Takk for meg, bloggen.

Hva har jeg gjort mot deg? Jeg ser på henne og tenker at dette er liv satt til verden av meg. En verden som har gitt meg så utrolig mye og lært meg enda mer. Denne saken som ligger og puster foran meg er mitt ansvar. Det er jeg som må sørge for at hun vet de riktige tingene før hun forlater mitt rede. Slik at hun alltid vet hvor fantastisk hun er.

Jeg har i bunn og grunn to valg: La henne bli formet av samfunnet, eller av meg.

Vi lever i en sinnssyk verden, selv om ikke alle ser det. Det finnes mange grunner til å ikke smile her i verden, men ingen av de grunnene er årsaken til negativitet her i landet. Vi har fått så mye at vi ikke vet hva vi selv er. Gode, fine, positive og glade. Vi er så vakre, så uendelige. Vi har så mye lykke inne i oss selv. Men de som blir sulten på noe utenpå, blir ofte blind. De får aldri nok, blir aldri tilfredsstilt, blir aldri lykkelig. Skjønner heller ikke hvorfor.

Jeg er sikker på at du noen ganger tenker på reglene og valgene som blir tatt i landet, eller i verden. Du tenker at det er sprøyt og at det burde være annerledes. Eller kanskje du føler det i magen din. Det føles feil. Vi er så frie her i dette landet. Vi har så mange muligheter. Men hvis du skal gjøre en forskjell, så må du våge å gå imot systemet. Systemet bremser ikke teknologien til fordel for at vi skal lære oss ekte kjærlighet. Pengemaskinene hypnotiserer og blokkerer.

Men så er det et valg hver av oss kan ta – å ta steget ut av det. Det er kjempelett å gjøre det, men også vanskelig å ta valget som skiller deg litt fra andre  –  kanskje?

Tina og mamma_2

Jeg har slitt med å finne superkreftene på en god stund. Jeg har dager hvor de gnister til, men de aktiveres ikke for fullt, slik de pleier. Jeg har våknet på morgenen og følt at jeg vil legge meg igjen. Det er det vondeste, når jeg vet hvor mye jeg egentlig elsker å stå opp og ta dagen til hjertet. Men signaler som dette tar jeg, selv om mange tenker at jeg skulle gjort det for lengst.

Jeg trenger å vite hvordan livet er uten bloggen. Jeg trenger å finne noen svar i meg selv. Trenger å vite hva jeg ønsker å fortsette med. Et veiskille har jeg lenge følt.

Jeg ser at jeg har mange ben å stå på. Det er jeg glad og takknemlig for. Jeg ønsker ikke å være noe annet sted i livet akkurat nå, men dette valget har også kommet med en mening. Jeg lytter til magen, slik jeg har prøvd å lære dere.

Jernkvinnen.

Dette valget sitter langt inne, og det tror jeg de fleste av dere forstår. Jeg har gått mange runder, og jeg har følt på det så lenge at jeg er sikker i min sak. Superkvinnen som klarer alt og mer enn de fleste – klarer plutselig ikke noe.

Tankene svirrer. Plutselig er det morgen. Plutselig er det kveld. Plutselig sitter jeg i bilen og ser på himmelen, igjen. Uansett hvor jeg befinner meg, så er den nydelig. Har du sett på himmelen i det siste? Jeg ser den nydelige soloppgangen hver morgen. Fargene er utrolig. Så er det månen. Den er så stor og den lyser så sterkt. Solnedgangen har så ofte vært rosa i disse kalde dagene uten noen snø. Som om at den har dekket over for det vakre vinterlakenet vi savner.

Takk for at akkurat du har lest bloggen min. Jeg har blogget så mange innlegg at det er vanskelig å forstå. Jeg har delt så mye, skrevet så mye, sagt så mye. Du kan google anettemarie.no – et mellomrom – og hva som helst. Du finner en post om alt.

Jeg savner kreftene mine. Høydepunktet mitt i dag var kvelden med jentungen. Vi lå i senga og skulle sove, men tullet mye i stedet. Vi reiste litt, også så vi for oss det nye rommet hennes og hvordan det skulle bli. Hun gleder seg. Det gjør jeg også.

Jeg fant den gylne roen for et par år siden. Den føltes bedre enn noe jeg noen sinne har smakt. Nå ønsker jeg ikke den roen. Jeg unngår den, eller kvier meg for den. Nok et signal.

Hvordan er det å være hjemme og være tilstede, men ikke trenge å ha noe jobb hengende på skulderen? Jeg vet ikke. Jeg har aldri gjort noe sånt før. Jeg har jobbet 365 dager i året i 10 år. Til og med de dagene jeg har hatt fri fra nett, så har jeg uansett tenkt på hva jeg skal skrive om.

En besettelse.

Alt man ser og opplever blir til tekst i hodet. Et trist ansikt i butikken skaper en historie. En mann på bussen. En rampestrek fra ungen. En klesvask. En skitten bil. Alt. Det er som at man ser for seg tastetrykkene og historien man så inderlig vil dele. Det er så sterkt, så deilig, så befriende å dele.

Men jeg undrer meg litt. Kanskje har jeg manifestet dette selv, for lenge siden? Jeg sa at jeg skulle blogge i 10 år, at jeg da skulle gi meg å gå over til noe annet. Kan det stemme at det er sant?

Akkurat nå er jeg for sliten til å tenke på fremtiden. Jeg må ta dag for dag. Og jeg vet du synes det er trist. Jeg vet du unner meg det. Jeg vet du elsker å drømme deg bort i dagdrømmene og tankene som jeg deler her. Det er jeg glad for. Du er grunnen til at jeg elsker å skrive. Du er grunnen til at jeg kunne ha levd av dette. Jeg har nok selvtillit til å vite det.

Så selv om en stabil økonomi er satt i min bloggverden, så er det ikke det som betyr noe. Lykke og det å elske livet og alt rundt meg, det kommer først. Nå har jeg møtt et punkt hvor alt er litt annerledes. Det er blitt et jag. Det er så mange produkter, så mange som skriver, så mange som skal være og være og være. Man må plutselig definere seg som blogger (les: menneske) for en rekke annonsører som skal ha en grunn for å reklamere hos nettopp deg. Det var ikke sånn det startet for meg og det ble kanskje litt mye press og deadlines til slutt.

Det er moro med det, men først etter at jeg hadde tatt dette valget, fikk jeg vite at jeg har blitt nominert til Årets Sterke Mening. Det er en ære, men det kan ikke endre valget mitt. Likevel hadde det vært fantastisk å gå av med flagget til topps. Og om jeg skulle vinne denne prisen, så skal jeg komme med en tale som setter spor i den som lytter! Hvis du vil stemme på meg kan du kjapt gjøre det HER.

Så er jeg ikke bare en blogger. Jeg er en mamma, en kjæreste, en teamleder, en fotograf, en kommende forfatter (ja, det skal skje en gang), og en som elsker å bokse. Jeg er også en som elsker interiør og det å pusse opp. Jeg elsker det. Jeg elsker å underholde, å lage tv, å lage humor. Jeg elsker å få deg til å tenke litt mer over din hverdag, din eksistens.

Jeg elsker å sminke meg, men gjør det tidvis mindre. Det faktum at mange ikke ønsker å se ut som de egentlig gjør lengre, det skremmer meg. At så mange sminker seg som en make-up artist kan, hver dag – det skremmer meg. At så mange veldig unge jenter sminker seg slik at de ser ut som de snart er 30, det skremmer meg.

For meg ble det å velge mellom teamet og bloggen. Klart jeg når ut til mange i bloggen, men måten jeg kan påvirke andres liv i teamet betyr veldig mye for meg.

Mine dager er over her for nå. Kanskje jeg kommer tilbake om noen måneder, eller kanskje jeg finner ut at det var deilig å være ferdig. Jeg vet ikke. Men for nå blir det nå en gang sånn.

Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg gjør videre, når jeg har funnet det ut. Derfor har jeg rotet frem denne leserbrev-mailen som jeg har hatt i mange år, men ikke brukt på en evighet. Nå lover jeg å bruke den når det klør i fingrene og ord må ut. Klikk her for å motta leserbrev fra meg.

Jeg kommer tilbake, men jeg vet ikke hvor. Du kan følge meg på FB, Snapchat @tingjegliker og Instagram @anettemarie.no og YouTube Anette Marie Antonsen. Så kommer jeg til å si fra når jeg er tilbake igjen, og hva som skjer. Jeg vet det ikke selv – og det er litt spennende på mange måter, selv om det også er litt skummelt.

Til den dag: Tusen takk for alt det fine jeg har lært og fått lov til å dele her i den fine bloggen min. Jeg er glad og takknemlig for at jeg har fått lov til å ha så fantastisk gode og reflekterte lesere. Også lover jeg å publisere et siste innlegg med bilder fra leiligheten med produkter, farger, og alt du måtte lure på, når vi har kommet oss helt i orden. 

Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul. Juleklem fra meg.

88 kommentarer

  1. Kjære, fantastiske og gode Anette.

    Du er og vil alltid være mitt forbilde. I mine øyne vil du alltid være en superkvinne. Du har stått på, og fått til så mye. Jeg beundrer all den jobben du har gjort i så mange år. Jeg har vært super heldig som har vært så heldig å fått lov til å følge deg, både i oppturer og nedturer i så mange år.

    Takk for at du er du, Anette. Du er helt rå!! Men jeg har merket i det siste at du ikke har hatt den samme gnisten og gleden. Så jeg synes dette var riktig av deg å gjøre. Du er så flink med ord, og du er flink til å sette ting i perspektiv. Du er flink til å prioritere hva som er viktig for deg.

    Du har lært meg så mye. Du har lært meg å like meg selv bedre. Du har lært meg å følge mine drømmer. Du har lært meg å sette mer pris på ting. Takk.

    Tina er virkelig heldig som har en så oppegående og reflektert mor. En mor som er til stede, i et samfunn som er ut og kjører.

    Jeg har ingen barn selv, men har en nevø på straks 6 år og en lille søster på 10 år. Disse to betyr mye for meg. Jeg har en liten Anette på skulderen min, som popper frem og gir meg en leksjon når jeg har sittet for mye på mobilen. Og da legge jeg vekk mobilen, og lever i nuet. Mobilen og sosiale medier har dessverre tatt over samfunnet og livene våres.

    Takk for alt. Du er unik. Jeg unner deg alt godt. Og fortsett med dine gode verdier, de er gull verdt.

    Lots og love xx

    1. Kommer til å savne å lese dine fine reflekterte sanne godhjertet og fantastisk godt skrevne innlegg<3 masse lykke til videre og en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år

  2. En som gir opp, er alt du er.

    1. tingjegliker

      Nei, det er ikke alt jeg er. Og du burde ta mer vare på deg selv. Jeg vet du har skrevet mye nedlatende til meg. Jeg ser IP-adressen din og at du er samme person selv om du endrer navn. Håper du tar vare på deg selv. Man får dårlig karma av å skrive drit til andre. God jul 🙂

  3. åååh, sitter her med tårer jeg… TAKK, for at du er du! For at du har lært meg så mye gjennom bloggen din. Jeg er 17 år, og har lest bloggen din i mange år. Du har lært meg å tenke og reflektere på en måte ingen andre har fått meg til å gjøre. Du er mitt forbilde, Anette. Jeg vil bli som deg. Jeg vil være like engasjert, reflektert som deg. Du har så mange fine tanker og verdier, som jeg beundrer så veldig. Aldri glem hvor fantastisk du er. Du har gjort en forskjell for mange gjennom bloggen din, og dette fortsetter du med videre i teamjegliker! Helt rått.

    Jeg gleder meg til å følge deg videre på instagram og snapchat. Ta vare på deg selv. Ønsker deg, Tina, og resten av dine en good jul, og et godt nytt år<3 stor klem

    Og igjen- takk

  4. Takk for bloggen, den har vært min favoritt lenge. Lykke til videre 🙂

  5. Jeg har fulgt bloggen din siden du blogga fra soverommet da du var gravid med Tina, sykt nok. Synd for leserne dine, men bra og fortjent for deg at du er mer enn «bare» en blogger. Håper du lykkes med alt du bedriver og skal bedrive!

  6. Dette var en veldig trist «førjulsgave»… Så vannvittig uventet og veldig trist syns jeg. Forstår at dette er riktig for deg Anette! Håper du savner bloggingen og trofaste lesere gjennom 10 år etterhvert. Vil takke deg for alle flotte innlegg og alt du har lært oss gjennom tekstene dine. Jeg har lært å stole på meg selv, vite at jeg er god nok, jeg lytter til magefølelsen og noen ganger ser jeg opp i himmelen og takker for alt jeg er og har.
    Stor klem fra leser gjennom 8 år, Helene.

  7. Takk for mange år med mye god lesning:) Lykke til videre!

  8. Å nei, så trist… Hvem skal være motivator og inspirator nå?? Men forstår deg, uansett hvor trist det blir for leserne dine..

  9. Jannike Berge

    Sitter her med tårer i øynene:( du har nådd ut til så mange flotte mennesker, men spesielt meg! Du har fått meg til å se verden litt anderledes, på en bra måte. Du har fått meg til å insett at man trenger ikke være andre for å passe inn, vær deg selv. Dette har du lært meg❤ Jeg setter så uendelig stor pris på alt du har skrevet og det blir veldig trist at du ikke skal blogge mer! Men ta vare på deg selv, sett deg selv forran andre! Noen ganger må man bare gjøre det, og ofte føles det ganske godt å tenke litt på seg selv<3
    Fortsett med å nå ut til folk, det setter vi alle pris på<3

  10. Ååh, kjære Anette-Marie, du har lært meg så mye, jeg har gledet meg til å lese innlegg og ekstra gøy å følge deg på snap, du har gitt meg glede, og jeg har vært lei meg med deg. Har fulgt deg i alle årene du har blogget, og jeg føler jeg kjenner deg og har så mange likheter med deg – jeg har så lyst til å gi deg en klem Tina er heldig, uten tvil!
    Og nå ønsker jeg deg stor lykke med Trampe, og familien din. Dette er det rette for deg nå, selv om savnet blir vanvittig stort. Faktisk. Jeg kommer til å savne deg. Det sitter jeg her å tenker nå med tårer i øynene.
    Kommer til å undre helt utrolig mye i er hvordan det går med deg, hva du starter med. Du skal ta tiden til å finne ut hvor du er akkurat nå, og rett og slett gjøre mindre for å kunne slappe litt mer av.
    Jeg har sagt det her inne før, og sier det igjen; jeg skulle så gjerne hatt en som deg i livet mitt!
    Takk for alt du har delt, og alt du har gjort. Lykke lykke til!
    Håper, gleder og krysser fingrene for at vi får høre fra deg igjen en gang. 🙂
    Stooor klem

  11. Takk for alt du har delt <3 Jeg har lest bloggen din i over 7 år nå. Blir tomt uten deg. Lykke til videre på livets ferd. Lag deg en fin ferd 😉

  12. Tusen tusen tusen takk for mange fantastiske år Anette, du kommer til å bli savnet! Du har vært en inspirasjon ut av det sjeldne, og jeg håper virkelig du fortsetter slik selv om det blir på en annen måte enn bloggen. Du har gidd meg mye, og ikke minst lært meg utrolig mye! Igjen – tusen takk♡
    Lykke til videre, unner deg helt oppriktig alt godt i livet!

    Klem fra meg.

  13. Takk for alt du har delt Anette 🙂 Jeg har lest bloggen din helt fra starten, og du er den eneste jeg fortsatt følger. Ta vare på deg selv og familien din, så håper jeg at vi får se deg litt på snap. Også gleder jeg meg til å kjøpe boken din god jul ❄

  14. Flotte menneske med det O’store hjertet! ❤ Det har vært en glede å vært leser av bloggen din i mange år! Du har så fine verdia, så flink å ordlegg dæ, og ikke minst at du har vært så ærlig. Æ trur du har hjelpa mange i hverdagen inkludert mæ sjøl, bare med å del tankan og ordan dine.Tusen takk for det ❤ Æ bi å fortsett å følg dæ på Snapchat og insta, og kryssa fingran for ei bok i framtia æ heia på dæ! God jul til dæ og dine❤

  15. Anette, det å stake ut en ny kurs i livet er ikke noen liten sak. Ved slike avgjørende veivalg må man ofte legge igjen litt bagasje på stedet. Man mister kanskje også noen muligheter og man får andre. At hensynet til dine nærmeste veier tyngst står det respekt av. Uselvisk.

    Du, gjennom å dele tanker og refleksjoner her på bloggen, har hjulpet meg til å bli et bedre menneske. Jeg er mindre dømmende og åpnere i mine møter med andre mennesker. Jeg setter bedre pris på de små gledene i hverdagen. For det er tross alt flest hverdager i livet. Det å jage det perfekte kan bli en besettelse, og du har fått meg til å innse at jeg er bra nok.

    Så tusen takk skal du ha for all den tid og energi som er brukt på bloggen, og masse lykke til videre.
    -Martin

  16. Kjære Anette. Dette var en trist nyhet. Jeg har fulgt deg i mange år. Du har inspirert meg, fått meg til å gråte, fått meg til å tenke og underholdt meg. Du har på mange måter hjulpet meg til å tenke litt annerledes på verden. Du er et fantasisk menneske, og en sikkelig god mamma. Jeg ønsker deg alt godt i tiden som kommer. Håper du kommer tilbake til blogging en dag. Du utgjør en forsjell i verden.

  17. Jeg fikk tårer i øynene mine nå, for gjennom bloggen din sprer du varme, nestekjærlighet og omtanke. Du får folk til å reflektere og tenke over livet, noe som er kjempeviktig i dagens samfunn!

    Du er en av de bloggerne jeg synes er en ærlig blogger med kjempegode verdier i livet.

    Av og til må man bare ta noen valg selv om valgene ikke er enkle.

    Ønsker deg lykke til med flyttingen til ny leilighet, og en kjempefin og god jul <3 🙂 Ta godt vare på deg selv <3 🙂

    Purr, purr, fra Toril og kattene

  18. Off, det var tungt. Du har vært så mye for meg. Ønsker deg alt godt.

  19. Så trist 🙁 skal du fortsette å snappe?

  20. Tonje Akershus

    TUSEN TUSEN TAKK for at jeg har fått lære så mye av deg selvom jeg ikke kjenner deg…
    TUSEN TUSEN TAKK for alt du har rørt ved i mamma hjertet mitt, kjæreste hjertet mitt, medmenneskelighet hjertet mitt og at du har skrevet så inderlig åpent.

    Jeg kommer til å savne å lese bloggen din, men jeg skjønner beslutningen din <3

    Ønsker deg og dine alt godt for fremtiden!

    Ha en magisk jul

    Hilsen fra Tonje

  21. Det her, det her.. var ikke forberedt på dette. Har fulgt deg siden Tina Odine var liten, det begynner å bli noen år.. Dette bli på mange måter å som å miste en i livet sitt, hvis du fårstår. Rart igrunn, at en person kan bety så mye, gjøre så mye inntrykk når du ikke vet hvem jeg er. Rart. Ønsker deg veldig lykke til videre. Juleklem.

  22. Dette var trist, har fulgt deg siden vi gikk gravide samtidig.,. Ikke alltid vært så flink til å kommentere men lest det meste uansett! Har liksom alltid kjent meg så godt igjen i det du skriver. Husker spesielt en gang hvor du fortalte om dine rutiner rundt husvask, at du bla må skifte sokker etter å ha vasket, så du ikke tråkker på det rene gulvet med møkkete sokker, samme «tvangen» har jeg:) følte meg ikke så gal lenger da gitt!
    Uansett masse lykke til,med alt.
    Følger deg heldigvis på snap
    God jul

  23. Dette lukter det PR-stunt av. Gir deg en ukes tid før du er tilbake 🙂

  24. Takk for alt du har delt i alle disse årene og lykke til videre!

  25. Savner at du blogger :/

    1. tingjegliker

      Takk.

  26. Savner deg på snap… Var et av mine lyspunkter i hverdagen. 🙂

    1. tingjegliker

      Takk ✨

  27. Herregud savner å lese det du skriver, sjekker titt og ofte om det har kommet noe nytt men det har det jo ikke. Så jeg kan ikke vente med at boken din kommer ut slik at jeg kan få æren av å lese mer av deg. Du er et klokt, unikt, inspirerende menneske som jeg har lært så mye av og som har inspirert meg gang på gang. Jeg heier sånn på deg. Takk for at du finnes Og riktig godt nytt år!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Synne. Det var mange fine ord som jeg tar rett til hjertet <3 Masse godt nyttår <3

  28. Hei vakreste Anette Marie ❤ Ta godt vare på deg selv. Ta deg tid og finn tilbake krefter og gleden. Jeg har fulgt deg en god stund nå og jeg digger deg! Du har begge føttene godt plantet på jorden og du tør å vise hvem du er. Du jobber beinhardt for alt og alle. Du er mitt forbilde! ❤
    Jeg håper du kommer tilbake til bloggen en gang. Jeg skal hvertfall vente tålmodig.
    Hvis det er mulig så ønsker jeg gjerne å få nyheter fra deg om/når du poster noe. Sett meg gjerne på lista.
    Stor klem til deg ❤
    Kristina

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Kristina. Det var koselig 🙂 Masse godt nytt år, har satt deg på listen nå 🙂

  29. Håper du har det bra og håper du kommer tilbake når du får tid og lyst til å blogge igjen! Mangler liksom noe uten dine vise ord 🙂

  30. Savner blogginga de, Anette.. du var så inspirende på mange måter, du var den eneste bloggeren som faktisk ganske meg noe..

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Tine. Ordene dine varmer. Kommer tilbake snart 🙂 på YouTube 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *