Du møter den rette når du minst venter det

I sommer har jeg hatt det bra, for første gang. Alene. Det var en ny opplevelse som jeg har delt med dere. Jeg har klart å finne roen i meg og faktisk bare nyte livet. Behovet for å være intim og føle så masse, ble borte. Jeg reiste, så verden og lekte. Jeg møtte mennesker, koste meg og gledet meg over å være i leiligheten min, alene. Jeg hadde det for første gang i livet nokså kult for meg selv, med venner, og ikke minst med alle mine prosjekter.

Denne følelsen må være den beste jeg har opplevd å ha på innsiden. En ny ro. Å være selvstendig, kreativ og på egen hånd. Lykkelig, sånn på ekte.

Har du hørt det før? At man må ha det bra med seg selv før man møter noen andre? At man ikke kommer til å treffe den rette før man har det bra med seg selv alene? Jeg var den som prøvde å gjøre dette noen ganger, men konkluderte i at jeg er annerledes og trenger noen.

Det vanskeligste med blogg og snap de siste ukene, har vært å holde noe tilbake. Jeg har møtt noen, men jeg kan ikke vise alt med en gang. Når skal man dele og hva skal man dele? Følelsene rundt meg selv opp i dette kan jeg dele.

september_outfit_4

Støveletter HER. Jeans HER. Topp HER. Blazer (2 år nå) HER(annonselinker) Veske fra Adidas.
Foto: #guttenjegliker


Jeg vil dele dette med dere, for jeg vet så mange føler slik jeg har følt. Hvordan man har det bra med seg selv og alle disse spørsmålene.

Kontroll er en fin beskrivelse av mitt velvære. Hvis jeg ligger foran skjema, har kontroll over arbeidet og sitter i en ryddig leilighet, da har jeg kontroll. På mannefronten har jeg tidligere hatt kontroll over rotet eller mest sansynlig smerten jeg har kjent på. Også kontroll, noe som har gjort at jeg har vært forankret i dårlige sitasjoner. Jeg har trivdes mer i kontrollen enn hva smerten har forstyrret.

Likeve skulle dette endre seg. I år. Jeg bestemte meg.

Mitt første valg var på nyttårsaften, mitt andre valg var før sommeren.Mer spesifik i mai. Jeg begynte å lytte til magefølelsen min. Den følelsen som sier fra når noe skurrer.

Ikke overse den, og du blir lykkelig.

I sommer dro jeg likevel på en date, som skremte meg. Og det skremmer meg fremdeles. Jeg har møtt et menneske som jeg tør tanken å leve resten av livet med. Noen avvisninger skulle jeg gjennom, men det var ikke hold i dem. Jeg ville ikke møtes flere ganger, for jeg hadde det så sykt bra. Jeg fløt på en bølge av livsnytelse og selve rusen av å leve. Helt merkelig, men jeg har vel aldri hatt det så flott i hele mitt liv, på egen hånd. Og da skal jeg møte noen?

Nei, det kunne jeg ikke. Jeg kunne da ikke miste denne fine følelsen, eller risikere å lande i noe dritt jeg sliter med å komme meg vekk fra? Igjen?

Jeg avslo, prøvde å komme meg litt unna, men jeg hadde ingen grunn. Jeg spurte meg selv hva det hva som skremte meg unna denne fantastiske mannen. Mitt eneste svar var «at han liker meg». Jeg har møtt noen som liker meg like mye som jeg liker ham. Det er drømmescenario, og det skremmer dritten av meg. Hvordan skal jeg forholde meg til å bare ha det bra? Det er uvant. Jeg har desverre aldri opplevd dette før. Men det rare er at noe i meg sier at dette er riktig. Vi har bare møttes noen få uker og jeg føler at dette er mannen i mitt liv. Det er en ny følelse det at jeg klarer å tenke den tanken uten å se noen hindringer.

Jeg leter fremdeles desperat etter den ene feilen med denne mannen. Det må finnes noe feil her? Et eller annet må det være, tenker jeg. Men jeg finner det ikke. Hvis jeg skulle beskrevet drømmemannen min, så hadde jeg beskrevet ham akkurat slik. Og det skremmer vettet av meg. Har jeg gått fra forstanden? Drømmer jeg? Er dette ekte? Er det et komplott fra universet?

Dette er noen av mine tusen tanker. Jeg har aldri hatt det så bra i hele mitt liv, og da skal det bli enda bedre? Hva har jeg gjort for å fortjene dette da? Hvorfor skjer dette? Er det fortjent?

En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg møtte ham når jeg hadde det bra med meg selv, og når jeg minst forventet det. Og hva om alt plutelig er feil og ikke slik jeg innbiller meg? Vel, det får tiden vise seg.

VIXEN_NOMINASJON_GIF2

20 kommentarer

  1. Så glad på dine vegne 🙂 Er det Rune H du dater? Ikke at jeg har noe med eller imot det, men er nysgjerrig. Uansett nytttttt tiden og ta det rolig.

    1. tingjegliker

      Tusen takk for det 🙂

  2. victoria

    jeg kommenterer sjeldent på bloggen din, men nå måtte jeg bare! så utrolig koslig at du har møtt noen <3 det unner jeg deg, så nå må du bare nyyte kjærligheten <3 "gratulerer" 😀

    1. tingjegliker

      Tusen takk 🙂

  3. Julianne

    Så spennende! Lykke til videre 😀

  4. Gratulerer til deg og Rune 🙂 (så sivilstatusen din på Facebooksida di via Trude sjø:) )

    1. tingjegliker

      Takk 🙂

  5. janne b

    Akkurat slik møtte jeg min drømmemann for 10 år siden og vi are still going strong. Hold for øyne og ører å hopp inn i kjærligheten ❤

    1. tingjegliker

      SÅ herlig 🙂 Spennende!

  6. Liv Hege Hagfors

    Åh, så utrolig herlig, Anette! Aldri kommentert her til deg før, men kjente meg så igjen i dette innlegget da jeg møtte min flamme. Mase lykke til, nyt tiden sammen og la kjærligheten blomstre 🙂 Utrolig stolt av å si at du er min yndlignsblogg og du inspirerer meg veldig mye i min egen blogg. Elsker skrivemåten din. Den får meg til å tenke, filosofere og granske inn i meg selv. Du er super, stor klem <3

    1. tingjegliker

      Hei, Liv. Takk for det 🙂 Moro at jeg kan inspirere til å skrive 🙂

  7. Det finnes en sjelevenn for oss alle! Når en minst venter det,når livet er godt,når en selv har det godt og er trygg med seg selv,ja da kommer nettopp DEN ene inn i våre liv! En skal kanskje både nyte,streve,kjenne smerte og håpløshet i mange forhold før en trygg nok til at denne ene finner oss! Jeg tror en må være klar i oss selv før den ene sjelevennen dukker opp,den ene du umiddelbart vil kjempe for,han du vil kjempe for,han du vil ta tiden til hjelp med,han du sakte vil dele alt med,han du kan skilles fra med trygghet om vite at han er der når en er klar,han som vil ditt beste og som lar deg vokse,både som menneske og i kjærligheten! Jo din sjelevenn finnes,jeg møtte min sent i livet( da vi begge var 45) men at det var akkurat han som var min sjelevenn det visste jeg med en gang!!! Så nyt tiden,utforsk livet sammen,finn roen hos hverandre, din sjelevenn har funnet deg

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Gry. Det er akkurat slik jeg føler det. 🙂

  8. Gratulerer med drømmemannen;-) Og ikke for å legge demper på gleden, men du finner nok no feil når den rosa skyen begynner å bli litt grå he he sånn er det for oss alle når det nærmer seg ett år ellerno;-) Enn så lenge, nyt den rosa skyen <3

    1. tingjegliker

      Jeg skal holde liv i den rosa skyen min så lenge jeg lever, uansett hvem det er med!

  9. Christine

    Jeg er enig i det Hege over her sier om at du helt sikkert om litt finner «feil» med denne mannen, men jeg er HELT UENIG i tankegangen hennes. Selvfølgelig vil denne mannen ha noen «feil» som oss alle andre, meg og deg. Men det fine med kjærligheten er at disse små «feilene» vi etterhvert oppdager, ikke er til hinder for kjærligheten. Disse «feilene» blir en del av han, en del av han som du elsker uansett. Så mitt lykke til går heller til Hege over her, som tror hun kommer til å finne den perfekte mann uten feil. Så sier jeg heller nyt til deg Anette, nyt tiden i forelskelsen, og nyt så kjærligheten 🙂

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Christine 🙂

  10. Det dukker opp når man minst venter det =) Nyt det Anette, gratulerer med kjærligheten 😀

  11. En tid vil det komme en i livet ditt som får deg til æ forstå hvorfor det aldri helt har funket tidligere 🙂 kanskje den tiden er inne nå? Du fortjener å være lykkelig, og det gjør den heldige også, begge to… Så hvorfor ikke bare gjøre hverandre lykkelige for alltid <3
    Klem

    1. tingjegliker

      Takk, Vic 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *