Det skal komme fra hjertet

Onsdag 30.oktober // Det startet med en misforståelse Jeg sendte et bilde til Sophie Elise av oss og nevnte at hun kom i den neste episoden av Tigerstaden. Jeg visste på nåværende tidspunkt ikke at hun hadde postet dette innlegget. I innlegget skriver hun at hun synes det var rart å høre meg snakke ned om hennes cover-bilde for FHM. Jeg forsikret henne med en gang om at det ikke handlet om henne, men posituren på bildet. Dette var Sophie inneforstått med og vi smilte til hverandre. Jeg merket derimot at det innlegget ga meg trafikk med kommentarer som ikke hang på greip. Dette er kommentarer jeg aldri mottar til daglig i min blogg. Tidligere har jeg startet en blogg MOT MOBBING (FB-siden til Mot Mobbing finner du her) hvor jeg lot andre dele sine historier igjennom min trafikk. Jeg synes nettmobbing er noe av det verste vi kan oppleve i den nye verdenen vi lever i, og jeg skulle faktisk ha gjort alt for å unngå at noen trengte å oppleve det. Idéen starter. Hvor lite er det som skal til for at mennesker bak en IP-adresse skriver usaklige ting til mennesker i sosiale medier? Jeg gravde frem et gammelt bilde av meg og sendte det til Sophie. «Se her, jeg har gjort det samme. Jeg har derfor ikke noe jeg skulle sagt». Vi lo over at jeg har vært harry. Noe jeg aldri har nektet for. Jeg har heller ikke skjønt at det er et negativt ladet ord, men mer som et guttenavn. Det neste som skjer er at Sophie, med min tillatelse, fremprovoserer nettmobbing. Hun får legge ut mitt bilde og ‘disse’ meg litt. På dette tidspunktet har Nettavisen allerede fått det med seg og skriver en sak. Jeg sitter i en forelesning og gir ‘ingen kommentar’ over en sms. Kommentarene tar av. Min blogg har naturligvis litt eldre lesere, og jeg merker raskt at dette hovedsaklig kommer fra linken mellom våre blogger. Fordi jeg er eldre og fordi leserne har vokst med meg. Min blogg igjennom sju år opplever mer negativ ladning enn noensinne. Vi har skjønt at dette trekker oppmerksomhet og kommer frem til at dette virkelig kan få fokus på nettmobbing. Jeg svarer med et innlegg som får begeret til å renne over at negative ord, stygge sammenligninger og forferdelige påstander.   Torsdag 31.oktober // God Kveld Norge slenger seg på Blant trening og gjøremål som ikke har noe med dette å gjøre, mottar jeg tonnevis med mail, meldinger på Facebook, sms og anrop. Blant anropene har God Kveld Norge ringt. God Kveld Norge ønsker å gjøre en sak på dette. Jeg kjenner meg små-sjokkert over at dette er underholdende for lille Norge og føler litt på angsten for å ‘lyve’ for alle. På kvelden kommer God Kveld Norge hjem til min venninne mi for å intervjue meg. Sophie blir intervjuet av en utegående reporter i London, der hun befinner seg på shoppingtur. Vi skjønner jo at dette er svært interessant og holder tunga rett i munnen.   Fredag 1.november // Dagbladet vil også med Jeg får en telefon mellom mange andre samtaler. På dette tidspunktet har jeg satt meg inn i en bil hvor en venn skal kjøre meg til et møte. Jeg utveksler ikke annet enn ‘hade’ når jeg går ut av bilen fordi samtalene overlapper hverandre. Det er venner som vil spørre om det går bra med meg, og det er Dagbladet. Vi prøver å holde det saklig til medier fordi om oppmerksomheten øker. Jeg står på mitt ved at jeg ikke vil si unnskyld for meningen min om et bilde. Ergo, jeg slapp å lyve. Saken ender opp slik.   Lørdag 2.november // Passer på hverandre Av alle kommentarene som drysser ned på bloggene får jeg vondt av denne jenta også. Jeg ringer til Sophie Elise på dagtid. Samtalen lyder noe som: Anette: Herreminn, går det bra deg? De er så slemme! Sophie: Ja, det går bra. Sånn er det 365 dager i året på bloggen min. Går det bra med deg? Du blir ikke lei deg? Anette: Neida, det går bra, men shitt, nå har det tatt litt av. Jeg kan ikke lese mer på kommentarene, jeg bare godtar dem slik at de synes. Vi blir enige om å dra på når vi først er i gang. Så lenge vi er sammen om det kan vi klare mer storm. Vi diskuterer hva vi kan gjøre. Jeg nevner å lage en parodi, det har jeg alltid hatt lyst til, men så er jeg usikker på om det er greit for Sophie. Hun blir engasjert og ber meg gjøre det. Hun forklarer meg hvordan jeg må sørge for å være skikkelig ‘duckface’ og dra på som bare det. Jeg poster parodien på kvelden. Fra venner og bekjente på Facebook opplever jeg mye latter. Kanskje mest fordi som kjenner meg synes det er moro å se meg slik. Jeg merker litt til trykket på kommentarene allerede, men det tar først av når Sophie poster oppfølgeren på dette innlegget.   Søndag 3.november // søvnløs Denne dagen tar det helt av. Jeg vet jeg ikke må lese, jeg må ikke bry meg. Jeg poster et annet innlegg som ikke har noe med dette å gjøre. Mer for mine egne lesere som ikke har interesse av dramaet. I kveldningen kommer jeg i fare for å lese noen kommentarer. Jeg kjenner det er ubehagelig. Så stygge mennesker er på nett. Jeg tenker en del over posisjonen jeg har satt meg selv i. Jeg har stukket meg selv frem som en mobber, som er mot mine prinsipper. Dette er oppfatningen til de fleste. Jeg regnet ut at 1/5 av de som kommenterer støtter meg, resten er i mot. De hater det. Noen voksne lesere skriver saklig, at det var unødvendig. De yngre folka slenger bare dritt. Jeg skriver en sms til Sophie: – Jeg kom i fare for å lese noen kommentarer. *Sjokkert ansikt-smiley* – Nei! Du må ikke lese. Det gjør jeg aldri! Drit i dem. Jeg la meg 21.00, men sovnet ikke før 02.00 på natta. Da klokka var midnatt fikk jeg se statistikken. Er det mulig? Dette er det som engasjerer folk. Å ha negative meninger. Rekorden på lesertallet mitt var for to år siden da jeg var programleder i Bingo Bingo på TV2. Da hadde 16.000 mennesker rotet seg inn en dag etter at noen lagde en fan-page av meg på en utenlandsk nettside. Natten ble lang. Jeg måtte planlegge. Jeg tenkte på planen til meg og Sophie og var supergira på at alt skulle gå i boks. Jeg sjekket YouTube-videoen. 20.000 visninger på ett døgn. Det var helt utrolig. Litt skummelt, med tanke på alle tomlene som pekte ned på videoen i forhold til de som pekte opp.   Mandag 4.november // planleggingen av videoen Jeg har et møte med venn som kan å lage film. Vi planlegger hvordan denne filmsnutten må være ærlig, oppriktig og seriøs. Vi snakker om nettmobbing og hvordan dette kan nå ut til de riktige menneskene. De som mobber på nett har jo akkurat stukket seg frem. Det sørget vi for. Vi fremprovoserte nettmobbing for å samle mobbere i tillegg til at oppmerksomheten havnet i medie-Norge. Jeg ber om unnskyldning for å ha måtte skjule sannheten for å skape dette prosjektet. Det tyngste i denne prosessen har vært å se hvordan mine venner og mine faste lesere tar meg i forsvar for å være god mot meg. På samme tid som de fleste gjorde det, så var det mange av mine egne lesere som var med på å omtale Sophie på grunn av utseende. Jeg har et ønske om at de som faktisk gjorde dette skriver en unnskyldning til henne.   Søndag 10.november // siste rop om oppmerksomhet Sophie Marie ringer meg på ettermiddagen. Vi snakker om hvordan vi skal putte ut kveldens innlegg. Vi vet at de fleste kommer til å skjønne at noe skjer, men det har ikke noe å si. Nå skal vi bare gi et lite dytt med et siste innlegg før vi møtes. I mitt siste innlegg er jeg rustet for dårlige kommentarer og skummer meg igjennom mens jeg godtar all dritten jeg får servert. Kjære nettmobber // denne er til deg For dette er det jeg mener. Vi trenger ikke kle oss likt. Vi trenger ikke ha like meninger. Vi trenger ikke å synes at andre er pene hvis vi ikke gjør det og vi trenger heller ikke være enig i alt. Men vi skal ikke gi kommentarer som er negativt ladet. Vi kan skrive en oppriktig mening om den kommer fra hjertet, om den har noe for seg. Vi skal ikke skrive at noen er stygge, har dårlig smak, er dumme, er teite, er feite. Ikke når for eksempel en jente som Sophie er snill i hjertet sitt. Hun ler og hun sier ting mange ler av. Hun elsker familien sin og hun vil ikke noen mennesker vondt. Så vil hun skille seg ut, og det er bra. Det hadde vært kjedelig om vi alle gikk i grått. La oss gi oppmerksomhet til dem vi liker. Vi kan rose og skrive fine ord, så kan vi holde det som er slemt for oss selv. Sitt ikke der hjemme og rakk ned på andre du ikke kjenner. Om vi som bretter oss ut på nettet har gjort noe galt, så er det våre venner og vår familie sin jobb og fortelle oss det. Ikke du som leser. Og for all del, gjør dette: Hvis du møter et menneske du ikke liker, finn allikevel minst én ting som er bra med denne personen, så kan du fokusere på den tingen.   Hva om du måtte leve med et selvmord på samvittigheten? Under har jeg lagt ved noen linker. Det finnes eksempler på mennesker som har tatt sitt liv på grunn av at de er hengt ut på nett. Tenk om nettopp den jenta/gutten du skrev til endte sitt eget liv? Mennesker kan utrstråle at de har selvtillit. At de er sterke. At de tåler alt. Sannheten kan være noe helt annet. Bak en blogg, en profil, en ip-adresse, kan det sitte et lite menneske som gruer seg til å gå ut. Bak sminke, klær og fasade kan det sitte noen som trenger en klem. Dette er så utrolig viktig å få frem. Tenk om nettopp det mennesket som du skrev noe stygt til, tok livet sitt. Se det for deg. Dette gjelder ikke bare på Internett, men i hverdagen. Tenk om noen du har vært stygg mot, er borte i morgen. Se det for deg. Hvordan kjennes det ut? Vill du ikke følt deg dårlig for å ha etterlatt de negative sporene som det siste du sa til vedkommende? En liten sammenligning. Dette har ikke noe med noen jeg har vært direkte slem mot, men jeg kjenner fremdeles på det. Jeg hadde en kompis i Bodø som ringte meg for siste gang. Jeg satt i lastebilen med min bror og min farfar. Vi hadde akkurat kommet over grensen fra Sverige og skulle endelig få dusje og spise før vi tok kvelden. Kompisen min var full, jeg var sliten. Han tullet og spurte når vi skulle elske sammen. Jeg ble bare irritert og kjeftet på han for å gå over streken og orket ikke prate. Det var siste gang jeg snakket med han før han døde av en overdose. Jeg skulle ønsket at jeg sa noe fint, og at situasjonen var litt annerledes. Dette bruker jeg ofte i hverdagen om jeg har tatt meg selv for å si noe stygt i sinne til noen.    Kommer ikke igjennom filteret Mens jeg skriver dette innlegget, akkurat nå, mottar jeg noe av det verste jeg har fått i kommentarfeltet. Denne kommentaren omhandler påstander/uttalelser om min mamma. Som flere vet døde hun da jeg var sju år, noe jeg ikke vil gå inn på. Jeg godkjenner ikke kommentarer som går så langt, men jeg kan bemerke at dette er langt over hva som er aksebtabelt og jeg kommer til å finne ut hvem som har skrevet den. Ikke glem at alle nettverk har IP-adresser. Det er ikke umulig å finne ut hvem som trykker på tastene.   Saker som dette gjør at jeg engasjerer meg i dette: For ett år siden tok femten år gamle Amanda Todd livet sitt på grunn av mobbing. For en måned siden tok Rebecca på 12 år livet sitt. Gutter som mobbes på Facebook. At Instragram blir brukt til å lage hat-profiler av andre. Og at Norge topper listene på nettmobbing, er flaut og unødvendig. Og det er en grunn til at Linnea for eksempel måtte ha hjelp til godkjenning av kommentarer, At vakre, unge Voe tidligere valgte å legge ned noe hun elsket å gjøre, på grunn av negative ord. Og det er en grunn til at Kristina Andersen skriver innlegg som dette, og at Caroline Berg må ta opp noe så ubehaglig som dette på grunn av rykter som oppstår av negative kommentarer. Det blir gjort mange tiltak mot mobbing, men det blir aldri nok. Ved å gjøre dette har vi selv hengt oss ut som nettmobbere for å tiltrekke oss oppmerksomheten til andre. Jeg har faktisk sovet dårlig og jeg har syntes det har vært ubehagelig, men jeg har hele tiden visst at jeg måtte holde ut til i kveld, for i dag kunne vi møtes og lage denne videoen.   Jeg fikk oppmerksomheten din // ved å være litt slem Nå håper jeg at det har vært til noen nytte, for når vi først har en talerstol kan vi bruke den til noe positivt. Om du sier noe fint til noen etter å ha lest dette, har jeg oppnådd noe. Jeg håper og ønsker at alle som leser dette innlegget deler videoen over og oppfordrer til å dele den videre. Anette

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *