot deg. Et valg som gir deg selv kjærlighetssorg.

Og nå som jeg har lukket en dør, kuttet kontakt og vendt snuten min fremover atter en gang, så er det noe i meg som håper. For håp det sitter i oss, langt inne i oss. Og hvis jeg skal være helt ærlig mot meg selv, så har jeg et lite håp i meg. Og det lille håpet kommer nok til å være der ubevisst, selv om jeg nå er det bevisst, til det gradvis forsvinner og blir nok en erfaring i mitt liv.

Det å mestre et slikt valg gjør at noe tungt slipper. De bitre sommerfuglene flyr avsted og frigjør plass i deg selv. Den plassen skal du ta vare på. Ikke bytte ut med andre sommerfugler. Det er ikke riktig å putte noen nye der nå. Du må gjøre denne plassen fin først. Pusse den opp, på en måte. Men de nye sommerfuglene skal du heller ikke fange selv. De skal komme til deg, en dag du virkelig ikke tenker på dem eller ser etter dem. Denne plassen skal du ha for deg selv en stund til. Til å lese den boken du alltid ville lese. Til å gå den turen du alltid ville gå. Til å høre på musikk alene, og danse litt for deg selv på stuegulvet. Denne plassen blir finere og finere mens du gjør alle disse tingene. Og en vakker dag, så flyr noen sommerfugler forbi. Og på denne dagen er plassen i deg så fin at de ikke kan unngå å ta plass i deg. Og sommerfuglene er så vakre, at du ikke kan unngå å slippe dem inn.

For vi har tro, håp og kjærlighet, var det ikke noe sånt?

75 kommentarer

  1. Nydelig<3 Har savnet deg enormt, håper dette var starten på fortsettelsen:)

    1. tingjegliker

      Takk, K. Det er fint å lese. Jeg vet ikke helt hva jeg er, men jeg måtte bare skrive noe igjen. Så får vi ta en dag i gangen 🙂

  2. Pernille Theresia

    ❤️

    1. tingjegliker

      <3

  3. Tusen takk for et utrolig bra innlegg. Trengte dette nå. Savner dine gjevnlige oppdateringer og kloke ord.

    1. tingjegliker

      Takk 🙂

  4. Anette Marie ❤
    Som jeg har savnet å lese en tekst fra deg. Og så bildene da, av fine, kloke deg. Håper at du er tilbake på bloggen, ihvertfall at du av og til er det.
    Nå ble jeg sånn skikkelig, langt inni meg glad!
    Klem!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Randi. Det varmer hjertet å lese. Skummelt å poste en post på nytt etter så lang tid 🙂

  5. Så bra skrevet, og det treffer meg akuratt i riktig periode i livet. Takk for at du deler <3

    1. tingjegliker

      Takk selv, Malin. 🙂

  6. Så nydelig ❤️ Fineste, og mest treffende jeg har lest på lenge. «Ikke holde på fortiden i frykt for å være ensom». Veldig vanskelig, men veldig sant. På en måte godt å vite at vi er flere..

    1. tingjegliker

      Takk, Juni. Ja, det er sånt man gjør uten å være klar over hvorfor man gjør det. Det er alltid flere som føler det samme. 🙂

  7. Hurra! En ny bloggpost! Har fremdeles bloggen din som favoritt på nettleseren og savner stadig å gå inn å lese dine velskrevne ord!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, L! 😀

  8. <3 til deg! Titter stadig innom bloggen din i håp om oppdatering! Ble virkelig overrasket nå, og teksten traff meg skikkelig i hjertet! Du er så tøff og god!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Marte. Godt å lese. <3

  9. Kjære fine, flotte deg. Du skriver så enormt bra! Jeg har savnet det dype, innerste som du alltid setter ord på..Og noen ganger føler jeg at vi lever paralellt med de opplevelsene du skriver om. Jeg tar til meg alt du skriver, og ordene dine setter seg dypt.
    Jeg tror snart at sommerfuglen kommer min vei, nettopp fordi jeg tok ett valg som gir meg ett bedre jeg. Det håper jeg den gjør for deg også.
    Takk.

    1. tingjegliker

      Hei, Therese. Det blir alltid bedre når man tar riktige valg. Alltid. God sommer til deg, og takk for fine ord.

  10. Nydelig skrevet!<3 Dine tanker er mine tanker. Føler du setter så fint ord på mange av de samme tankene jeg selv gjør meg. Håper du vil fortsette å skrive på bloggen igjen.:-)

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Anne. Vi får se, kanskje jeg gjør det. 🙂

  11. Vakkert skrevet <3 Godt å ha deg, ditt nydelige vesen og gode ord tilbake <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Hege. 🙂

  12. Åååå endelig så var du der igjen med en fantastisk bloggpostDu skriver fantastiskTusen takk

    1. tingjegliker

      Tusen takk for at du skriver det, Elisabeth!

  13. Det er som om du skriver til meg, det treffer så hardt. Noe rart med det, men hver ang jeg har tenkt «Nå skulle jeg ønske Anette sendte meg en e-post», og rett som det er har det dukket opp en samme dag.

    Du har så mye selvinnsikt at det er umulig å ta til seg det du skriver og prøve å gjøre det i praksis selv.

    Sender deg gode tanker og at med alt du har i deg, er det ingenting du ikke klarer.

    Tuuusen takk, igjen, for gode og kloke ord ❤️
    Ååhhh❤️❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk selv, kcj. Ingenting er tilfeldig. 🙂

  14. Helt nydelig. Du skriver så bra, tårene triller. Har savnet dine dype og gode tekster <3 <3 <3 <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Karen. Det gjør meg glad at det rører deg. Klem.

  15. Umulig å ikke* ta til seg det du skriver. Så sliten, glemte å lese over kommentaren!

    1. tingjegliker

      Tusen takk.

  16. Savnet tekstene dine! Blir rørt hver gang

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Evy.

  17. Victoriamne

    Takk❤️

    1. tingjegliker

      Takk, selv. <3

  18. Hei Anette! Her ligger jeg i sengen og leser et utrolig bra blogginnlegg av deg! Endelig! Du er helt rå, og maken til å uttrykke deg med ord som treffer meg og slår pusten utav meg! Satt med tårer i øynene og begynte nesten å klappe i hendene. Du har inspirert meg på mange måter, mange ganger. For over en uke siden reiste jeg til Spania alene, en kjempestor frykt å overkomme. (Inspo fra deg) Men det var helt magisk å være på egenhånd og oppleve et land alene, bli tvunget til å snakke med ukjente folk og klare seg på egenhånd. Veldig lærerikt. Nå er jeg også alene sammen med hunden min og familiehunden pga foreldrene mine er på ferie(da flytter jeg «hjem» og passer hus og hunder). Det er dager som er tyngre enn andre fordi jeg kjenner veldig på ensomheten. Men det er noe med å være alene også. Ta hundene med på lange turer, lese masse bøker, hørre musikk og sitte ute i Hagen å høre på fuglesang. Bli kjent og like seg selv, trur det er veldig viktig! Du har som alltid mange gode poeng i dine utrolig gode innlegg(håper det blir flere) masse god sommer videre.
    -K

    1. tingjegliker

      Hei, Katrine. Takk for så mange fine ord, og for at du deler dette. Det varmer hjertet mitt at du har du har gjort dette. Jeg vet følelsen det gir deg. Den er stor. Det å klare seg selv i den store verden. Man blir mer kjent med seg selv på en slik reise. Skjønner at man er sterkere enn man tror. Masse god sommer til deg også. <3

  19. Takk, for faen!
    Etterlengta & hærleg gode formuleringar. Du treff. Alltid.

    1. tingjegliker

      Tusen takk selv, May. 🙂

  20. Fantastisk <3 Klokt og gjennomtenkt som vanlig! 🙂
    Har 3 blogger jeg har lest i mange år. Din er en av de. Har savnet å lese innlegga dine på senga før jeg sovner! Håper du begynner å blogge igjen, for du er bare best! <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk. <3

  21. Deilig å høre fra deg. Trengte litt påfyll fra deg nå 🙂 Du er dypt savnet ! Håper du titter innom igjen å deler med deg av alt du kan.
    Lærer så vanvittig mye av deg Anette…Takk ❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Pernille. <3

  22. Har savnet de kloke og inspirerende ordene fra deg og ikke minst allsidigheten, alt fra interiør, trening og fashion og jobb til de reflekterte og ettertenksomme innleggene. Du trenger ikke blogge ofte og føle det som et press, men gjør det når du selv har lyst og overskudd. Fortsatt god sommer og gode tanker til deg.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Eli. Det er faktisk godt å være savnet! God sommer til deg også 🙂

  23. Hei kjære Anette Marie.
    For det første har jeg savnet bloggen din enormt. Kjente kriblingene i magen da jeg så du hadde skrevet noe nytt.
    For det andre presser tårene i øynene. Ordene traff rett i hjertet mitt. Så åpent, så ærlig. Jeg beundrer måten du klarer å formidle på. Hvordan du klarer å sette ord på det. Jeg kjenner meg dessverre igjen i hva du skriver. Jeg elsker kjæresten min mer enn alt på denne planeten, virkelig. Jeg har gitt alt av meg til han, og ville ofret alt for han. Og det har ført til at jeg dessverre ikke helt hvem jeg er lenger. Hans verdier og interesser har plutselig blitt viktigere enn mine egne. Venner har jeg mistet kontakt med, og jeg bare er her, egentlig.

    Skrev det første avsnittet ned for hånd, jeg. Absolutt rørende.

    I <3

    1. tingjegliker

      Tusen takk for ordene dine, I. Det gjør litt vondt å lese at du har mistet deg selv. Det er ikke like verdt å leve uten seg selv, så du må finne deg igjen. Det fortjener du. Klem fra meg 🙂

  24. Så utrolig flott skrevet. Du treffer meg så midt i hjertet. Jeg går gjennom et samlivsbrudd der jeg valgte å gå ut på grunn av masse tull. Han sier han elsker meg men har vansker med å knytte seg til meg. Brukt to år av livet mitt på å prøve å bli kjæreste med han men kommer ingen vei. Mye løgner og tull. Problemet er at han nekter å gi slipp på meg, og lover bedre tider( slik sol han har gjort tusen ganger før ) . Må lære meg til å ha mer respekt for meg selv. Tro på at jeg også skal bli lykkelig med den rette og ikke stresse. Frykt for å være alene. Må definitivt bruke tid på å finne meg selv og bli lykkelig på innsiden med meg selv først. Men veien dit er vanskelig Du inspirerer imidlertid veldig og det hjelper litt på vei å lese dine tekster

    1. tingjegliker

      Hei, Jenny. Takk for at du deler. Jeg tror nok du vet hva du skal gjøre nå. Da gjenstår det bare å gjøre det. Jeg vet alt om hvor tøft det kan være, men dette klarer du. Og når du klarer det, så er du snart fri og lykkelig. <3

  25. Du er fantastisk og en stor inspirasjon!
    Fortsett å skrive her når du føler for det, vi setter stor pris på det.
    God sommer =)

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Hege. Jeg lover at det skal jeg 🙂

  26. Ina fra Barteby

    Der kommer tilbake igjen, å treffer meg midt i hjerterota!
    Så velformulert, så ærlig, så treffende.
    Jeg blir litt satt ut

    ❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Ina min <3

  27. Herlig innlegg! Takk for at du inspirerer. Du setter ord på så mye viktig. <3 Overhode ikke lett å lukke denne døren, den har visst en større betydning enn man tror når den står åpen..

    1. tingjegliker

      Det er sant, Anna. Takk for tilbakemelding. <3

  28. Nydelig innlegg som er skrevet fordi du har behov for å formidle og du skriver og formidler fantastisk godt! Savner bloggen din i «havet» av andre bloggere med både dårlig språk og meningsløse «clickbait» eller komersielle innlegg

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Barbro. Det varmer et skrivehjerte. Det kommer nok flere poster 🙂

  29. Åhh, denne teksten traff meg virkelig!! Underveis i lesingen tok jeg meg selv i å flere ganger scrolle ned for å forsikre meg om at jeg hadde flere avsnitt igjen å lese og at den gode teksten ikke ville ta slutt heeelt enda.. Haha. Du er en fantastisk formidler! Hvordan går det med bokplanene dine? Har du noen gang tenkt på å utdanne deg til livsstilscoach? Jeg tror du hadde passet godt til det. Du er flink til å skrive, holde foredrag, få satt i gang prosjekter og være en god teamleder, i tillegg til at du kan mye om mentaltrening, fysisk trening, kosthold osv. Du har så mye du brenner for som vi andre kan lære av! 😀 vil se mer til deg!!

    1. tingjegliker

      Oi, Therese. Tusen takk 🙂 Elsket det om at du scrollet ned. Så glad jeg blir av å bli lest. Det er en god følelse. Jeg har vært innom tanken på flere av dem tingene. Kanskje jeg skal tenke litt mer på det. Har i alle fall tenkte å få ferdig denne boken min. Det vil jeg 🙂 Takk!

  30. Dette var sårt etterlengtet lesing i en periode i livet der jeg er, som jeg ikke klarer å sette ord på selv! Det traff meg MIDT i hjertet, hodet fikk en totalomvending jeg virkelig trenger.. Sånne innlegg kan man ikke lese én gang når man sitter midt oppi det, kom gjerne med flere ♡♡ Takk ♡♡

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Malin. Det gleder meg 🙂

  31. Åhh endelig. Elska å lese tekstan dine❤

    1. tingjegliker

      Takk, Karoline 🙂

  32. Alldeles nydelig skrevet og reflektert❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Anita 🙂

  33. Du er så fantastisk flink til å veve sammen ord, Anette! Håper virkelig du en vakker dag gir ut bok, da havner den øverst på min ønskeliste. Har savnet innleggene dine, innsikten din, ærligheten din. Du skriver om det som er aller viktigst og som treffer oss alle. Tusen takk! Og god sommer til deg 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk for tilbakemeldingen, Marthe. Gleder meg til du leser boken min 🙂

  34. Hei. Så flott skrevet og dine blogginnlegg har jeg savnet. Håper det blir flere. Fortsatt god sommer.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Evy. God sommer til deg også 🙂

  35. Dette traff virkelig rett i hjerte akkurat nå. Dette trengte jeg å lese nå ❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Kjersti.

  36. Jeg gråter inni meg, sååå utrolig vakkert og det treffer meg langt inn i hjerterota om ikke inn i ryggmargen..

    Denne teksten lagres og skal leses om og om igjen ❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Lisbeth.

  37. Anette! ❤

    Jeg vil bare si at det er mulig å være på ett dårlig sted i livet men likevel finne en som elsker deg mer enn du elsker deg selv. Det går an, om man gir alt. Jeg klarte det. År nr 2, og vi har det godt.

  38. Åhhh! o
    Takk for at du skriver igjen, fine deg!
    Jeg kan bare signere alt som er skrevet før meg her, har virkelig savnet deg og dine ord.

    Har vært singel i to år etter et langt samliv, og jeg har hele tiden tenkt at jeg ikke har plass til noen ny.
    Jeg vil like meg selv og mitt eget selskap først, bli trygg i meg selv og stå på egne ben.
    Dette er superviktig og jeg tror som deg at man må elske seg selv før man kan elske en annen, man må vite hvem man selv er og hva man trenger.

    Heldigvis har jeg en jobb hvor jeg hjelper og inspirerer andre, det gir meg mye.
    Men : det er alltid lettere å hjelpe andre enn seg selv!
    Man kan gå i «hjelpefella», fordi det er så mye lettere å forholde seg til andres problemer, enn sine egne.
    Håper du skjønner hva jeg mener…
    Kunne du skrevet noe om det?

    1. tingjegliker

      Veldig sant! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *