Mammapoeng for ekstremt eventyr i villmarka

Min beste sommer var denne sommeren. 2015. Det var ikke mange dagene, men de var alle mer enn noen av dagene har vært tidligere dette året. Om du forstår? Det å være tilstede gir faktisk mer tid til livet. Mobilen eksisterte så vidt, den lå avslått i bagasjerommet fordi venner og familie maste seg til det. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kjørt helt uten. Jeg liker vel å leve litt på kanten, kan man vel si. Pokker heller, vi bor i Norge og ferien foregikk i dette landet. Her kommer en lang post med mange bilder.

juli_bilferie_14

Vi kjørte avsted fra Oslo uten noen mål, kun mening. Vi skulle lage vårt eget eventyr. Hun hadde mamma 24/7. Det fantes ikke et øyeblikk uten min oppmerksomhet. Noe som igjen har skapt et sterkere bånd enn noen sinne. Helt utrolig hvor mye vi går glipp av, selv om vi tror og innbiller oss at vi er tilstede. Usant. Du er ikke det, selv om du tror det. Først når absolutt alt annet er vekk, da er du tilstede. Å ha mange dager på rad av dette var viktig for meg.

juli_bilferie_13

Jeg stoppet på en bensinstasjon på veien vår sørover. Jeg trengte et kart. Etter å ha vært i Kragerø på Meny og spurt, gikk veien til en stasjon. Mannen i kassa pekte overlegent på en hylle mens han smilte.

– Kartene er der.

Nei, det var de ikke. Ingen kart over Norge. Jeg viste ham, han letet. Han ble forundret og spurte de andre på stasjonen. Nei, da var det tomt, sa de bare. Mannen som ekspediterte meg ville ikke gi seg. Han snudde stasjonen på hodet. Dette var en Statoil-stasjon, de skal ha for den. Mannen hadde vel samme oppfatning som meg: En bensinstasjon skal eie et kart over de norske veiene. Han involverte en annen dame på stasjonen og sammen leita de videre. Frem og tilbake gikk de, jeg sto og smålo litt av det hele. Plutselig var kartene der. Den hyggelige mannen slengte en bunke på benken bak kassa og sa klart fra til resten:

– Jeg legger kartene her!

Jeg fikk mitt kjære kart og kjørte videre av sted.

juli_bilferie_8

Neste stopp var en Kiwibutikk i Arendal. Her skulle jeg ha fyrstikker, vi skulle jo tenne bål. Dagen før vi dro hadde jeg handlet soveposer, liggeunderlag og en skikkelig sekk. Skikkelig telt hadde vi. På kiwi oppdaget jeg det samme.

– Du skal ikke ha en lighter?

– Nei, jeg skulle gjerne hatt fyrstikker. Har dere ikke det?

Gutten i kassa plinga etter hjelp og en annen kar kom. Han så forundret på meg og lurte vel på hva slags tidsalder jeg kom fra. Inne i hodet mitt gikk det i flikk-flakk-floke. Hva skjer med verden? Er dette sant? Finnes ikke kart og fyrstikker mer? Er det bare lighter og gps som fungerer?

Etter en stund hadde han funnet det. Store og små. Jeg kjøpte en eske med store fyrstikker. Vi handlet mat som vi kunne grille. Vi var klare til å reise videre.

I bilen ble jeg sittende og se på kartet. Mannen som hadde parkert ved siden av veivet med hendene slik at jeg måtte åpne vinduet.

– Hei. Trenger du hjelp til å finne frem? Hvor skal dere?

Jeg smilte i retur og fortalte at vi ikke hadde noen plan. Han fortalte oss at det var en fin campingplass like i nærheten. Den het Hove. Der hvor Hove-festivalen pleier å være. Har hørt om den jeg også, men aldri vært der. Vi kjørte dit. Rett i vannet, jenta fikk bade. Vi fikk en teltplass og slo opp teltet. Det var perfekt. 

juli_bilferie_15juli_bilferie_2juli_bilferie_3

Etter en morgenpuss og en suss tok vi med oss frokosten og hadde piknik ved sjøen. Det var så vakkert og idyllisk at jeg ikke har nok ord. Jeg kjente meg selv igjen som liten og jeg merket at jeg ga jenta det jeg selv hadde fått som liten. Disse små eventyrene jeg hadde med mamma som jeg så godt husker. 

juli_bilferie_4juli_bilferie_5

Dag 2: Dyreparken i Kristiansand. Meg og henne og ingenting mer. Jeg merker på dette med mobilen. Før vi dro inn i parken slo jeg den på i fem minutter. Ga beskjed til barnefar at alt var fin og sånt. Jeg laget en regel om at mobilen aldri skulle frem i bilen, heller ikke inn i teltet. Jeg kunne sjekke den en gang om dagen mens jeg sto der, i tilfelle noen døde eller andre ting. Ja, det var jo det alle var så bekymret for. De hadde vel ikke vært mindre død om jeg fikk vite det en dag senere. Beklager om det virker overlegent.

Vi har alt for mange bilder fra turen, og jenta har allerede fått alle bildene i sitt eget fotoalbum. Det er også viktig. Papir, ikke digitalt. Dette bildet var det mest magiske for meg da. Løven. Jeg får lyst å legge meg i armkroken på den!

juli_bilferie_7

På kvelden kjørte vi tilbake til Hove Camping. Det var fint å ha to netter der. Første gang man sover i telt kan man sove i trygge omgivelser mens man tilvenner seg det, tenker jeg. Vi grillet kveldsmaten vår ved sjøen på kvelden. Grillet brødskive med pølse og ketsjup. Perfekt.

juli_bilferie_6juli_bilferie_1juli_bilferie_9

Dag 3: Vi kjører videre etter frokosten ute i naturen. Noe som raskt ble obligatorisk for oss. Jeg kjørte E18 og hadde en vag plan om å dra til Stavanger å gå opp til Prekestolen. Dette skjedde aldri. Mens jeg kjørte tenkte jeg på hvor kjedelig det er å ligge langs kysten. Og det å være i storby. Vi skulle jo se naturen, det var jo essensen i det hele. Jeg tar en avstikker et stykke etter Kristiansand. Jeg vil opp mot fjellet. Et stykke opp i dalene står et jordbærskilt. Her var det selvbetjening. Jeg elsker sånt! En mann står like ved og bedriver hagearbeid.

– Ja, de er plukket i dag! roper ham.

De var gode. Beste jordbærene jeg muligens har smakt. Jeg tror det.

juli_bilferie_10

Du lurer kanskje på hvordan det gikk med jenta? Som sagt, ingen duppedingser i bilen. Ingen film, ingen iPad. Nada. Da vi forlot Oslo kunne jeg tendenser til mas og utålmodighet. Dette gikk over da hun faktisk forstod at det ble mye bilkjøring. Dag 3, når vi virkelig kjørte i mange timer, da var det en annen tone. Vi stoppet med jevne mellomrom for å ta en pause, men det var hun som ville videre.

Hun begynte å forstå hvor vakkert det var rundt oss. Det var helt utrolig. Denne naturen er det ikke mange i Norge som faktisk vet om, tenker jeg. Jeg møter turistene som har skjønt det. Jentungen ser ut og peker.

– Se, mamma! Her var det fint! Se på det fjellet! Mamma, se på det vannet! Kan man drikke av det vannet? Åh, se på de steinene i den elva, de kan vi hoppe på! Mamma, se, der er det en mann som fisker. Hvorfor står han ute i elva mamma? Se på skyene, mamma. Se, der er en løve, som sitter med halen opp bak seg. Ser du det, mamma? Det er en løve i skyen!

Ja, disse lange bilturene ga oss mange flotte samtaler. Vi hadde været på vår side. Nydelig. Opp langs gamle riksveier endte vi opp med å kjøre gjennom Evje. Rett etter Evje satt det haiker langs veien. Han så ung ut, ufarlig. Jeg er oppvokst med å ta haikere med på turen. Pappa er lastebilsjåfør og som lita var jeg mye med rundt i Europa.

– Skal vi plukke han opp? spurte jeg jenta.

– Hvor skal han da?

– Jeg vet ikke. Vi spør.

Jeg tar en u-sving, kjører tilbake for å deretter snu og kjøre forbi ham en gang til. Jeg stopper og veiver ned ruta. Han spretter opp fra sekken han sitter på.

– Hi! Where are you going?

Jeg spør hvor han skal. Han skal bare mot Hardangervidda. Jeg forklarer at jeg ikke har noen fast plan, men han kan sitte på et stykke. Slik blir det. 

Skjermbilde 2015-07-27 kl. 21.01.41

Andrew er fra Tsjekkia. Han er 22 år, student og har bestemt seg for å oppleve mer enn hva man gjør med å sitte på Facebook. Gutten har en veldig lik oppfatning av verden som meg, noe som gjør det ekstra spennende og høre på historien hans. Han er på haike-ferie. Fra Tjekkia til Norge har han kommet seg på en uke.

Jeg kjører plutselig forbi en plass som lyser opp i solnedgangen mellom dalene. Jenta sover og jeg stopper ved veien rett etter den flotte Campingplassen. Vi befinner oss i Ose. Jeg forklarer Andrew at jeg vil stoppe her, fordi jenta har sittet lenge i bil. Han er bare takknemlig for å ha fått sittet på hit, så det gjør ham ingenting. På Ose hopper Andrew rett i vannet før han skal videre. Jeg og jenta ordner med resten og hopper selv ut i vannet etter at teltet er på plass.

Jeg sier at Andrew kan få spise med oss før han drar videre. Han vil ikke være til bry, eller forstyrre ferien vår, men jeg insisterer. Vi får grille på grillen til nabofamilien i bobil. En familie fra Østerrike. Mor, far og to sønner. Fantastisk gjeng. Der sitter vi og Andrew drar opp en flaske med Tsjekkisk vodka som de voksne får smake på. Deretter får vi øl fra Østerrike av denne familien. Jeg smaker en slurk og lar Andrew få min øl også. Han er god og mett og over snittet glad. Så reiser han videre. Vi tar et bilde med selvutløser før han reiser videre. 

juli_bilferie_12juli_bilferie_11

Jenta sitter innballet i et håndkle utenfor teltet på dette bildet. Vi legger oss i teltet og har kosetid. Det ble mye kos på denne turen. Veldig mye. Hun kunne rope på meg ut av intet og si at hun ville ha kos. Det var herlig. Jeg leste eventyr hver kveld i teltet. Vi lo, tullet og lagde egne historier. Vi sover veldig godt i teltet og neste morgen startet med frokost ute i naturen igjen.

juli_biltur_4

Dag 4: Oppdraget og planen er å sove i telt på fjellet. Vi skal ikke på noen camping denne gangen. Nå er vi nok rustet til å dra ut i det fri. Jeg og jenta er enige. Hun leter etter plasser vi kan sove på hvert et fjell hun ser fra bilruta.  

juli_bilferiejuli_biltur_3

Langs veien er det mye vakkert. Å se på disse trærne mens man kjører, det er noe jeg alltid har funnet beroligende. Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker å se på trærne. Best når man sitter på, for når jeg selv kjører må jeg jo faktisk se på veien. Været er så fint, vi trenger å nyte litt sol. Plutselig passerer vi en unik rasteplass. Jenta roper ut det jeg tenker:

– Mamma! Jeg vil stoppe der, det var kjempefint!

Og det var det. La meg presentere Honnevje. I ettertid har jeg googlet det opp og ser at det har fått sin omtale. Norges fineste rasteplass og badeplass. Vi ble her lenge. Jeg lå på steinene og så på jenta mens hun løp rundt. Så løp vi rundt sammen. Så badet hun. Så trente jeg på steinene mens hun lekte. Denne plasser var magisk. 

juli_biltur_2juli_biltur_1juli_biltur

Fra Honnevje kjører vi videre. Vi bare kjører og kjører. Til slutt kan jeg velge hvilken vei jeg skal. Rundt Hardangervidda eller mot Åmot. Jeg velger å kjøre mot Åmot for å deretter ta av mot Rjukan. Her er det lekkert. Her er det slik at vi kan finne en fin plass på egen hånd. Her startet døgnet som jentungen skal huske for alltid. 

juli_bilferie_16

Vi stopper ved en panorama-cafe ved et hotell. Det heter Skinnarbu her oppe. Etter å ha fylt opp vannflaskene og spist vafler, går vi ut og speider litt. Vi ser at det er turløyper i nærområdet. Jeg går inn i resepsjonen på dette gudsforlatte hotellet som virker litt skummelt, om jeg ærlig skal være. Mannen i den stille resepsjonen snakker ikke norsk, men gir meg et kart. Han peker og viser løyper opp i marka. Jeg spør hvor lang tid det tar. Det tar lang tid å gå hele runden på denne løypa, men jeg er optimistisk.

Sekken blir tung da jeg har overnatting for to personer på ryggen. Det går bra. Jenta bærer sin sekk langt, og den inneholder bøker, diverse og en full vannflaske. Den var ikke lett for en femåring. Mobilen la jeg igjen bak i bilen. Jeg sto og lurte på å ta den med, i tilfellet. Men så ble jeg irritert over denne avhengigheten. Vi må kunne klare oss uten. Jeg valgte å la den ligge. Bilen ble låst, vi gikk.

Helt i startet på løypa møtte vi et eldre par. Vi tok følge med dem i 10 minutter cirka. Pratet masse. De ga veldig mye skryt til jentungen. De var overrasket over at det var mulig. En femåring opp i denne løypa? Etter en stund ga de slipp på oss og vi gikk videre. 

juli_bilferie_17juli_biltur_7

Etter en stund tok jeg sekken hennes. Hun var som en journalist på naturen der hun gikk rundt. Beordret meg om å ta frem kameraet om det var noe ekstra fint. Her stoppet vi for å drikke vann fra elven.

Vi gikk lenge. Veldig lenge. Da vi hadde gått i over to timer bestemte vi oss for å slå oss ned. Jenta klaget ikke en eneste gang. Ikke en eneste gang. Hun likte hvert sekund av den lange turen opp i marka. Jeg ble så glad for å se dette. 

juli_biltur_6

Her slo vi telt. Og på bildet under ser du hva vi kunne se rundt oss. En mark så grønn som en perfekt dampet blomkål. Ingenting annet. Ingen mennesker, ingen hytter, ingen hus. Og her startet en prøvelse for både meg og henne.

Etter at teltet var på plass skulle vi grille. Tidligere i løypa plukket vi opp to vedklosser som så vidt hadde blitt brent på et tidligere bål. Disse bærte jeg halve veien i tillegg til et par sekker. Ble litt svart på alt av klær, men det hadde ikke noe å si. Vi klatret opp på en stor stein og lagde et lite bål. Grillet flere pølser og surret dem inn i lomper. Noen lomper spiste vi kun med kyllingpålegg. Det ble raskt kaldt her oppe. Også begynte skyene og ta over for solnedgangen.

Vi klatret inn i teltet og det var mutt stille rundt oss. Vi hørte pustelydene våre bedre enn noe annet. Det begynte å blåse og teltet lagde mye lyder ut fra dette. Plutselig sier jenta at hun ikke vil sove der likevel. 

juli_biltur_5

Jeg må være supermamma, nå. Det var alt jeg forsto. Med hennes lille redsel begynte jeg også å kjenne på min. Vi kledde på oss pysj og la oss. Hun ville ikke sove i sin pose denne natten. Jeg tror helt ærlig at hun kjente litt på min frykt. Ja, for dette er noe jeg virkelig frykter. Å ligge i et telt uten mobil eller en maskulin mann, langt oppe i ødemarka.

Hun kryper opp i min sovepose og jeg har allerede vurdert at vi kan komme oss ned igjen før det blir mørkt, om hun virkelig ikke tør sove her.

– Se, det går bra. Så lenge mamma er her er det ingenting som er farlig. Kan vi prøve å sove før vi bestemmer oss for å ta ned teltet igjen allerede i kveld?

Hun nikker seg enig og trykker hodet inn til brystet. Jeg har en fin dialog med meg selv i hodet. «Fint, Anette. Er du fornøyd nå? Langt oppe på fjellet ved Hardangervidda uten mobil. Idiot.» Jeg ser ned på jenta. Hun sover. Det gikk raskt. Jeg blir liggende å høre på lydene. Det høres ut som en elg rett utenfor teltet. Eller en ulv. Herregud, finnes det ulv her? Er det mulig? Jeg har ingen anelse. Jeg kan for lite. Dette er ikke bra. «Skjerp deg, Anette. Dette er i hodet ditt. Det er garantert ingenting utenfor teltet.»

Jeg dupper av. Våkner igjen. Det høres ut som at noe skraper på teltet. Rett ved hodet mitt. Jeg prøver å skyve oss mot midten. Ikke ligge helt inntil siden. Lyden er like ved meg, kan det være et dyr? Rovdyr? Jeg hører noen bjeller i det fjerne. Langt bak vinden. Det er sauene, de kan bare komme. Lyden som skraper er på samme plass, hver gang. Jeg innser at det er teltet som skraper mot tørr mose på utsiden.

Hva er klokka? Kan jeg ligge våken til vi skal gå? Om det blir lyst klokka tre kan vi gå ned igjen. Det går bra. Hjertet mitt banker. Hva er det som feiler meg. Ro ned! Jenta sover dypt, inntil brystet mitt. Det er trangt, men hyggelig. Jeg kjeftet på meg selv for å være så pinglete. Hun blir redd om jeg er redd, jeg må være tøff. Herregud, jeg har jo kommet meg opp hit. Jeg undrer på klokken. Ingen mobil, ingen klokke. Etter en stund tar jeg frem kameraet, det har jo klokke på seg. Den er 00.30.

Hva er det for en lyd? Nei. Nei, det skjer ikke. Regn. Så klart. Og det bråker. Skikkelig. Jeg legger hånda over øret til ungen. Om hun våkner nå har vi det gående, det kan ikke skje. Hun ligger tett til brystet mitt og jeg bare ønsker at jeg kan sove til de fantastiske lydene som regnet lager. Men de er ikke fantastiske så lenge. Vinden tar et ekstra tak og regnet kommer tyngre enn jeg kunne forestille meg. Det braker, buldrer. Det høres ut som at hele Middelhavet faller over oss.

På dette tidspunktet er jeg ikke redd for ulv lenger. Eller dyr. Ingenting. Jeg er redd for været, for det er kan man ikke sloss mot. Ja, jeg skulle faktisk sloss mot ulven. Hadde sett for meg alt. Ungen skulle jeg pakke i sekken min, og den skulle jeg ha på magen. Og den rosa kjøkkenkniven skulle jeg drepe ulven med.

Jeg sovner da regnet roer seg litt.

Og jeg våkner. Litt svett. Kontrollerer situasjonen. Sjekker kameraet. 03.30. Ok, det er bedre. Tiden går. Jeg lukker øynene, men ørene er på vakt. Det buldrer. Skikkelig. Det er verre enn jeg kan huske å ha hørt. Nå kommer det en tornado, det er jeg sikker på.

Et øyeblikk er dette det eneste som kan roe pulsen: Hvis vi dør nå, så er det meningen. Det er ikke noe jeg kan gjøre.

Jeg begynner å tenke på alle jeg har pratet med. Dama på cafeen. Mannen i resepsjonen. Paret vi møtte. Ingen nevnte noe om noen storm da vi skulle sove ute i telt. De ville visst om det, ville de ikke? Jeg var oppriktig redd for oss.

Sovner.

Det blinker. Jeg kjente det og så det selv om jeg hadde øynene lukket. Jeg teller. 1001, 1002, 1003, 1004 . . Jeg holder på lenge, men ingen brak. Det betyr at det ikke skjedde nært oss, det er langt unna. Stormen drar fra oss. Jenta sover. Det er klamt, for vi ligger tett. Jeg elsker denne jenta. Trykker henne til meg. Prater litt til henne mens hun sover. Sier alt jeg mener, slik at hun kan ta det inn i drømmeland. Hun sover tungt.

Skjermbilde 2015-07-28 kl. 13.12.58

Dag 5: Jeg våkner igjen. Sjekker klokka. 07.30. Det regner masse, men det er lyst. Takk, Gud. Takk, for lyset som gjør alt så mye bedre. Jeg tenker at neste gang det roer seg, da pakker vi sammen. En liten time senere er det rolig. Jeg sniker meg ut av posen og betrakter henne. Hun sover så sabla godt! Begynner å pakke mens hun våkner til. Flaks at ytterteltet står på egen hånd, slik at jeg kan pakke alt på tørr bakke. Innertelt og alt. Det siste vi tar er ytterteltet. Det er vått, og det er iskaldt.

Vi fryser, men vi har ull innerst. Jeg har fortalt jentungen at det vi blir våte og at det kan bli kaldt, men vel nede igjen skal vi drikke kakao.

Og se, se på denne jenta! Dette humøret kunne jeg kose meg med i over to timer ned igjen. Det var klissvått, vi var gjennomvåte opp til lårene. Likevel lo vi masse, det var så godt. Etter den natta hadde vi fått eventyr for mange dager. 

juli_bilferie_19

Nede på Skinnarbu fikk vi låne dusjen på hotellet. I kjelleren. En skummel kjeller med et tomt basseng. Jenta ville ikke dusje, jeg kunne ikke klandre henne. Hun fikk på tørre klær og vi spiste frokost i restauranten. Den var like skummel med få gjester, men der var et par kjente fjes. Det eldre paret vi snakket med på veien opp satt og spiste. De har ikke sett oss, men jeg ser han på vei mot kaffen. Han ser meg.

– God morgen, ja, dere gikk ned igjen i går?

Mannen smilte og tenkte på været. Jeg forklarte at vi sov der og de fikk hakeslep. De hadde jo sett været, opplevd det fra hotellet og tenkt på oss. De var sikker på at vi dro ned igjen. Vi ble sittende og prate med disse to, lenge, mens vi spiste.

Da vi kjørte videre ble vi enige om å dra hjem. Bo hjemme i et par dager før turen skulle gå til rafting på Sjoa. Denne turen har jeg ikke bilder fra å dele, men det var også fantastisk. Vi var på familierafting ned Otta-elva. Jenta mi er steintøff. Hun elsker det selv når jeg trodde hun skulle besvime av sjokk blant ville bølger og plask. 

juli_bilferie_20

Pokker heller, vi klarer oss fint vi. Trenger ingen mann for å gi datteren min et eventyr hun aldri skal glemme! Vi er et team, jeg og henne. Ingen tvil. Og dette er oppskriften på en perfekt ferie, forresten. 14 dager med tilstedeværelse.

59 kommentarer

  1. Åh, jeg blir så himla glad av å lese dette! Datteren din er heldig som har ei som deg til mor. Så rolig og god. Jeg er 17. Min mamma kunne aldri finni på noe sånt. Hun er veldig stressa og sur mesteparten av tiden, og shopping, tlf og utseende er deg viktigste for hun.

    – vi trenger virkelig fler som deg! Du gir datteren din så mye av deg selv, og det et så viktig. Jeg er missunelig.

    1. Tusen takk, Marthe 🙂 Kanskje du bare må minne henne på det. Noen ganger blir man borte i seg selv ute å vite om det.. klem

    1. Takk, vakre deg 🙂

  2. Åh, jeg klarte ikke slutte å lese. Jeg elsker at du gjør det her! Og at du gir datteren din det her. Og hvor fantastisk fine og sterke dere er sammen. NYT det siste som er igjen av juli, og måtte august bli like magisk! Stor klem

    1. Tusen takk, Marie. Så glad jeg ble nå da! 😀 Håper du har det bra. Stor klem tilbake 🙂

  3. Christin Straum

    For en hærlig ferie! Fikk litt barndomsminner tilbake etter å ha lest dette innlegget 🙂 du er bare en fantastisk mor til den vakre jenta de ♡

    1. Så flott å lese, Christin! Takk og fortsatt god sommer til deg 🙂

  4. Hei
    Jeg har følgt både blogging snapahat ofte, og tenkt at Du kan virkelig dette med å logge av og være tilstede , men dette innlegget slår alt .. Så utrolig kult , tøft og fantastisk gjort og får en reise , det har virkelig fått meg til å tenkte om det å være tilstede.. Og ikke sitte å trykke på mobilen hele tiden .. Det som er viktigst er faktisk det som er her og nå og redd forann deg … Takk for at du gjør slike ting og dele det med oss .. Datteren din må være verdens heldigste som får oppleve slike ting , for ett eventyr å ta med seg videre .. Ønsker dere en flott dommere videre ..

    1. Takk, Cathrine 🙂 God sommer til deg og dine også 🙂

  5. Mariann

    For et fantastisk herlig blogginnlegg! Du er en fantastisk mor med en like fantastisk datter.
    Har gjort det samme selv med min datter, og det er helt spesielt. Bare oss to og naturen 🙂 Dere burde komme til Finnmark! Finnes ikke vakrere natur eller landskap. Og du må ikke lete lenge før du finner en plass å slå camp på 😀 og sist men ikke minst: midnattssola! Det er lyst her hele døgnet på sommeren 😉 ekstra trygt og godt å være på fjellet da!

    1. Det høres flott ut, Mariann. Kanskje vi reiser opp dit en dag. Det er absolutt en plass jeg kjenner for lite til 🙂 Takk 🙂

  6. Kjempeherlig blogginnlegg fylt med varme og kjærlighet <3 🙂 Høres ut som dere har hatt en kjempefin ferie hvor dere har hatt nærvær og tid med hverandre, og ikke minst flotte og uforglemmelige opplevelser og minner 🙂

    Du er ei kjempefantastisk mamma som oser av kjærlighet og omsorg til din skjønne datter 🙂

    Jeg kjenner jeg ble fylt med varme og glede av å lese innlegget ditt, for du er så nærværende i det du skriver. Føler at jeg ble med på turen 🙂

    Ønsker deg en kjempefin tirsdag 🙂

    Hilsen
    Toril

    1. Tusen takk, Toril. Det var veldig koselig å lese 🙂 Fin tirsdag til deg også 🙂

  7. Karoline S

    Blir inspirert til å gjøre det samme med mine barn på 9 og 3. Kanskje ikke like dramatisk, men uten sosiale media og annet tilbehør. Flott skrevet 🙂

    1. Takk, Karoline. Anbefaler det på det sterkeste. De kommer til å elske deg mer om mulig <3

  8. Tusen takk, Ann Sara. Jeg blir glad når lesere tar seg tid til å kommentere. Det gjør det enklere for meg å kunne vite hva dere liker å lese om. Nå er jeg tilbake på snap i alle fall 🙂 Det blir hyggelig å være tilbake i gamet igjen 🙂

  9. Tusen takk, Helene. Glad for at du lo, da klarte jeg få igjennom noe her 😉

  10. Takk, Camilla 🙂

  11. Dette var en utrolig reise å være med på! Fikk så lyst til å gjøre dette jeg også, dog har ingen barn. Tenke mens jeg leste, hvorfor var ikke jeg med? :p hørtes så gøy ut! Fikk virkelig levd meg inn i det og hører dere har hatt en fantastisk ferie, unner dere det 🙂 og denne datra di er helt utrolig skjønn, slekter på mora tenker jeg 😉 tøff du er som klarer dette alene! Masse creds til deg for det altså ! Klem ❤

    1. Takk, Lone 🙂 Ta med ei venninne og gjør det samme!

  12. Wow, du og jenta di har virkelig levd livet i ferien. Så koslig ☺

  13. Du æ et stort forbilde! Så mange andre som skulla gjort det samme. Håpe folk bli inspirert av det her innlegget:)

    1. Tusen takk, Lena 🙂

  14. Marte Helene

    Virker helt fantastisk! Og ble ekstra rørt når dere fikk oppleve naturen hvor jeg har vokst opp med som barn når mamma og pappa ofte leide hytte der oppe og noen ganger sov vi på hotellet, men ble mange turer rundt der dere har vært 🙂 nå har vi hytte på Vierli, dere kjørte forbi når dere kom fra Åmot 🙂 helt fantastisk å gå rundt der og! Du er en supermamma, og skal ta med min fremtidige unge på sånne turer selv!

    1. Jeg tror på at det er fantastisk der, var nydelig å kjøre igjennom. Takk, Marte 🙂

  15. Du er en fantastisk mor og ett godt forbilde for alle! 🙂 For en utrolig reise, ble mega inspirert til å hive meg ut på noe av det samme! Får vente til guttungen blir litt eldre :p Har ikke ord! Klem <3

    1. Tusen takk, Isabell 😀

  16. Takk! Takk for at du inspirerer meg! Så ofte 🙂 takk for at du deler med deg av livet ditt og tankene dine 🙂 jeg sitter igjen med et stort smil og glede ihjerte over at dere har hatt en så fin tur, og opplevelse.

    Jeg hadde nok ikke turt å stikke av sted til fjells sånn som du, angsten hadde tatt med i løpet av 10 min. MEN jeg fikk veldig lyst til å bare kaste all forfengelighet og dra på telttur 😀 med min familie 😉 mine unger ville ha elsket det!

    Nå er jeg gla dere er tilbake, for jeg har savnet deg her, selvom det har skjedd noe på bloggen vær dag, er det ikke heeelt det samme 😉

    Jeg er gla for dere, for turen dere har hatt og for at dere fikk gjøre noe dere hadde lyst til sammen… Det er rørende og fint 🙂

    1. Tusen takk selv, Ingalill. Synes du skal dra på telttur med familien 🙂 Uansett utfall vil du få en opplevelse 🙂

  17. Tauusen takk anette! Du er et så godt og stort forbilde for så menge, jeg blir helt bergtatt av deg og ditt pågangsmot.
    Er neimen ikke mange som hadde gjort det samme som deg, med å legge igjen telefonen å bare ta med ongen på tur oppå fjellet sånn.
    Mens jeg leste innlegget av turen så klarte jeg å se derefor meg som at en skulle sett film av dere på tv’n, du har en så fin, jordner og folkelig måte å skrive på 🙂 og ikke minst måten du klarer å komme i kontakt med andre mennesker.

    Har savnet snapa dine men var vert å vennte på når en leser her nå 😀

    1. Tusen takk, Kjell. Veldig hyggelig at du setter pris på hvordan jeg skriver. Det er noe av den beste tilbakemeldingen jeg kan få 🙂

  18. Takk. Bare TAKK. Du representerer så mye av det som vi alle burde være flinkere til. Takk for at du er ekte, og for at du deler det med oss 🙂

    1. Tusen takk selv, Ingvild 🙂

  19. Slenger meg på de andre med et TAKK! Tenk å ha slikt et pågangsmot og viljestyrke. Din datter er heldig som har deg som mamma! Lykke til på neste oppdagelsesreise! Vi heier på deg!

    1. Takk for det, Stine 🙂

  20. For et fantastisk eventyr, og vannvittig bra skrevet!

    1. Takk, Eirin 🙂

  21. Jeg har tatt meg god tid til å lese dette innlegget, jeg stoppet opp etter hvert avsnitt, jeg både smilte og lo mens jeg tenkte over hva jeg hadde lest. Så utrolig herlig tur dere må ha hatt! og jeg kan være bombesikker på at Tina har kost seg kjempe masse 🙂
    Jeg er glad jeg har vokst opp før hele den digitale alderen kom for fullt. Greit nok jeg fikk egen PC i 1999, da var jeg hele 5år, men jeg har fortsatt hatt min barndom ute i naturen, og jeg setter fortsatt pris på å legge fra meg mobil/nettbrett, og bare gå ut i naturen i noen timer.

    Takker for et utrolig deilig innlegg, og jeg er inspirert til å begynne med gåturene mine ut på fjellet igjen 🙂

    1. Tusen takk for en herlig kommentar 🙂

  22. Nydelig fortelling! Synes dere er flinke begge to, og skikkelig tøffe! Har i sommer vurdert å gjøre det samme selv med min sønn, etter å ha lest dette har jeg bestemt meg for at neste sommer skal vi ut på guttetur, jeg og sønnen min, slik som dere.
    Jeg satt på i bil gjennom Hardangervidda og ved Hardangerfjorden, herregud så nydelig natur det er!
    Du er flink å skrive, det går rett til hjertet. Takk for denne nydelige fortellingen!

    1. Tusen takk, Tor Arne 🙂 Guttungen kommer til å elske å dra på en slik tur, det er jeg sikker på!

  23. Så fantastisk flott! En tur til stor inspirasjon.

    1. Takk, Hilde 🙂

  24. Madelen

    Fantastisk lesing… Du er jammen en supermamma som lar datteren din få oppleve ekte norsk natur 🙂 Dette er hva jeg kaller sommerferie og mor-datter-tid!

    1. Takk, Madelen 🙂

  25. Så utrolig koselig, dette skal vi absolutt gjøre når sønnen min blir eldre 😀 Flott mamma du er <3

    1. Do it 🙂 Takk, Kristi 🙂

  26. For et fint innlegg å lese 🙂 Etter det jeg leste høres det ut som det absolutt var en fantastisk ferie! Jenta di er utrolig nydelig, og kjempetøff! Blir imponert, både over deg og henne! Stooor klem <3

    1. Tusen takk, Rikke 🙂

  27. Tusen takk for det, Marit 🙂 Da vet du hvordan neste tur skal være 😉

  28. Tusen takk, Silje 🙂

  29. Victoria

    Dette er det fineste, mest inspirerende innlegget jeg noensinne har lest på en blogg! Og tenk det, det var verken et innlegg med sminke, trening, kosthold, klær, mote, fancy drinker eller annet fjas. Det traff meg rett i sjela! Gjett om jeg skal få med venner på telturferie neste år i Norge. Takk for at du er du, og du oppfattes som en fantastisk mamma 🙂 Hilsen Victoria, 21 år.

    1. tingjegliker

      Tusen takk for en veldig fin tilbakemelding, Victoria. Den traff meg i hjertet 🙂 Ønsker deg en fortsatt fin sommer 🙂

  30. Nydelig innlegg om de viktige ting vi alle kanskje burde prioritere sterkere- tid og tilstedeværelse med våre barn uten forstyrrende elementer som tlf og nettbrett osv. Flott beskrevet, virkelig inspirerende. Denne turen var nok en riktig minnefabrikk- som dere kommer til å huske i lang tid! Mvh Isabel, mamma til to jente❤️

    1. tingjegliker

      Tusen takk, Isabel. Ja, det var det virkelig 🙂 Vi kommer begge to til å huske denne turen, det er ingen tvil om det!

  31. Åhhh gjett om æ skal gjøre dette sammens med jentunge, bare la ho få noen år til på baken før vi drar på langtur. Ho er 3 så det nok litt i yngste laget, en telttur i sommer det blir det =) Omså i hagen 😉

    1. tingjegliker

      Så herlig å lese, Siv 🙂 Takk 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *