Jeg elsker dette, akkurat dette

Beina i kyss over bordet, en katt løpende over gulvet. På skjermen foran meg er det en dvalemodus som kan defineres som neon-regn eller noe. Det er tente lys i hele min stue og jeg hører musikk fra badet sammen med vann i dusjen.

spania_dag_3_1

Kjole HER. (annonselink) Foto: Joakim Kleven


Når alt står litt stille. Det er det jeg elsker. Når jeg ikke merker tiden. Det er noe oftere dette skjer på en søndag, men det er også noe jeg ofte trenger. Det å ikke merke det på utsiden. Det er meg og ham, klokken er halv ni og vi har ligger her på sofaen siden fire. Spist sushi, pratet, forstått og elsket. Jeg ble hentet litt tilbake, slik jeg ba om. Tilbake til her og nå, om det så kun er for i dag.

Da jeg kom hjem sovnet jeg umiddelbart på sofaen. En venninne har lånt leiligheten mens jeg var vekk, men det var ikke til å se. Strøkent og rent på senga. Jeg ble så glad for det. Det å komme hjem til en strøken leilighet har noe eget ved seg. Det luktet nyvasket og det eneste spor jeg kunne se fra henne var tre dritfine, røde tomater på kjøkkenbenken. Så fine at jeg kunne trodd de ikke var ekte.

Jeg la straks fra meg mobilen på lydløs og lagde meg litt mat. Stillhet. Jeg trenger dette. Spiste mens jeg så ut i stuen min. Så la jeg meg ned med et brennende telys og et pledd over meg. Sovnet med mange fine tanker som ble abstrakte langs veien. Våknet igjen, det var kaldt. Lagde meg te, tente mange lys og sovnet igjen.

Hørte senere av at låsen gikk opp. Joda, jeg har gitt ham egne nøkler til leiligheten. Som en tillitserklæring. Det er nok ekstra fint for ham i denne perioden hvor jeg er høyt og lavt, veldig uforutsigbart. Katten mjauet og snuste rundt, jeg var fremdeles i drømmen. Det var veldig rart. I drømmen på samme tid som at jeg forstod at han kom inn.

Jeg våknet litt til. Tittet på press-kanna med te og tenkte at den måtte være kald for lengst. Jeg drakk den likevel. Sånn passe lunket.

En kjæreste som ga meg en klem som om at jeg skulle ha gått bort. Så sart, i grunn. Det tok en times tid før jeg var helt i ro med meg selv og i vater her på sofaen. Da kunne jeg endelig flette meg rundt ham som en koala og snuse som en raring mens jeg koste på hele ham. Han lo og sa hvor mye han elsker meg.

Nå er det musikk på badet, men ikke mer vann som renner i dusjen. Jeg skal legge fra meg disse ordene, slik at vi kan fortsette kvelden slik vi har hatt hele ettermiddagen. Uten noen mobiler eller forstyrrelser. Det er godt i dag. Tidløst. kjenner ikke på tiden, selv om vi vet det blir kvelden nå snart.

Takk for regnet som falt i dag. Det var fint. Å være inne ble så mye bedre da. I morgen skal jeg dele litt mer om reisen jeg har vært på. Og til dere som har skrevet kommentarer som ikke er godkjent, så er det kun fordi at noe har blitt i overkant privat for å publiseres. Jeg leser likevel og forstår at intensjonen er god.

Lag deg en fin søndag kveld. Vær god mot deg selv, si noe fint til de du er med, eller ring noen du ikke har snakket med på lenge. Det finnes alltid noen som blir glad for å høre stemmen din.

6 kommentarer

  1. Fine, fine du! Gode ord og viktig å huske på, det å være til stede i nuet. Har mange ganger i det siste tenkt på hvordan det er å være på mottaker siden av disse kommentarer. Vi utenfra deler jo mye og føler jo at vi «kjenner» deg.. Faste følgere som føler vi er venn med deg, jeg vet ihvertfall at jeg har fått utallige gode samtaler og diskusjoner ut av dine fantastiske skriverier. Jeg håper for alt i verden at du føler vi behandler deg med den respekt du fortjener, her utenfra. Du gjør veldig mye godt for alle andre og jeg håper du tillater at noen er god mot deg også. Bærer selv på en sorg, og dine ord har hjulpet meg igjennom mange dager. Du gjør at jeg forstår mer, gir meg ordene jeg mangler, for å åpne litt for de jeg har rundt meg i kampen jeg kjemper. Takk!

    1. tingjegliker

      Tusen takk for alle fine ordene, Stine. Det setter jeg virkelig pris på. Ja, jeg vet at jeg har fantastiske lesere og det er grunnen til at jeg fortsatt skriver etter så mange år 🙂 Takk.

  2. Hei, hvor er det innlegget om hva som skjedde mellom deg og Rune? Fikk aldri sett det..

    1. tingjegliker

      Google it.

  3. Du er så vakker, du! Og så har du et så fascinerende blikk – slik som her, for det ser ut som du har en kjempe hemmelighet du ikke vil fortelle noen, samtidig som det virkelig ser ut som du vil formidle noe. Du sier så mye, selv på bildene dine. Vakkert.

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Frida 🙂 Det var fint å lese, ble glad 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *