What an CRAZY October its been!

1.oktober: Cecilia Brækhus gikk sist første kamp på norsk jord. Jeg og kjæresten og Alessandra var i Oslo Spektrum og så denne kampen. Før henne gikk min egen boksetrener, Kevin Melhus, sin første proffkamp på norsk jord. Det var helt episk å være en del av dette. Jeg var i ekstase og fikk som vanlig opp øynene for hvor mye jeg selv ønsker å gå en kamp. Vi var på after party på Hard Rock Café. Noen lesere dukket opp og fikk stjerner i øynene da de fikk hilse på Trampe.

BV_7

3. – 7. oktober:
Hadde en hel barnehage med bilder som skulle bli ferdig redigert, samt å planlegge den kommende helgen med teamsamling. Barnehage-oppdraget var nytt for meg. Det var langt mer jobb enn jeg forstod, i forhold til logistikk og dialog med alle foresatte. Men jeg elsker å fotografere småtassene, og det å redigere bildene i etterkant var også kos.

I tillegg hadde jeg lovet bort fotograferinger til jentene i teamet i gave. Nok en jobb jeg ikke hadde tid til, men så ønsket jeg å gi dem noe ekstra. Jeg løp mellom gjøremål, kontorjobb og fotograferinger disse dagene. Det var hektisk. Ikke bare var det disse jobbene, men det var jenter som var nervøse før helgen. Vi hadde også en hel del strev med logistikk. Negler, vipper, farge. Ikke bare en runde med farge, men to.

I tillegg til dette, så hadde jeg jentungen hele uken. Måtte levere og hente på skolen, samt ha tilstedeværelse etter skoletid for å følge opp lekser og være en god mamma.

jenteneNM_K3_46

8. – 9. oktober:
Vi bodde på Victoria Hotell nede i sentrum. Natt til denne dagen la jeg jentungen før jeg reiste til hotellet. Dagen hvor jeg var buzy med den store dagen til jentene, hadde Trampe ansvar for jenta. Det gikk fint. Lillebror som er sammen med Martine fra kull 2, fikk også henge rundt med Trampe. I stedet for å se på sminke og pynting og vente alene i store Oslo. Er jo drastisk forskjell fra Oslo til Sortland kan man si.

Jeg skulle sove på hotellet til søndag, men i løpet av nattens løp ville jeg hjem til den lille familien min. Så jeg reiste hjem til slutt. De fantastiske fadderne (Rikke og Therese), fikset meg bilen og tingene mine hjem. Hele denne helgen, tross litt stress i forkant, ble en fantastisk opplevelse. Den beste teamjegliker har hatt så langt i forhold til at alt gikk på skinner. Jeg hadde også rekord-mange jenter på scenen denne gangen. Hver og en krever sitt og fortjener å bli passet på. Vi nailet det.

10. – 16. oktober:
Tid jeg liker. Denne reisen skulle jeg ha med Harald, min kjære venn som brått gikk bort i mai. Jeg fullførte den likevel, men jeg hadde med meg en sjaman. Denne dama er dyktig og har åpnet mange dører for meg i mitt sinn. Reisen ble med fem fantastiske jenter som hadde lyst å utvikle seg selv og koble av. De bodde sammen i en penthouse-leilighet i en uke. Vi hadde daglig yoga, spiste rent, pratet en del, lærte oss om hvordan vi henger sammen og var koblet av. Det var ingen musikk, ingen radio, ingen mobil, ingen Internett. En fantastisk opplevelse som de fleste av oss trenger å gå gjennom for å forstå litt mer.

To av jentene har skrevet et gjesteinnlegg fra turen som jeg har nylig har mottatt. Jeg vil dele et på søndag. Det er en fin dag for slike innlegg tenker jeg.

Da vi ankom Norge hadde Trampe forsovet seg. Jeg tok flytoget til Lysaker hvor han møtte meg. Vi fikk en liten frikveld

17.oktober:
Jeg overtok den nye leiligheten min. Helt uten å forstå at jeg faktisk har kjøpt meg en leilighet som skal totalrenoveres før jeg flytter inn i den. Helt alene, helt på egenhånd. Jeg kjøpte den på magefølelse etter at jeg hadde bestemt meg for å ikke legge inn bud. Men jentungen ønsker å bo der, gåavstand fra barnefar.

Det var også få dager før oppstart av et helt nytt kull. Det krevde meg og hjernen min, og igjen hadde jeg min uke med jentungen.

18.oktober: 
Boklanseringen til Espen Hilton foregikk på kvelden. Denne dagen hadde jeg heldigvis barnefri. Jeg følte vel at jeg ikke hadde tid, men så er det sånt man likevel tar seg tid til. Backe opp hverandre når ting skal opp og frem. Og ja, så er jeg jo faktisk med i boken. Fire sider. På en av dem er jeg naken oventil. Slå litt hull i egne fordommer rett og slett.

IMG_4627-kopierTeamjegliker_kull4_40

20. – 23.oktober:
Fire dager med oppstart av Teamjegliker kull 4. Det er helt magisk. Teamet vokser og kontrollen rundt det må også vokse. Oppstarten ble fantastisk – i alle fall med foredrag av Espen Arntzen. Han er en motivator fra himmelen. Jeg jobber med mennesker jeg er glad i, eller lett kan bli glad i. Ofte skjønner jeg at jeg møter noen for en spesifikk grunn, men så går det gjerne tid før man finner ut hva grunnen er. Som for eksempel Simen. Kjent ham lenge, blitt gode venner, og nå er han trener i teamjegliker. Og en veldig dyktig en også!

Den 23.oktober på kvelden hadde jeg faktisk glemt at jeg skulle på boklanseringen til Sophie. Jeg var helt utslitt, hadde akkurat satt meg ned i sofaen og rakk ta et halvt pust mens jeg tenkte: OK, nå må jeg bare pakke til jeg reiser i morgen tidlig. Også må jeg levere jentungen på skolen først. Vi må ta toget til skolen, med min bagasje. Så tar jeg banen til Oslo S etterpå (dette gjorde jeg også). Men så ringte telefonen. Det var Jon Lundemoen som lurte på om jeg skulle på festen. Jeg bare: Festen? P O K K E R !

Så var det å kaste seg rundt med sminkekosten og kle på seg noe enkelt. Jentungen lot meg dra da jeg fortalte situasjonen. Hun og Trampe var hjemme. Jeg ble to timer totalt vekk. Rakk å komme, hilse, klemme, prate litt. Fikk også pratet en hel del med mammaen til Sophie og mammaen til Joakim.

Også pappaen til Sophie, men vi tok mest bilder i fotoboksen sammen. Festen var boklanseringa til Sophie Elise. Boken heter FORBILDE. Jeg må se å få kjøpt den asap slik at jeg kan få lest den. De jeg kjenner som har lest, sier den er veldig bra. Og redaktøren var veldig stolt i sin tale på lanseringsfesten 🙂 Jeg er stolt av denne jenta. Jeg har kjent henne i mange år nå og jeg kjenner henne veldig godt. Hun er god, tvers igjennom. Og jeg stoler på henne, liker å prate med henne, liker å være med henne.

6-1048268-10-1477392448834

23.oktober:
Delte videoblogg sammen med Trampe. Det var veldig rart og befriende på samme tid. Nå er han ikke like hemmelig som før, men det gir meg litt flere muligheter til å dele ting og ha det moro sammen med ham. Blogg er jo offentlig, og jeg liker å dele ting som gjør meg glad. Denne gutten gjør meg glad.

Teamjegliker__Oliva_kull4_8

24 – 30. oktober: 
Reiste med teamjegliker kull 4. Til Spania, så klart. Oliva Nova. Tenk at jeg har vært der hele seks ganger i år? Jeg pleier bare å reise til ett sted én gang. Men nå har dette blitt jobb også. Alt har en mening. Jeg har venner og jobb blandet i Spania. Det er slik livet mitt skal være. Om man kan jobbe med venner, så blir det ikke en slitsom jobb. Heller en jobb jeg elsker!

Jeg kom hjem sent den 30. Det var ikke mye futt i meg da. Jeg var sliten, rett og slett. Trampe møtte meg hjemme hos meg, og vi sluknet i rimelig greit tid.

31.0ktober: Den siste dagen i måneden. Måneden jeg har stått på tå for å overleve. Denne mandagen ble vi hjemme i senga lenge. Vi stod opp og spiste klokka åtte, før Trampe måtte faste. Klokka ett henta vi jenta på skolen og kjørte til Drammen. Så leverte vi Trampe på sykehus mens vi hadde mobilfri tid sammen. Jeg husker hvordan jeg ønsket å kaste mobilen. Den siste Spania-turen hadde mye mobiltid i form av jobb. Æsj. Balanse. Jeg og jenta spiste på Picazzo og gjorde lekser. Det var veldig hyggelig. Så henta vi han og kjørte han hjem i Hurum, før vi møtte hans søster og niese og gikk Halloween med dem.

Det var min oktober. Den gikk i ett. Jeg var ikke alene, jeg hadde ingen pusterom slik jeg trengte. Lærte jeg noe? Japp. Jeg har verdens morsomste ting å holde på med, men jeg liker å gjøre det perfekt. Og når jeg ikke klarer det, så blir jeg litt frustrert. Det er vanskelig å føle at man mestrer over alt om man har for mange baller i lufta.

Og gjett hva, dette er faktisk første gang jeg har kjent på følelsen av å ikke strekke til. Denne måneden. Viktig lærdom. Jeg hadde også noen smell. Noen totale kollapser hvor jeg gråt og følte meg helt nytteløs. Et element er jo at jeg har kjæreste. Det er en fin ting, men jeg er ikke vant til det. Jeg er vant til å jobbe veldig mye, og nå har jeg økt mengde jobb og kjæreste i tillegg. Det er forandringer det!  Fremover kommer det fremdeles til å koke, men jeg må være mye flinkere til å ta meg den fritiden jeg trenger. Alenetid. Det er viktig.

Men jeg klarte det. Jeg neila det! 😉 Nå er det oppussing av leilighet som er hovedprosjekt. Og til helga har jeg samling med kullet. Og neste helg. 😉 Det skal gå bra.

Følg meg på Facebook for å få med deg oppdateringene!

4 kommentarer

    Fine, gode Anettemor <3
    I tiden framover får du sette av litt mer tid til deg selv, og å bare være. Du må huske at DU ER DEN VIKTIGSTE I DITT LIV! Ta vare på deg selv, kjære deg! Hjerteklem<3

      tingjegliker

      Takk for det, vakre deg <3

    Du er en av de få som ikke har kommentert valget, og kanskje med god grunn. Hadde uansett vært gøy å høre din mening. Du virker så reflektert og liksom ikke sånn a4. Selv tenker jeg t må få en sjanse og at vi ikke vet hva som vil skje. Mye er tomme ord og mye er skapt av mediene.

      tingjegliker

      Ja, tenkte å kommentere det 🙂 Skal skrive om det 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *