Historien om Ting Jeg Liker

I dag har jeg vært hos Julianne. Jeg vet at det er mange som lurer på hva som egentlig skjedde med oss og selskapet. Det er fem år siden jeg og Julianne ble kjent med hverandre. Vi hadde ett år som var en berg- og dahlbane til felles. Vi opplevde det å være ung, starte et selskap og investere mye penger. Penger som gikk tapt i livets skole. Vi grunnla Ting Jeg Liker AS, høsten 2012. Det er mange som har ventet på at jeg skal skrive om akkurat det her, og jeg ville vel egentlig ikke skrive om det nå heller. Likevel gjør jeg det. Tiden er inne nå, tror jeg.  I 2012 videreutviklet vi noe jeg hadde hatt lyst til å skape lenge. Ett år før dette hadde jeg kjøpt domenet tingjegliker.no. Jeg hadde sittet på kontoret mitt og tenkt at jeg burde startet en nettbutikk. Med en godt lest blogg var det en lur idé, tenkte jeg. Jeg fikk ofte spørsmål av leserne mine om hva jeg brukte når det kom til alt mulig av produkter. Og det var der idéen kom inn.  Jeg vil selge ting jeg liker. Videre ville jeg ikke gå før jeg hadde nok penger til å gjøre det megabra. Sammen med Julianne klarte vi å få investorer i møter. Vi kom et hakk videre, men likevel skjedde ikke ting raskt nok. Vi endte med å få et stort forbrukslån i banken, fordi banken hadde tro på prosjektet og oss. Vi startet selskapet med i underkant av en halv million kroner og hadde møter med de aller flinkeste i byen. Det tok tid og det var seriøse greier. Jeg vil blant disse ordene gi all min kred til Anti AS, som så oss, potensialet med selskapet, og jobbet med nettbutikken vår i lang tid. Det var en tung programvare som skulle utvikles. Vi fikk partnere som Grimm AS, Samsung, Undorn, Børre Olsen med So-B, norske energibarer fra Live Arctic, som var i ferd med å lanseres på samme tid. Vi hadde litt av alt, men det var også det beste av alt. Mye norsk design og mye som kun kunne fåes på Internett via oss. For å promotere oss selv lagde vi flere tullevideoer, som den dere ser over. Vi hadde det moro, var gærne og skulle sjokkere. Merkevaren, nettsiden, tingjegliker, skulle forbindes med våre ansikt. Vi skulle være ansiktene utad. Men mye tull, humor og lek, hadde vi skreddersydd det beste når det kom til invitasjoner, nettside, visittkort. Alt var strøkent og lekkert, men lekent. Og tenk, vi gjorde dette mens vi fremdeles studerte journalistikk sammen på skolen. Det er veldig rart å tenke på alt jeg tok over meg på kort tid. Jeg jobbet på meg en prolaps i ryggen etter mye stress og aldeles umenneskelig lite søvn. Den siste natten hadde jeg to timer, uten problem. Prosjektet var et så stort adrenalin at jeg ikke klarte å gjøre annet enn å jobbe. Det skulle være perfekt.  3. januar 2013 kom den store dagen. Jeg løp opp og ned, frem og tilbake. Fikset pressevegg, hentet, kjørte, tok telefoner. Om og om igjen. Hjemme i leiligheten min satt Julianne og en venn av meg og jobbet på spreng med å legge inn produktene til lanseringen. Siden vår ble ferdig mye senere enn hva som var planlagt og vi ble sittende å ta igjen mye vi skulle gjort tidligere. De jobbet på spreng med siden, jeg jobber på spreng med festen. Vi hadde kjøpt flybilletter til en artist i Sverige. Hun ringte og sa hun var syk samme dag som festen skulle stå. Vi hadde også betalt flybillettene til en dansk saxofonist som skulle stille opp, han hadde skadet foten og kom heller ikke. Det var noe voldsomt med kaos opp i alt annet, men vi klarte å skjule det. Jeg husker at jeg løp innom leiligheten rett før jeg skulle til Jon Lundemoen, som sto for stylingen min. Julianne og de andre menneskene hjemme var opptatt med siden mens jeg skulle hente noe i en skuff. Da jeg bøyde meg ned kom jeg meg ikke opp igjen, det var prolapsen. Men jeg måtte opp igjen, det var få timer til det skulle starte. Tabeletter som skulle lindre smerten gikk lodrett ned, jeg måtte stå i det. Mens jeg satt i sminken fikk jeg beskjed om at den danske DJ-mannen som jeg hadde booket, ikke kunne komme likevel. Dette tre timer før start. Jeg holdt på å gå fra forstanden på dette tidspunktet. Og fremdeles den dag i dag, så er jeg sjokkert over mangelen på profesjonalitet hos disse folkene.  Og hva skjedde? Jo, jeg dreit i artisten og jeg fikk en ny saxofonist. Han sto ute ved flammene og spilte vakker musikk ved dørvakten mens gjestene ankom. Ny DJ klarte jeg også å skaffe meg på kort tid. Inne hadde de beste kokker laget tygg og koltbord som gjorde susen. Rød løper, folk i garderoben, god musikk og godt selskap. Jeg og Julianne måtte stå i gangen å ta imot gjestene. Det vi hadde glemt, var at absolutt alle kom for å feire oss. Oss. Vi måtte hilse på så mange mennesker og motta vakre blomster og en million klemmer. Det var så klart fantastisk, men vi ble sliten.   Vi startet det hele med en forykende kortfilm hvor vi endte opp naken på skjermen iført små hjerter på våre edle plasser. Hele den korte filmen handlet om at vi hadde det moro. Det var fuck janteloven, lev livet og ha det moro. Det skulle være den røde tråden pakket inn i eksklusivt design og det hele skulle se sabla profesjonelt ut. Presentasjonen vår ble dog ikke slik jeg hadde tenkt. Vi hadde ikke hatt siden klar i tide, derfor kunne vi ikke presentere den med stålkontroll. Det ble litt fabling og rot mens vi snakket fra scenen. Jeg kan ennå kjenne hetetoktene når jeg tenker på det øyeblikket. 250 mennesker ser opp på oss, jeg får ikke alt ut slik jeg ønsker. Etter kort tid har de fleste gjestene glemt det, mens resten aldri skjønte at noe gikk galt der oppe. Sigrid Bonde Tusvik holdte et supert show der hun spilte karakter Ninette Karlsen, som på et vis er bygget fra en parodi hun gjorde av meg til å starte med. Hun hadde gjort forarbeidet med å sette seg inn i vennegjengen min fra Trondheim, og kunne navnet på alle mine beste venninner. Mine venner som også satt i salen. De synes jo dette var megagøy! Etter henne hadde vi enda en fantastisk komiker som fikk salen til å le så det jomet etter.  Onda hadde aldri hatt gjester til så sent som denne natten. Det var en evig fest med fantastiske folk. Alkohol var sponset og vi kunne gjøre gjestene våre mette og glade. Vi hadde familie og venner som hadde reist langt for å bli med på denne begivenheten. Jeg var overveldet og alt gikk veldig raskt. Dagen derpå kom jeg meg ikke opp av senga. Ryggen min var ødelagt og jeg var utmattet. Jeg hadde kanskje vært det lenge, men kroppen lot det ikke gå inn før festen var over. Da kom det. Etter fest, moro, presentasjonsangst og det å rope høyest av alle, kom jobbingen. Jeg fikk et par dager hjemme før jeg gikk i lære hos Erlik Oslo. På samme tid startet jeg et stort veddemål mot Vålerenga Is-hockey og fikk blest over alt i medier. Det tok tid og jeg glemte meg selv litt. Jeg begynte å jobbe i TV 8 også, i tillegg til at jeg reiste til England og skrev en sak for erlik Oslo om MMA. Og ja, jeg hadde fremdeles noen eksamener som skulle komme. Vi jobbet videre med å få PR og trafikk til siden vår. Det fikk fremover. Ved påsketider valgte Julianne å gå ut av selskapet.  Dette ble en tung tid for oss begge. For meg som så inderlig ønsket at vi skulle kjøre på videre, og for henne som skjønte at dette ikke var det hun ville gjøre. Etter en lang prosess fikk jeg kjøpt henne ut og satt med et stort lass alene. Å miste en så nær partner var skummelt. Jeg synes det var vanskelig å ta nye mennesker inn, og jeg var utslitt av hele prosessen. Jeg endte med å stoppe salget og sette alt på vent.  (La også med et bilde fra Bingo Bingo på TV2, med Synne Bolstad og Jorun Stiansen. Det var himmel og helvete i 2011. Nede til venstre, fra TV8. Deretter Tigerstaden med Mari Haugerseen, Linni Meister og Carina Dahl, som gikk på TV2 Bliss.) På samme tid ble jeg med i Tigerstaden Sesong 2. Jeg hadde en reise til USA, før eksamen. Vi hadde innspillinger på kryss og tvers av alt sammen. Jeg klarte å holde blogg, foto, programlederjobb, realityinnspilling og eksamener i sjakk. På kunnskapseksamen hadde vi en uke på oss, jeg startet ikke før kvelden før. Hadde ikke skjønt hva jeg skulle velge før jeg plutselig slo til meg litt research. Dagen eksamenen skulle leverer sto jeg opp 06.00. Jeg hadde fem timer til innlevering og ble sittende i fire timer før jeg måtte løpe.  Jeg var sikker på at jeg skulle klare å bestå med smal margin. Jeg fikk A. Målløs. Det er jeg egentlig fremdeles, men jeg beviste noe for meg selv den dagen. Jeg kan hvis jeg vil. Og en ting til, jeg jobber best under press. Sommeren kom og jeg stilte på coveret for FHM. Vi gjorde også masse pressejobber for Tigerstaden, slik man må. Jeg hoppet fra det ene til det andre uten problem. Jeg opererte brystene for endte gang etter komplikasjoner og hadde et angstanfall som kom på fremsiden av Dagbladet. Det var ikke så moro lenger akkurat da. Så begynte jeg å gå til psykolog, før premieren av serien. Det ble bedre, jeg ble sterkere. Men jeg var kjempesliten.  Jeg og Julianne snakket ikke sammen på en stund, men vi var aldri uvenner. Det gjorde bare så vondt. Det stikker fremdeles når folk tar det opp og det er vanskelig å tenke på hvor bra det startet, alt sammen. At jeg ikke klarte å kjøre skuta til topps, er fremdeles hardt å erkjenne.   Redningen min var å lande. Det brukte jeg lang tid på, men boksingen frelste meg på sett og vis. Jeg startet å bokse på Novus Academy i Lørenskog. På få dager valgte jeg å pakke tingene og flytte ut dit. For å komme meg litt ut av byen og for å være en plass hvor datteren min kunne leke trygt ute. Jeg slettet Facebook og bestemte meg for å finne litt ro. Hele 2014 ble landingen min. Fokuset ble på blogg og andre, litt tryggere prosjekter. Tiden har gått til å skrive bedre og jeg har tatt mange flere fotooppdrag på baby, bryllup og familier. Ting som ikke har med medier å gjøre.    Men det du hva? Jeg hadde gjort det igjen, alt sammen. Jeg skulle ønske jeg kunne det også, men gjerne med de erfaringene jeg har fått. Jeg har gjort mye spennende, det er bare trist at jeg ikke alltid har skjønt det mens det har stått på. Nå i dag kan jeg smile bredt til et år med fantastiske erfaringer på godt og vondt. Men så er vi her igjen. Endelig. Jeg driver selskapet mitt på en annen måte, og har flere tanker rundt fremtiden. Når du klikker deg inn på Tingjegliker.no kommer du til denne bloggen, for øyeblikket. Det er noen endringer som skal komme, men akkurat nå gjør jeg ting jeg liker. Alle prosjektene og det jeg gjør, dokumenteres under Snapchat-kontoen ved samme navn. Dermed kommer det alltid til å handle om mine prosjekter, og de kan bestå av alt mellom himmel og jord. Tiden vil vise.  Det beste er at jeg og Julianne har funnet vår måte å jobbe sammen på igjen, uten at vi er har forretninger blandet på den måten. Min humor sammen med Julianne sin kommer alltid til å være unik. Vi er forskjellige, vi har kontraster, men det er kun til det gode. Vi har likevel den fine linjen vi begge står på, selv om livet utenom er på hver vår side av den.  Man kan si mye om hvorfor man ønsker å være med et annet menneske, men jeg kan si en ting: Jeg prioriterer de venninnene som gir meg en god følelse. De jeg ler med og de jeg føler meg vel med. Julianne, for eksempel, er en av dem. Vi sees aldeles ikke hver dag, men så er det noe familiært mellom likevel, etter alt vi har vært igjennom.   Du kan lese alt fra Julianne sin side, på bloggen hennes her. Og hvis du vil se bilder fra den store festen, så ligger de fremdeles på den gamle Facebooksiden til Tingjegliker.no. Jeg har ikke funnet ut hva jeg skal gjøre med den ennå. Ta vare på de beste vennene dine, sørg for at du etterlater et smil på deres munn. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *