Å være streng mot seg selv.. å zoome ut..

Jeg har funnet ut noe som fungerer rimelig bra, når man skal se på en situasjon hvor man tar seg selv i forsvar og mener man er den eneste i verden som har rett der og da-
Jeg har i allefall hatt noen slike tilfeller. Det kan vel helst oppstå i en krangel. Som man muligens kan avslutte mye raskere enn man tror. Om man bare slutter å være så forbanna selvsentrert og egoistisk. 
Etter jeg leste en bok som heter «opptur» (jeg anbefaler den for alle, den er himmelsk), så fikk jeg så mange pekepinner på livet og hverdagen, som gjør ting enklere. Når jeg havner i en uant ekkel situasjon jeg jeg selv blåser meg opp (illustrert på bildet), så zoomer jeg ut. Jeg ser på situasjonen på utsiden, også ser jeg meg selv med noen andre øyne (vet ikke hvem sine, i fantasien har man kanskje et ekstra par.. ). Når jeg gjør det kan jeg til tider se hvor barnslig og egoistisk jeg selv kan være. En stor drittunge (jeg liker ikke det ordet) som sitter og furter og vil ha viljen sin.
Og når jeg ser det. Og bytter plass. Lar meg tenke at den andre parten opptrer i min rolle som meg. Da hadde jeg bare syntes den personen var helt utrolig latterlig. 
Nå som jeg har lært meg denne egenskapen, gjelder det bare å huske å bruke den. Vi lever jo bare en gang. Og hvem vil vel kaste bort den tiden på å furte? Ikke jeg. Vil være glad og smile hele tiden jeg. Så dette er et ekstremt godt verktøy 😉
Det er jo der selvdisiplin kommer inn. Det er så vanskelig. Vi har så lett for å dømme andre og snakke nedlatende om andre. Også er det så vanskelig å se på oss selv. Og innrømme at vi selv gjør noe dumt. At vi selv oppfører oss idiotisk. 
Men fy farsken som vi vinner på det, om vi klarer å ta oss selv i nakken når vi har gjort noe teit. Å stille opp for seg selv, legge seg langflat og si: «Jeg var en komplett idiot som bare tenkte på meg selv, unnskyld».
Ja, det er vanskelig, men det føles så rent. Man får ren samvittighet. 
Jeg bare satt å tenkte på dette, og tenkte det var en fin ting å dele å skrive om. For å zoome ut en gang i blandt. Det føles bare bra, og vi har godt av det. 
Det er kanskje viktigst når vi sitter for oss selv og tenker at livet er urettferdig. Da kan man zoome ut å se på alt man egentlig har som man tar for gitt å ikke tenker over. Og tenke «takk» for det man har. Istedenfor å furte over småting, og ting man ikke har. For kanskje vi egentlig alle sammen er litt bortsjemt?
Samtidlig vil jeg bare vise to kommentarer jeg hadde fått idag, begge kommer fra en som kaller seg Eirik.
Dette er fra innlegget om å leve i nuet: 
hvorfor er det bare kvinner som svarer her som gråter? det var velskrevet, men jeg er mann og jeg kan ikke sette meg inn i samme innstinkt.
På dette vil jeg svare; Jeg føler litt poesi over hele den setningen. Vet ikke hvorfor. Jeg vil besvare dette med jeg er enig i at flest kvinner er sårbare og ser mer dybden i ting. Men jeg tror også menn gjør det. Men mange tørr ikke innrømme det, eller snakke høyt om det. 
Også tror jeg menn har litt enklere for å gi faen og drite i å tenke så dypt. Heldige er de som til tider klarer det. Men vi har sikker alle litt godt av det også.
Kommentar nr 2 ifra Eirik, dette er på et motivasjonsinnlegg;
du virker som satan selv i din enkelthelthet og simple tilnærmelse til verden. du er nok kanskje bare hakket for positiv for meg, men du har noen verdier som ikke henger på greip. det virker som at livet ditt bare dreier seg om helse og barn. da er du vel kanskje bare en kvinne. men naiv som pokker.
På dette vil jeg svare:
Poesi i dette også? det syns jeg.. 
Ja, kanskje jeg er litt naiv til tider. Men kanskje jeg liker det? Jeg vil kanskje ikke kalle det så naiv, når jeg for oftest tenker litt dypere bak handlinger. Kanskje jeg heller vil kalle meg optimistisk? Det har jeg alltid vært. Jeg liker tenke løsninger før problemene oppstår?
Helse og barn. Vel, det er ikke det livet mitt dreier seg om i enkelhet. Helse er noe som kommer til å existere resten av mitt liv. Og jeg liker å holde meg i god form og passe på helsa mi. Helsa mi har jo også noe å bety for mitt barn. Jeg vil være i stand til å være sprek når hun blir større og vil ha meg med på ting. Da vil ikke jeg sitte i en sofa og råtne. 
Barn.. Vel, jeg har fått et barn for litt over 9 uker siden. Det er ikke til å unngå at livet mitt handler om det da. Og det henger veldig på greip for meg 🙂 Jeg elsker det. Og om jeg elsker det så er jeg vel bare veldig veldig heldig som får lov til å oppleve dette?
Det er ikke alle som er så heldige. Jeg er takknemmlig.
Men livet mitt handler også om kjæresten min, om vennene mine, om familien min. Om en fest i ny og ne, om å ha det morro. Om å pynte meg og føle meg vel, om å slappe av å se film, om å danse, om å gjøre karriere, og om å fotografere. 
Men kanskje bloggen min ikke dreier seg om alt dette. Men bloggen min, er ikke livet mitt 😉 Alikevel om jeg deler de delene av det som jeg selv ønsker. Og ikke minst tankene mine 🙂 
Satan er jeg ikke forresten, kanskje jeg bare ligner litt?
Vet ikke om jeg får til å svare på dette annerledes. Men dette svaret føltes riktig ut for meg. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *