Du er lat, bedagelig, ufordragelig!

Dette er så banebrytende informasjon at du vil ikke tro det! Vi må ta tak i en ting, for jeg får mange spørsmål om hvordan man kommer seg på trening.

Altså, det ligger altså mennesker på sofaen og spør meg om hvordan man kommer seg på trening. Da lurer jeg litt på hva man forventer av svar. Forventer du at jeg sier: Du da, stakkars, bare ligg der, se Netflix i stedet. Eller: Du setter deg opp. Du reiser deg opp. Du går mot døra…

Alle vet vel hvordan man kommer seg på trening? 

IMG_2419

Tightsen er fra tights.no her (annonselenke).

Tips: Om du spør på snappen til Teamjegliker vil du få rabattkode som gir 10% på ALT. Til og med salgsvarer. Det er kun for dere fansen til teamet mitt!

IMG_2418

Nå skal jeg si deg noe, deg som ligger på sofaen og bare ikke klarer å komme deg opp når du egentlig har tid og mulighet:

Du er lat, bedagelig og ufordragelig!

Nå skal du gjøre meg en tjeneste. Motbevis det. Vil du være lat, bedagelig og ufordragelig? Synes du det om deg selv? Det håper jeg inderlig ikke, for det er du ikke. Jeg tror ingen er det heller i grunn. Jeg hadde dørstokkmila i går selv. Jeg ville ligge i senga og være lat. Så måtte jeg tenke, ville jeg egentlig det? Noe i meg lagde en grunn for å være der. En grunn jeg ikke kunne stå for. Så tenkte jeg på det:

Hvordan føler jeg meg på trening? Bra. Hvordan føler jeg meg etter trening? Bra. Har jeg noen gang angret på at jeg reiste på trening? Nei.

Jeg har  altså kommet meg på trening under de aller verste omstendigheter før. Jeg har vært syk, dårlig, følt meg jævlig, vært lei meg. Men jeg har aldri, ikke én gang, angret på at jeg dro. Det er den beste kuren mot sorg, latskap, dårlig energi, alt. Om du trener inne, ute, bare går en tur, løper, eller hva som helst. Beveg deg, menneske!

21 kommentarer

  1. Jeg hadde overhodet ikke lyst til å dra på trening i får, men jeg visste at jeg måtte, for man oppnår ikke det man vil om man skal sitte hjemme på ræva. Så jeg dro på trening og var storfornøyd etterpå. Hadde ikke den beste økten, men heller ikke den værste. Glad jeg dro 😀

  2. Så, alle som ikke trener er late og ufordragelige? Mennesker du syns er ufyselige og motbydelige? Fordi de ikke kommer seg på trening? Sorry for at jeg irriterer deg med min eksistens liksom, for JEG har nemlig ikke komt meg på trening denne uka! Ufordragelig er et ganske så uspiselig ordvalg av deg, selv om en del av meg er ganske så sikker på at du velger det fullstendig bevisst.

    Hadde ikke oppfattet deg som en som mener at shaming og guilt-tripping er innafor, men – så feil kan man visst ta.

    1. tingjegliker

      Hei, jeg synes ingen er det, det skulle være en motivator i det hele 🙂

  3. Birgitte

    Er du særiøs nå? Er det noen som er ufordragelig så er det jammen meg deg!
    Det kan jo være tusen ting som gjør at folk ikke kommer seg på trening. Her er en banebrytende informasjon til deg: Alle er ikke så perfekte og flinke til å trene som deg. Ikke alle har heller som mål å stille opp i fitness som deg. Vanlige mennesker som sliter med motivasjonen av ulike grunner,som trenger treningstips og råd tenkte at de kanskje kunne få noen gode råd fra ei som virker å ha vettet på plass og som er så flink å skrive fantastiske innlegg med mening. Når man kommer inn på din blogg så vet man at man får litt annet enn sminke,kropp osv. Har hatt stor respekt for deg og hvordan du skriver. Dette derimot er det ikke mye å ha respekt for. Alle ligger ikke frivillige å ser på Netflix,noen vil men vet ikke hvor de skal starte. Ja,noen er rett ut lat,men det gjelder ikke alle. Jeg har vært der. Klarte så vidt å komme meg ut huset. Klarte ikke å finne motivasjon eller lysten til å trene. Jeg har selv vært i en frustrende situasjon som sikkert flere av de som har spurt deg om råd er i nå. Hvis man skal få slengt i trynet at man er lat, bedagelig og ufordragelig når man spør om slikt er det ikke noe greit for de som allerede sliter. Det er ikke alltid så enkelt som du skal ha det til. Er kanskje også slik at de som sliter med vekten føler at hver gang de går ut av huset, hver gang de går inn i ett treningsstudio med masse godt trente folk så tenker de godt trente akkurat det du skreiv nå: at man er lat, bedagelig og ufordragelig. Det er ikke en god følelse i det hele tatt. Du kunne ha kommet med masse motiverende forslag,isteden velger du å fortelle de som misliker seg selv at de er alt det de føler selv at de er. Er press nok fra alle disse perfekte bloggerne som trener hver dag,juicer og drikker grønne smoothier,legger ut bilder av sine perfekte sunne måltider og som ikke virker å gjøre noe feil. Er det rart folk blir syke når de ikke kan leve opp til de urealistiske kravene som stilles i dagens samfunn?
    Mange er ikke den situasjonen frivillig! Alle er ikke lat eller umotivert frivillig!

    1. tingjegliker

      Oida. Så mente jeg ikke denne til dem som sliter ekstra hardt heller, men dem som har muligheten til å trene. Som jeg også skrev. Beklager om jeg traff noe der, det var ikke ment på den måten 🙂

  4. Jeg tillater meg å legge til: Tenk i farger og ikke sort/hvitt! Det er ikke alt eller ingenting. Om du ikke trener hver dag, løper maraton eller stiller i konkurranse, så er det ikke sånn at det ikke er noe vits i å gjøre noe. Det er uansett viktig å bevege seg. Å gå 10 minutter er veldig mye bedre enn å ligge på sofaen. Om det er motivasjon som mangler, så fokuser på følelsen etterpå. Jeg tror også at dersom man fokuserer på psykisk helse og velvære som treningsmotivasjon, så er det lettere enn å tenke mest på å prestere et mål eller oppnå et utseende.

    1. tingjegliker

      Sant!

  5. Jeg fikk motivasjon av dette innlegget, og for meg virket det som det var ment til de som VIL trene, VIL gjøre noe med kroppen sin og som har muligheten til å gjøre noe, men rett og slett sliter med dørstokkmila. 🙂 Vil/kan du ikke trene så er nok ikke dette innlegget rettet mot deg!

    1. tingjegliker

      Takk, Gunhild 🙂

  6. Hei eg elske bloggen din, og må få med meg snapchatten din hver dag . Liksom dagens høydepunkt , syns det e så koselig å få innblikk i liver ditt. Men detta innlegget blei eg veldig lei meg av å lesa. Tror kanskje du treffe litt feil målgruppe . Du treffe de som faktisk sliter å har ein god grunn til å ikkje kaste seg ut av sofaen . Men som prøver hver dag og gå de ti minuttene . Men uten om dette innlegget er bloggen super 🙂

    1. tingjegliker

      Takk, Guro. Det er nok mye misforstått. Dette var til dem som kan, vil, men sutrer over at de ikke orker. 🙂

  7. Jeg er så utrolig enig i at alle vet hvordan man kommer seg på trening! Ja, mange sliter med motivasjon, MEN jeg tenker bare; enten godtar du din livsstil eller så gjør du noe med det. Så enkelt er det faktisk, og det er ingenting galt i å godta sin livsstil som den er. Det er ikke noe galt i å ligge på sofaen, men man må godta det selv. Godtar man det ikke, så gjør man noe med det. Jeg skjønner at du kanskje har satt det litt på spissen i dette innlegget, og det er det nok mange som trenger.
    Når folk begynner å snakke om press, har jeg full respekt for det, men spør meg også om hvorfor disse menneskene leser «perfekte» blogger om de bare blir syke av det.. Jeg foreslår at alle som blir syke av å lese blogg, slutter å lese blogg. Bare en liten tanke der altså 🙂

  8. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan fordra å trene. Jeg hater det, rett og slett. Kall meg gjerne lat for at jeg ligger på sofaen og tenker på andre ting.
    Men jeg skjønner ikke greia med hvordan det er blitt slik at alle liksom «må» trene. Og da mener jeg ikke å heller gå hjem istedenfor å ta bilen osv, men å kjøpe seg ett treningskort og trene bevisst – gjerne flere ganger i uken. SUPERT for de som genuint liker å trene, men forferdelig for alle andre. Det er som om de som velger å trene, «vinner» i alt. Og da mener jeg ikke at de er sterkere osv, men at det alltid skal være så mye «bedre» å være en som trener. Jeg trener aldri, og det er lenge siden sist gang jeg hadde på meg treningsklær. Endorfinene oppstår ikke hos meg etter en joggetur, og jeg blir bare mer obs på kroppen min etter en treningsøkt, for da skal man begynne å tenke på å skulle se resultater.
    Jeg mener, fra innerst inne i hjerte, at ukentlig trening bare er godt for dem som faktisk liker å trene. For alle oss andre, kanskje en skal prøve andre ting? For SURPRISE!!! Det finnes faktisk viktigere ting, og ting som kan gjøre deg lykkelig, i verden. Utforsk deg selv og andre. Drit i fire treningsøkter i uken hvis du ikke liker å trene. Prøv mat uten å telle kaloriene, se en hel serie uten å bevege deg ut av huset, kjøp en is til dessert (kjøp flere is til dessert!!)
    Det er ikke så gale. Det er faktisk veldig veldig greit!

  9. Jammen meg lett for deg å si som er en blogger og har tid til å trene når som helst på døgnet!! Litt annen hverdag for oss som har 8-16 jobb, barn i barnehage og alt som hører med utover kvelden! Tenk å ha det som deg å kan trene på midt på dagen og når du selv vil! Snakk for deg selv! Ufordragelig å kalle andre for negative ting, pass dine egne saker!!

  10. Ufordragelig? Lat, tja, mer sliten med livets opp og nedturer, 3 barn, alt som følger. Bedagelig, ja. Mulig, når dagen er over og jeg endelig kan sette meg og kjenne på hva JEG føler, min smerte, hva jeg trenger og aldri får så er det unektelig godt å sette seg i sofaen.

    Ufordragelig dog …jo, min selvtillit sier meg stadig jeg ikke er bra nok, ikke pga trening og alt dette ytre fokuset, men det jeg opplever privat gjør at jeg føler meg uønsket. Så ufordragelig var litt tungt. Jeg trodde ikke jeg ble ufordragelig for andre fordi jeg ikke orker å trene for tiden.

    Jeg ble litt skuffet faktisk, for du virket så full av kjærlighet og forståelse, du vet hva sorg er. Du virket empatisk. Du har dine interesser, en av dem er fitness. Jeg har ikke den interessen, men synes det har vært spennende å følge med likevel.
    Men at du synes jeg er ufordragelig for å ikke være som deg, den hadde jeg ikke ventet og fikk et annet syn plutselig.
    Jaja, jeg vil gjerne slippe å si det til meg selv også, så jeg melder meg av toget. Lykke til videre og håper din vei blir ryddet for ufordragelige mennesker som meg og andre.

  11. Hei! Bloggen og snappen din er en utrolig stor motivasjon faktor for meg! Er ikke den som er å se på studio, men du ser meg mer ute på joggeturer mye pga slike innlegg som motiverer! Du er rå Anette!

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Malin!!! 😀

  12. Kjære Anette. Takk 🙂

    Jeg er overvektig. Må ned 35 kg. Prøvd mange ganger,men gir som regel opp etter de første 5. Begynte på nytt 4. Januar. Har nå nådd de første 5. På lørdag hoppet jeg over dette innlegget i det jeg gikk på min første sprekk på disse 5 ukene..

    Hver mandag starter jeg uka med en hard spinningsøkt. Men i dag, holdt jeg på å gå tilbake til gammelt mønster. Skuffa over meg selv som tillot meg å sprekke. Dytta ned en ostebaguett for å døyve skuffelsen. Gikk inn på bloggen din og leste denne posten.

    Resten av godteriet er nå i søppla, og jeg har kommet tilbake fra min 6. Mandagsøkt i år.Takket være deg. (Og litt meg). Jeg kunne sittet 5 t forran tvn i ettermiddag. Hva skulle d vært godt for? Hvilket liv er det? Folk kan si hva de vil, men det er å være lat. Uansett form, fassong eller handicap. Noe form for bevegelse har alle godt av. Tvn stikker ikke av.

    For en gangs skyld gikk jeg ikke inn i gammelt tankemønster. Jeg er klar for å miste de neste 5 kg. Jeg har lært at en sprekk ikke betyr at en trenger å gi opp, og at The OC fortsetter der jeg slapp når jeg kommer hjem igjen 🙂

    Hilsen ei som virkelig ser opp til deg.

    1. tingjegliker

      Tusen takk for dette, Camilla. Akkurat hva jeg ønsket å få ut av det! 🙂 Glad for at du er i gang igjen. Du må gjøre det som gjør at du føler deg godt etterpå. Og drikk masse vann, det hjelper veldig mye på sulten 🙂 Klem fra meg.

  13. Jeg må bare si det, jeg leste innlegget og ble litt irritert. Men så ble det liggende i bakhodet som en dårlig samvittighet og murre. Gikk tilbake og leste det på nytt og da skjønte jeg hvorfor jeg ble irritert. Det føltes som du snakket til meg og pirket bort i min dårlige samvittighet. Jeg elsker bussen, tv-en, junk og sofaen. Jeg er den lateste jeg kjenner, jeg trenger å gå ned i vekt og jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre for å for å få det til. Samtidig er jeg faktisk glad i å trene, jeg må bare komme meg ut av sofaen – bare gjøre det. Igår morges startet jeg for ørtende gang – noe jeg kan velge å se på som demotiverende, men det føles ikke sånn. Jeg droppet bussen og gikk 50 min til og fra jobb. Slapp å bli irritert over medpassasjerer på en trang buss og koste meg med god musikk på øret. Jeg ankom jobb i superhumør til tross for møkkaværet. Jeg var mer energisk og jeg gledet meg til hjemturen. Jeg var ikke der at jeg holdt på å sovne foran pcen etter lunsj. Lagde en sunn middag som gjorde at jeg ikke ble sulten en halvtime etterpå. Idag har jeg fulgt suksessoppskriften fra igår, i tillegg til at jeg har trent. (Hurra!) Riktignok er dette bare dag to, men sånn som jeg har det nå har jeg lyst til å ha det hver dag. Kan ikke huske at jeg følt det slik de andre gangene. Dette er takket være sparket ditt, det motiverte meg skikkelig! Tusen takk for en super blogg og alt du deler på snap!
    Hilsen en støl og fornøyd Nina.

    Og du – jeg skal slutte å omtale meg selv som lat. Lover. Det hjelper ingenting på motivasjon og selvtillit å snakke seg selv ned.

    1. tingjegliker

      TUSEN TAKK, NINA! Fabelaktig. Nå ble jeg virkelig glad!!!! 😀 😀 😀

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *